Da laksesmolten dro til sjøs

Neptun settefisk AS: Det er mot slutten av august 2008 at miljøkoordinatoren i Nord-Trøndelag, Nils Roger Duna, får en anonym melding om at opp mot 120 000 laksesmolt skal ha rømt fra et oppdrettsanlegg i Røyklibotn i Namsos kommune.

Av Politiadvokat Tove P. Røddesnes, Nord-Trøndelag Politidistrikt

Settefiskanlegget i Røyklibotn eies og drives av Neptun settefisk AS, som også driver et tilsvarende anlegg i Survika. Nils Roger Duna tar kontakt med Fiskeridirektoratet for å høre om de har fått melding om rømming, men det avkrefter de. Tore Wiik fra Fiskeridirektoratet og politioverbetjent Roger Skjærvik fra Namsos politistasjon rykker ut til settefiskanlegget allerede dagen etter. Når de kommer til stedet blir de møtt av styrelederen i Neptun Settefisk, og han forklarer at rømmingen skal ha skjedd 14 dager tidligere, altså natt til 15. august. Videre etterforskning viser at Neptun settefisk har satt opp et nytt kar på anlegget, og de har fylt dette med 120 000 smolt i løpet av torsdag 14. august. Dette er et landbasert anlegg, og karet ligger ca. 70 meter fra sjøen. I løpet av kvelden oppdages det ei revne i karet, og Neptun settefisk tar kontakt med leverandøren, som sender to personer for å se på saken. Det blir besluttet at reparasjoner kan vente, men leverandøren anbefaler at man flytter smolten ut av karet. Dette blir ikke gjort. I løpet av natten revner karet og 120 000 smolt rømmer. Mye fisk skal ha ligget i skråningen ned mot sjøen, men en del fisk har funnet veien til sjøen. Neptun settefisk vurderte det slik at smolten ikke hadde funnet veien til sjøen. De satte ut et garn, men fikk ingen fisk i dette garnet. Da politiet og Fiskeridirektoratet var på stedet 14 dager senere satte de ut garn som lå natten over. Dette inneholdt i alt 25 laksesmolt som alle var mellom 40 og 60 gram og det ble i tillegg observert ytterligere laksesmolt i nærområdet rundt kaia.

Under etterforskningen ble det foretatt undersøkelser av karet som brast. Dette er et kar som er 12 meter i diameter og er 3 meter dypt. Det var ikke montert O2-alarm på karet og det var verken dobbel sikring rundt karet eller dobbel sikring av avløp. Avløpsrør ledet heller ikke mot rensestasjon. Etter at rømmingen ble oppdaget om morgenen den 15. august, blir fisken som ligger i karet og på land plukket opp, og den blir dumpet i en fjøskjeller. Det ble ikke ført noe avvik i forbindelse med hendelsen.

Etterforskningen i saken fortsetter utover høsten 2008, og den siste dagen i september 2008 får politiet i Namsos en melding fra grunneieren i området om at to vann på Otterøya i Namsos var senket så mye at det begynte å gå jordras. Neptun settefisk hadde konsesjon for å tappe disse to vannene, og det ble dannet en mistanke om at det var tappet for mye vann fra vannene. Politiet i Namsos ved politibetjent Jon Christian Johansen rykker ut samme dag og finner at vannstanden i både Nordskagvatnet og Heimvatnet er veldig lav. Enkelte steder er høyden på «bruddkanten» hele to meter. Flere steder har den tidligere bunnen sklidd ut og det har gått ras. Disse rasene er tydelig ferske og grunneieren kan bekrefte at de ikke var der for to uker siden. Grunneieren reagerer også på vannføringen i bekken som går fra Heimvatnet. Neptun settefisk er ansvarlig for at minstevannføringen skal være minst 30 l/s, men ved befaring er det knapt vann som går i bekken. I samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) finner man også et tredje vann, Svarttjønna, hvor Neptun settefisk skal ha tappet vannet til under laveste regulerte vannstand. Det viser seg i etterforskningen at NVE har gitt en midlertidig tillatelse til å tappe vannet mer enn LRV (lavest regulerte vannstand) fordi Neptun settefisk ga inntrykk av at smolt ville dø dersom man ikke fikk ytterligere tilgang på ferskvann. Til tross for at det ble gitt slik midlertidig tillatelse på både Nordskagvantet og Heimvatnet 19. september 2008, ble vannet tappet også under den lavest regulerte vannstanden etter den midlertidige tillatelsen.

NVE har gitt Neptun settefisk konsesjon til å tappe flere forskjellige vann for å få ferskvann til sine to anlegg. I konsesjonen står det at Neptun settefisk har lov til å tappe vann til det antall smolt som står i Fiskeridirektoratets konsesjon. For anlegget i Røyklibotn var konsesjonen på 400 000 smolt, mens den var på 1 million smolt i Survika. Etterforskningen viser imidlertid at Neptun settefisk har hatt mye mer smolt i anlegget sitt enn det som står i konsesjonen. I løpet av 2008 var det 1,4 million smolt i Røyklibotn, mens det var 1,3 millioner i Survika. Dette innebar et større behov for ferskvann enn det som sto i konsesjonen til NVE.

Etterforskningen videre besto av vitneavhør av alle ansatte samt styrelederen i Neptun settefisk. Leverandøren av karet ble også avhørt, samt de to personene som skulle reparere karet 14. august. Videre ble det innehentet nødvendig dokumentasjon fra Neptun settefisk. De satte seg ikke til motverge under etterforskningen og bidro med informasjon og kunnskap.

Saken havnet så på mitt bord. Før påtaleavgjørelsen ble det gjennomført flere møter med førstestatsadvokaten i Trøndelag (Bjørn K. Soknes), NVE og Fiskeridirektoratet. Til slutt ble det sendt forslag om forelegg til Trøndelag statsadvokatembeter og forslaget ble tilrådd. Foreleggets størrelse var på 2 millioner kroner samt at det ble satt en inndragning i henhold til straffeloven § 34 på 6 millioner kroner. Foreleggets størrelse ble basert på de inntektene Neptun settefisk skal ha fått ved å ha en overproduksjon i forhold til vannmengden de tok ut utover konsesjon. Det var fremsatt et erstatningskrav fra grunneier på 28 millioner kroner, men det ble besluttet at dette var for omfattende til at man tok det med i forelegget. Det ble i tillegg skrevet forelegg på styreleder i Neptun settefisk pålydende 100 000 kroner og et til daglig leder på anlegget på Røyklibotn på 25 000 kroner.

Etter at foreleggene ble sendt ut, ble jeg kontaktet av Neptun settefisk sin advokat og vi avtalte et møte. Møtet var produktivt og advokaten la frem beregninger som PricewaterhouseCoopers hadde gjennomført i forhold til inndragningen. De hadde forskjellige modeller for inndragningsbeløpet hvor det laveste beløpet lå på rundt 300 000 kroner, mens det høyeste lå på rundt 1,5 million kroner. Det ble gjennomført møter mellom meg, statsadvokaten, Fiskeridirektoratet og NVE, og vi foretok nye beregninger. Vi så at vi ville ha vanskelig for å forsvare det høye inndragningsbeløpet på grunn av flere usikre momenter og valgte å komme med et nytt forelegg hvor foreleggets størrelse fortsatt lå på 2 millioner, men inndragningen var redusert til 1 million. Dette ble akseptert av Neptun settefisk og vi kunne kansellere hovedforhandlingen som var berammet bare 4 dager etter vedtagelse. Foreleggene til styreleder og daglig leder ble også vedtatt samtidig. Det hadde nå gått halvannet år siden hendelsene fant sted, og det var godt å endelig få sette en strek for denne saken.

Miljøkonsekvensene etter denne saken har imidlertid vært store. Ødeleggelsene er store rundt vassdragene som Neptun settefisk brukte for å skaffe seg ferskvann. Dette er skader som ikke er synlig etter at vannstanden igjen økte, men det er beregnet at det vil koste rundt 28 millioner kroner for å gjenopprette de skadene som skjedde. Laksesmoltrømming skjedde i en nasjonal laksefjord. Konsekvensene fra dette vil kanskje bli synlig i årene som kommer?


Sist oppdatert 01/06/2011