Lakseoppsyn

Laks (men også sjøaure og sjørøye) har vært en høyt skattet ressurs så lenge det har bodd mennesker her i landet. De senere års utvikling har imidlertid medført mange negative faktorer for anadrome laksefisk i form av menneskeskapte inngrep som forurensning, sykdomsspredning, vassdragsregulering og andre inngrep. I tillegg til nye og effektive fiskemetoder har summen av inngrepene hatt negativ innvirkning på bestandene i de fleste områder, spesielt for laksen. For å snu de negative faktorene kreves det målrettet innsats på et bredt plan. Et naturlig og viktig bidrag fra politiets side er oppsyn opp mot ulovlig fiske.

Definisjon av anadrome laksefisk

Lov om lakse- og innlandsfisker av 15. mai 1992 nr. 47 (Lakseloven) § 5 definerer begrepet anadrome laksefisk. Det vil si laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk. Kort sagt har vi 3 arter anadrome laksefisk i Norge, laks, sjøaure og sjørøye.

Kort om laksens livssyklus

Laksen har en naturlig utbredelse over store deler av den nordlige halvkule. I de ulike områder finnes mange forskjellige arter laks, men for Norges del er det kun den nordatlantiske laksen som har naturlig utbredelse. Gyting foregår i ferskvann, og rogna klekkes i april/mai.

Etter klekking lever yngelen nede i elvegrusen i 5 - 6 uker, og ernærer seg da av medbrakt "niste" i form av en plommesekk. Etter den tid må den selv finne næringen. Lengden på ferskvannsoppholdet varierer, men er normalt på 2 - 5 år, før utvandring til sjøen. I sjøen benytter laksen Norskehavet ned til Færøyene og opp til Grønland, Jan Mayen, Svalbard og Finmark som leveområde. I sjøen feiter den seg opp og har en eventyrlig vekst de 2 - 4 år oppholdet varer. Når laksen er gytemoden vender den med få unntak tilbake til sin barndoms elv der gyting skjer rundt 1. oktober.

Grunnleggende bestemmelser i dagens lakselov

Lakseloven med tilhørende forskrifter inneholder en rekke grunnleggende bestemmelser:

Fredningsprinsippet

Lakselovens § 4 innførte et viktig prinsipp, nemlig fredningsprinsippet. Dette innebærer at anadrome laksefisk er fredet med mindre annet følger av bestemmelser gitt i medhold av lakseloven m/forskrifter.

Tillatte redskaper i sjøen

I forskrift A2 § 1 er det fastslått hvilke redskaper som tillates brukt ved fiske etter anadrome laksefisk i sjøen. Dette er stang, håndsnøre, laksedorg, oter, lakseverp, kilenot og krokgarn.

Redskapene tillates bare brukt til de tider og på de steder som er fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Andre redskaper tillates ikke benyttet.

Tillatte redskaper i vassdrag

Forskrift A2 § 2 fastslår at anadrome laksefisk i vassdrag kun kan fiskes med tang og håndsnøre (på islagte vann).

Tillatte agntyper

I forskrift A7 § 6 beskrives det hvilke agntyper som lovlig kan benyttes ved fiske etter anadrome laksefisk. Dette er i ferskvann agntypene mark, sluk (spinner wobbler) og flue. Andre agntyper tillates ikke benyttet.

Fiskeavgift

Lakselovens § 30 samt forskrift A24 pålegger alle som har fylt 16 år og som skal fiske anadrome laksefisk å betale fiskeavgift, med unntak av de som fisker med stang, håndsnøre, laksedorg og oter i sjøen.

Utkastingsplikten

Lakselovens § 47 fastslår at anadrome laksefisk som er fanget med redskap som er ulovlig til fangst av slik fisk eller utenom lovlig fisketid straks skal kastes ut igjen. Dette i motsetning til saltvannsfiskeloven som har utkastingsforbud. Bestemmelsen i lakseloven er imidlertid gitt av bevismessige årsaker. Videre fastslår § 47 at anadrome laksefisk som er ulovlig fanget og brakt i land eller verdien av denne tilfaller fiskefondet.

Omsetningsforbud

Lakselovens § 48 fastslår at det er forbudt å ta imot eller omsette fisk som er fanget i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av lakseloven.

Aktsomhetsbegrepet

Aktsomhetsbegrepet er nærmere utdypet i lakselovens § 49 andre ledd, som fastslår at det foreligger uaktsomhet når den som foregir seg å fiske etter saltvannsfisk eller innlandsfisk burde ha skjønt at det i forhold til redskapets art, fiskeeffekt og mengdeforholdet mellom anadrome laksefisk og saltvannsfisk eller innlandsfisk på fiskeplassen, var en nærliggende mulighet for fangst av anadrome laksefisk.

Ulovlig laksefiske i dag

Befolkningens kreativitet når det gjelder å finne effektive ulovlige metoder å fange laks på er utrolig stor, og argumentene for å utøve ulovlig laksefiske kan være mange, f eks fortjeneste, matauk, tradisjon i området, spenning mv. Dette tilsier at det settes store krav til de som skal gjennomføre oppsynstjenesten, og lakseoppsynets effektivitet vil i stor grad være avhengig av tilstrekkelige kunnskaper om den oppgaven som skal utføres. Viktige momenter i denne sammenheng er å skaffe kunnskaper om: Når, hvor, hvordan og hvem som utøvet fisket.

En målrettet oppsynsvirksomhet krever videre gode naturfaglige kunnskaper om laks, kunnskap om lovverk og forskrifter, tilgjengelige ressurser og etteretningsopplysninger.

Et annet viktig element for oppsynet er å tilegne seg inngående kunnskaper om de forskjellige fangstredskaper i form av bruksmåte og bruksfelt. Konkret betyr dette bl a at man må kjenne til trådtyper og måling av maskestørrelser for garn og kilenot. Likeledes er det viktig å kunne betegnelsen på de forskjellige deler av redskapen samt stengemetoder mv. Ikke minst har det betydning at vi benytter korrekt terminologi ved kontroller av fiskerne og ved rapportskriving. Dette avgjør i stor grad hvorvidt vi skal oppfattes som profesjonelle i den jobben vi utfører.

Aktuelle metoder ved ulovlig laksefiske

Fiske med drivgarn

Drivgarn er pr definisjon ett eller flere garn som er i bevegelse - driver med strømmen - og hvor ingen ender er festet til bunnen eller stranda. Drivgarnsfiske etter laks ble forbudt i 1989. Hovedårsakene til dette var at fisket rammet blandede bestander (også laks fra truede bestander) og at brukte maske-størrelser resulterte i et betydelig svinn ved at stor fisk som døde i garna falt av.

Ulovlige drivgarnsfiske i dag foregår stort sett på de samme feltene som var i bruk inntil forbudet trådte i kraft. Disse områdene er ikke tilfeldig valgt, men er et resultat av at laksen har hovedinnsigsområder langs norskekysten der den kommer forholdsvis konsentrert. Aktuelt tidsrom er fra april til ut august, men hovedinnsiget er primært i tidsrommet ca 1.6. - 25.7. De beste fiskeforholdene vil normalt være pålandsvind natterstid ved strømskifte, men dette vil variere noe alt etter hvor i landet man befinner seg. Det ulovlige fisket skjer erfaringsmessig ofte langt til havs under marginale forhold med grov sjø, tåke og lavt skydekke, slik at oppsyn med fly og båter vanskeliggjøres.

Nivået på fisket varierer fra noen få garn til lenker på over 1 km. Metodene som benyttes kan være mange, men de vanligste er: Utsetting av ordinære drivgarnslenker, ordinære drivgarnslenker som ved hjelp av tunge ilsteiner nedsenkes når oppsynet nærmer seg, og derved står lovlig ved kontroll eller lovlig bruk av drivgarn etter andre fiskearter, men med maskestørrelser som passer for laks i deler av lenken. Ofte benyttes det også små hurtiggående aluminiumsbåter som ikke kan innhentes ved hjelp av oppsynsbåter, da de både er hurtigere og kan gå i grunnere farvann. Det drives også en utstrakt kontroll med hvor oppsynsressursene befinner seg, samtidig som det er en kjent sak at politiradio og mobiltelefoner er enkle å avlytte. Selv om dette er et fiske som primært utøves på havet, kan drivgarnsfiske sporadisk også forekomme i fjorder, nær elvemunninger og i elv.

Fiske med settegarn

Settegarn er pr definisjon ett eller flere garn som er satt ut i rett eller svakt buet linje og ved en eller begge ender festet til bunnen eller stranda.

Også for settegarn skal man være oppmerksom på at dette er redskaper tillatt benyttet etter alle andre fiskearter enn anadrome laksefisk. I vurderingen av om det foregår ulovlig settegarnsfiske er det en rekke momenter som må legges til grunn, som tid, sted, plassering av redskap, hvordan står redskapet (slakt eller stramt), dybde det fiskes på, trådtype og maskestørrelse. I motsetning til drivgarn, er det ulovlige settegarnsfisket i tillegg til laks, i stor grad også rettet mot sjøaure og sjørøye. Selv om det enkelte settegarn isolert sett fanger mindre fisk enn en drivgarnslenke, tilsier det store antallet settegarn at det er et meget betydelige volum som fiskes på denne måten.

Ulovlig settegarnsfiske foregår normalt på steder der lokalbefolkningen har erfaringer for at anadrome laksefisk av naturgitte årsaker har tilhold. Fisket starter ofte allerede i mars, og kan vare til oktober. Det er imidlertid en trend at fisket på ettersommeren og høsten foregår nærmere fjordbunner og elvemunninger grunnet gytefiskens vandring. Ferietiden og mørke høstkvelder er gunstige tidspunkt for slik aktivitet. Elvemunningene vil være spesielt attraktive i år hvor lav vannstand hindrer fisken i å gå opp i elvene.

Et fellestrekk for settegarn som er beregnet på ulovlig fangst, er at de er umerket. Likeledes vil de sjelden være utstyrt med tradisjonell kork, og er ofte senket litt under overflaten slik at de er tilnærmet umulig å oppdage. De kan også settes under båtutlegg og andre typer tauverk, i tilknytning til rakved, under og mellom brygger, sammen med skjelloppdrett eller festet i andre lovlige fiskeredskaper mv.

Grunnlaget for å kunne gjennomføre en effektiv oppsynstjeneste mot ulovlig settegarn er først og fremst god lokalkunnskap, slik at man kan utføre en målrettet aktivitet med tilgjengelige ressurser. Gode settegarnsplasser blir ofte brukt gjentatte ganger. Dregging etter nedsenkete garn er stedvis

effektivt.

Ulovlig fiske med faststående lakseredskap

Med få unntak (Tanaelva og Nummedalslågen mv) er faststående lakseredskap kun tillatt å benytte i sjøen. Aktuelle redskapstyper er lakseverp, kilenot og krokgarn.

Dette er redskapstyper som i utgangspunktet kun kan benyttes av grunneier. Redskapstypene har tidligere hatt vid utbredelse og forekommet i stort antall. Nedgang i fangstene og begrensninger på hvor og når slike redskaper kan benyttes, har mange steder ført til at det stort sett er kilenota som fortsatt benyttes.

Tradisjonelt har det ved bruk av faststående lakseredskap vært få ulovligheter. Imidlertid er dette redskaper som ved ulovlig bruk kan gi betydelige fangster. Normale overtredelser er manglende eller dårlig merking av redskap, ikke betalt fiskeavgift, feil med redskap (trådtyper, maskestørrelse og utforming), åpen redskap i fredningstiden og ukorrekt stenging av redskapene (kun skisserte metoder er tillatt).

Av de beskrevne overtredelsene vil manglende eller dårlig merking ikke ha betydning for fiskemulighetene, men det vanskeliggjør oppsynets jobb ved kontroller, særlig dersom det er ulovligheter knyttet til redskapen. Husk at det kun er redskaper som står til fangst som er påbudt merket. Betalt fiskeavgift er en betingelse for å kunne utøve fisket. Åpne redskaper i fredningstiden forekommer. Årsakene til dette kan være bevisst ulovlig fiske, men beror ofte på vanskelig vind- og strømforhold som umuliggjør stenging til rett tid. Avtal på forhånd med fiskerne at politiet varsles om dette. Vær oppmerksom på at noen få fiskere kan ha en tendens til å skylde på dårlig vær og "tøye" grensene. Det forekommer også at uvedkommende åpner redskapene i fredningstiden for å fiske til eget bruk. Dette kan føre til bevismessige problemer, da det ikke kan utelukkes at det er brukets eier som har utelatt å stenge redskapen, men hevder at andre har forestått åpningen.

Ukorrekt stenging av redskapene er normalt den vanligste overtredelsen. Dette kan gjøres bevisst for å ha muligheten til å få fisk, men ofte skyldes det slurv og uvitenhet om reglene. Metodene som benyttes her kan være mange, men ofte er det tunga som ikke føres helt inn til fjordveggen i hele sin dybde. Dette muliggjør at fisk kommer inn i fangstdelen i fredningstiden. En del benytter også stengingsmåter som ikke er beskrevet, på tross av at regelverket klart har listet opp tillatte stengingsmåter. Det anbefales å gjennomføre et møte med sjølaksfiskerne forut for sesongen der reglene og oppsynets krav gjennomgås.

Kastenotfiske (Strandvarp)

Bruk av kastenot (Strandvarp) var tidligere utbredt langs norskekysten, både før og etter at forbudet mot slikt fiske ble innført. Fisket kan gi betydelig uttelling dersom man er heldig med kastet. Imidlertid ser vi at det er en klar nedgang for dette fisket, selv om det fortsatt forekommer sporadisk enkelte steder i landet. Bruken av kastenot er stort sett relatert til steder der anadrome laksefisk erfaringsmessig samles i større konsentrasjoner, gjerne sommerstid på bukter med fine bunnforhold og senere på året ved elvemunninger.

Ulovlig fiske med stang og håndsnøre i sjøen

Det sier seg selv at det er begrenset hvor mye fisk det kan tas på ulovlig fiske med stang og håndsnøre i sjøen sammenlignet med de øvrige redskapene som er beskrevet. Den vanligste overtredelsen er her at det fiskes etter anadrome laksefisk fra båt før dette er tillatt, og at det fiskes innenfor munningsfredningsområdene i fredningstiden for det enkelte vassdrag. Med unntak av sistnevnte, er det ved kontroll vanskelig å bevise at det fiskes ulovlig etter anadrome laksefisk, da det er tillatt å fiske i sjøen etter alle andre fiskearter med slike redskaper året rundt. Det er derfor lite formålstjenlig å benytte store ressurser på slik kontroll.

Ulovlig fiske i vassdrag

I lovlig fisketid vil det i de fleste vassdrag være forholdsvis få overtredelser da det er stor selvjustis blant den sportsfiskende del av befolkningen. Man finner seg ikke i at "naboen" benytter ulovlig redskap når man har betalt betydelige summer for å fiske. Ulovlig fiske i vassdrag skjer oftest i vanskelig kontrollerbare områder beliggende langt fra bebyggelse og i mørke. Eksempler på ulovligheter kan være fiske uten grunneiers tillatelse, i fredningstiden, med ulovlig redskap og metoder og uten fiskeavgift.

Fiske uten grunneiers tillatelse rammes av strl § 407 og vil ikke bli nærmere behandlet her.

Fiske i fredningstiden er først og fremst knyttet til fiske etter endt sesong, særlig i vassdrag langt fra allfarvei, men også andre vassdrag i mørke. For å avsløre slike ulovligheter anbefales det patruljering og etterretningsarbeid for å finne ut tider, steder og miljøer for ulovlighetene.

Ulovlig redskap er mangeartet. I ordinær fisketid er det ikke uvanlig at enkelte prøver seg med reker. Dette kan ofte avsløres ved at det ligger igjen rekeskall på elvebredden. Ved lav vannstand, særlig i høstmørket, er enkelte kulper og laksetrapper med konsentrasjoner av fisk utsatt for rykkfiske. Dette kan lokalt gjøre store innhogg i fiskestammen, samtidig som mye fisk blir skadet og senere dør av sopp og infeksjoner. Etterretningsopplysninger med påfølgende punktoppsyn anbefales for å få bukt med problemet. I større elver kan også drivgarnsfiske forekomme i ly av høstmørket.

I en del vassdrag med anadrome laksefisk tillates det med hjemmel i lokale forskrifter fra fylkesmannen å bruke garn for å utnytte innlandsfiskeressursene. Dette medfører en utfordring for oppsynet, da anadrome laksefisk ikke tillates fanget med garn. Båtpatruljer og lokalkunnskap i tillegg til holdningsskapende arbeid og informasjon er de mest aktuelle tiltakene. Viktige kontrollmomenter er at nedsenkingspåbud og maske-størrelser mv overholdes.