• Utskriftsikon
  • Nettstedskart
  • Deleikon

Advarsel: Investeringsbedragerier og aksjebedragerier

Sist oppdatert 22.04.2009

I det siste har mange latt seg lure til å kjøpe verdiløse aksjer eller investere penger mot løfte om høy avkastning. Vi gjentar derfor vår advarsel mot investering i utenlandske «høyavkastningsprosjekter». Hvis noe virker for godt til å være sant, har du grunn til å være skeptisk.

Virker det for godt til å være sant, er det ikke sant! Vær skeptisk.

Vær generelt skeptisk til utenlandske «meglerhus», «finansinstitusjoner» etc. som ikke er anerkjent som legitime aktører i finansmarkedet. Husk at disse ofte bruker skandinaviske agenter. Hvis du overfører penger til utlandet, må du regne med å tape dem for alltid. Bedrageriene er lagt opp slik at det er så godt som umulig å få pengene tilbake. Som regel flyttes pengene over landegrensene, og de ender ofte i såkalte skatteparadiser. Fra skatteparadiser er det svært vanskelig å få ut informasjon.

Ikke risikofritt

Vær også generelt på vakt dersom du får et tilbud om en investering som er (tilnærmet) risikofri, om en avkastning som er høyere enn den det vanlige markedet kan gi, og blir fortalt at det investerte beløp er trygt. Still deg også følgende spørsmål: Hvorfor har akkurat jeg fått dette «tilbudet»? Dersom gevinsten er (tilnærmet) garantert og/eller svært god, hvorfor skulle tilbyderen da markedsføre dette, i stedet for å beholde gevinsten selv?

Ofte blir folk så opptatt avmuligheten for store gevinster at de mister sin kritiske sans. Dette utnytter bedragerne, som kan opptre svært overbevisende.

Agenter  

Bedragerne markedsfører sine tilbud på to måter: Enten tar de kontakt med deg (som oftest via agenter/mellommenn) gjennom brev, faks, e-post eller telefon, eller de oppretter sider som du kan komme over ved søk på Internett. Nettsidene ser både profesjonelle og seriøse ut, men de er opprettet utelukkende for at du skal investere og tape pengene dine til bedragerne. Noen av bedragerne tar også kontakt med folk på messer og forretningsreiser i utlandet.

Nedenfor vil vi kort beskrive de mest utbredte fremgangsmåtene. Dersom du er usikker på legitimiteten til selskaper, agenter etc., kan du også gjøre et navnesøk på Internett og se hva du finner.

Investeringsbedragerier og lånebedragerier

Dette er en form for bedragerier som gjerne kalles «High Yield Investment Fraud», «Prime Bank Fraud» eller «Advance Fee Fraud.» Hvert år taper investorer milliardbeløp på slike bedragerier. Bare i USA anslår man at investorer har tapt til sammen ti milliarder dollar de siste årene. Fellesnevneren er at investorene forespeiles en avkastning som ligger godt over det de kan oppnå i det vanlige markedet. Oppleggene er som regel komplekse og innebærer bruk av uvanlige finansinstrumenter eller uvanlig bruk av legitime finansinstrumenter. For å få virksomheten til å fremstå som legitim, henviser bedragerne gjerne til den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve), FN, Verdensbanken, ICC (International Chamber of Commerce) og store internasjonale banker. Bedragerne legger gjerne frem brev og garantier som angivelig stammer fra anerkjente banker. Avtalene inneholder alltid meget strenge taushetsklausuler, som innebærer at investor taper pengene sine dersom han forteller noen om avtalen, og at han aldri får være med på et slikt opplegg igjen. Investoren får heller ikke lov til å kontakte de bankene som angivelig skal være med på opplegget. Formålet er å hindre investoren i å kontakte andre som kan avsløre bedrageriet. En slik avtale, ofte kalt «Non-Cirumvention and non-disclousure»-avtale, er et tegn på at det dreier seg om svindel.

Det er vanlig at en slik transaksjon involverer mellommenn og agenter, gjerne i forskjellige land. Du får sjelden kontakt med den som skal gjøre selve «investeringen». Som regel må du betale inn på forhånd, men bedragerne vil fortelle deg at pengene vil være helt trygge, for eksempel fordi de befinner seg på en «blocked fund account». Bedragerne vil også fortelle deg at det haster. Muligheten til å gjennomføre transaksjonen er tidsbegrenset, slik at pengene må overføres straks. Vær oppmerksom på at enkelte bedragere kan betale deg tilbake noe avkastning, kun for å få deg til å investere enda mer.

Lånebedragerier har mange likhetstrekk med det investeringsbedrageriopplegget som er beskrevet ovenfor. Her tilbys du imidlertid lån i stedet for en ren investering. Vær i det hele tatt skeptisk til låneformidling utenom anerkjente banker.

Aksjeinvesteringsbedragerier

Bedragerier i forbindelse med aksjeinvesteringer blir stadig mer utbredt. I korthet går slike bedragerier ut på å lure investorer til å kjøpe verdiløse eller tilnærmet verdiløse aksjer i utenlandske selskaper. Mange av disse selskapene er amerikanske. En kjent fremgangsmåte er å lokke investorene til å kjøpe aksjer i selskaper som angivelig skal introduseres på børsen. Dette skal gi en pen gevinst.

Noen ganger blir investorene lurt flere ganger. Dersom du har investert og ønsker å selge, blir du fortalt at du først må forskuddsbetale amerikansk selskapsskatt på 7,5 prosent – via bedragerne.

ØKOKRIM har fått flere henvendelser fra nordmenn som er blitt svindlet i forbindelse med investering i utenlandske aksjer.

Valuta- og råvarehandelbedragerier

Investorer forledes til å sende penger som angivelig skal brukes til valutaspekulasjon eller spekulasjon i forbindelse med prising av olje o.l.Investorene blir fortalt at de er (tilnærmet) garantert mot tap gjennom såkalte «stop loss order». Etter at pengene er sendt, mottar investorene gjerne kontoutskrifter som viser at de har fått gevinster. Formålet er å få investorene til å handle enda mer. Noen ganger mottar investorene også noe avkastning helt i begynnelsen, bare for at de skal overføre flere penger.

Nylig tapte 1 400 investorer fra 14 land (inkludert Norge) 105 millioner USD på valutahandelbedragerier.

Lenker

Lenker til nettsider hvor investeringsbedragerier er omtalt:

Har du mistanke om at du er i ferd med å bli utsatt for et av de ovennevnte bedrageriene, kan du sende en e-post til desken.okokrim@politiet.no eller ringe ØKOKRIMs sentralbord på tlf. 23 29 10 00.