Smånytt

Fengselsstraff for å ha lagt ut giftåte i naturen

Alstahaug herredsrett har i dom av 17.2.2000 idømt en 38 år gammel mann fengsel i 30 dager for overtredelse av viltlovens § 56 første ledd jfr annet ledd jfr §§ 3 og 25. Han ble dømt for i tiden før 15.5.1998 ved Røssvatnet i Hattfjelldal kommune å ha medvirket til å ta liv av vilt ved å legge ut åte innsatt giften carbofuran, med den følge at minst en kongeørn ble avlivet. Domfelte ble oppdaget ved at en fulgte snøscooterspor fra stedet åten var lagt ut og et hus hvor domfeltes hadde parkert sin snøscooter. Prøver av åte og ørna ble sendt til United States Department of the Interior, Fish and Wildlife Service i USA. Vedrørende straffeutmålingen ble det bla lagt vekt på at dette var en ulovlig virksomhet det var vanskelig å avdekke, jfr RT 1996 s 353 og at stoffet carbofuran er meget giftig. Dommen er ikke rettskraftig.

Forsvarets bygningstjeneste botlagt og rørlegg tiltalt

Økokrim har ilagt staten ved Forsvarsdepartementet en bot på 500.000 kroner for overtredelse av forurensningsloven § 78 første ledd. Bakgrunnen for boten var at ansatte i Forsvarets relokalisering på Gardermoen i en periode fra oktober 1996 til mars 1997 unnlot å iverksette tilstrekkelige og langsiktige tiltak for å klarlegge å begrense skadevirkningene av utslipp av ca 8.500 liter avisingsvæske inneholdende glykol. På Forsvarets flystasjon på Gardermoen. Utslippet hadde skjedd fra en tank under oppføring og gått til grunnen. Forelegget er vedtatt. Økokrim har i samme sak tatt ut tiltale mot en rørlegger ansatt i et privat firma for overtredelse av forurensningslovens § 78 annet ledd. Tiltalen er tatt ut fordi han i forbindelse med installasjon av nye rør til en tank unnlot å tette igjen oppsamlingsbassenget, varsle andre eller kontrollere at andre ble varslet, da han brøt av et rør med den følge at det fra tanken rant ut ca 8500 liter avisingsvæske, inneholdende glykol. Avisingsvæsken rant ned i et grunnen.

Hundeeier botlagt fordi hundene stakk av fra hennes eiendom

To labradorhunder stakk av fra sin kvinnelige eier i 30 årene da hun tok dem med ut i hagen for å lufte dem. Hundene var ikke i bånd eller luftegård og hendelsen fant sted utenfor båndtvangstiden i viltlovens § 52 annet ledd. Det var heller ikke utvidet båndtvangstid i henhold til lokale forskrifter. Hundene løp inn i skogsmarka på naboeiendommen hvor de ble påtruffet mens de jaget en hjort. Førde politidistrikt ila kvinnen et forelegg på 2.500 kroner for overtredelse av viltlovens § 56 jfr § 52 første ledd. Det ble her lagt til grunn at viltloven § 52 første ledd må forstås slik at den også rammer tilfeller hvor hunden(e) har stukket av fra privat eiendom og ikke blir fulgt på forsvarlig måte av eier/besitter når den kommer inn på et område åpent for alminnelig ferdsel.

Bot for rivning av bygning på Finnsnes

Et selskap fra Finnes har vedtatt et forelegg fra Troms politiditrikt på 60.000 kroner for overtredelse av plan- og bygningsloven ved at det ble revet en eldre bygning på "Lund-brygga" i Finnsnes. Bygningen var i den foreslåtte kommunedelplanen for Finnsnes foreslått vernet. Daglig leder i selskapet har vedtatt et forelegg på 30.000 kroner.

Riksadvokaten omgjorde henleggelse i kulturminnesak

I tilknytning til flytting av en vei på Lista i Farsund ble sikringssonen til en gravhaug og deler av en steinalderboplass skadet. Grunneier hadde ikke søkt om tillatelse til inngrepet. Gravhaugen, men ikke steinalderboplassen, var avmerket på økonomisk kartverk. Saken var henlagt fordi det bl a var lagt til grunn at grunneier som skadet kulturminne ikke visste om gravhaugene og steinalderboplassen da arbeidet ble satt i gang og at det ikke kunne føres tilstrekkelig bevis for at han opptrådte uaktsomt. Riksadvokaten uttalte at grunneiers manglende kunnskap om gravhaugen har klar sammenheng med manglende søknad etter Plan- og bygningsloven. Sistnevnte lov og Kulturminneloven har forskjellige formål, de verner "forskjellige interesser". Når etterlevelse av den ene lov ville medført kunnskap om det det vernede rettsgode etter den annen lov , må det bebreides grunneier som uaktsomt i relasjon til Kulturminneloven at han ikke fremmer den pålagt søknad etter Plan- og bygningsloven. Uvitenhet kan tilregnes han som uaktsom. Riksadvokaten kom således til at grunneier har overtrådt Kulturminneloven § 27 første straffealternativ, jfr § 3 første ledd, jfr § 6, jfr § 8 første ledd.

Samarbeid med sjøfartsmuseene om oppsyn i områder med viktige skipsfunn.

I brev av 21.10.1999 ba Økokrim Riksantikvaren ta stilling til spørsmålet om politidistriktene på henvendelse til Sjøfartsmuseene skal få opplysninger om skipsfunn det kan være aktuelt å inkludere i oppsynsplanene. Bakgrunnen for henvendelsen var at Sjøfartsmuseene på slike henvendelser opplyste at dette var fortrolige opplysninger som de ikke vil oppgi. I brev av 10.2.2000 har Riksantikvaren opplyst at problemstillingen er tatt opp med de marinarkeologiske forvaltningsmusser. Det er blitt enighet om at de marinarkeologiske forvaltningsmuseer gjør tilgjengelig opplysninger om de marinarkeologisk prioriterte områder for de respektive politidistrikt. I forbindelse med forespørsel fra politidistrikt, Indre Kystvakt eller Statens Naturoppsyn vil de marinarkeologiske forvaltningsmuseer kunne gi konkrete opplysninger om evt. funn på nærmere angitte posisjoner.

Ombygging av skogbruksvei resulterte i bot

En mann i 50 årene fra Kvinesdal er av Vest Agder politidistrikt i lagt et forelegg på 10.000 kroner for overtredelse av skogbrukslovens § 52, jfr forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål § 2-1 første ledd for å ha bygget/ombygget en landbruksvei uten tillatelse fra kommunen. Forelegget er vedtatt.

Ekspertgruppe på miljøkriminalitet i Østensjølandene.

På møtet for Østensjølandenes riksadvokater i Berlin den 27.4.1999 ble det besluttet å opprette en ekspertgruppe som skulle foreta undersøkelser omkring internasjonal milljøkriminalitet i Østersjølandene. I gruppen var der deltakere fra Danmark, Finland, Island, Latvia, Norge, Polen, Estland og Tyskland. Fra Norge deltok politiadvokat Hans Tore Høviskeland og spesialetterforsker Ivar Husby. Gruppen la frem sitt forslag for Riksadvoaktene i Østersjølandene den 16.5.2000 og forslagene ble tiltrådt av Riksadvokatene. Gruppen kom bl a med forslag om at deltakerne skal fungere som et nettverk mellom Østensjølandene i saker relatert til miljøkriminalitet og ha møte en gang i året hvor en tar opp aktuelle problemstillinger relatert til miljøkriminalitet i Østensjølandene. Gruppen utarbeidet også en oversikt over de enkelte lands miljølovgivning og hvilke konvensjoner de enkelte land har signert eller ratifisert.

Tyskere pågrepet for eggsamling

I fjord sommer ble to tyskere pågrepet av tysk politi og det ble beslaglagt ca 60.000 egg. Saken har internasjonal forgrening herunder til Norge. Ca 2300 egg antas å stamme fra Norge og da først og fremst fra Finnmark og Hardangervidda. Det dreier seg om ikke om egg fra rovfugl men fra f eks bergand, krikand, krykkje, rødnebbterne, fjelljo og dvergsnipe. Saken viser at det ikke bare er egg fra rovfugler som er av interesse. Miljøkrim vil komme nærmere tilbake til saken.

Fjerning av skap fra fredet bygning

I april 1997 solgte en gårdeier et framskap for 50.000 kroner. Framskapet var å anse som fast inventar og bygningen skapet var tatt ut av var fredet av Riksantikvaren. Etter kulturminnelovens § 27 jfr § 15 ble han av Rjukan politidistrikt ilagt et forelegg på 15.000 kroner og inndragning av vinning med 10.000 kroner. Forelegget er vedtatt.

Ulovlig felling av tre

Uten dispensasjon fra reguleringsplanen i Trondheim felt en grunneier et stort tre til tross for at reguleringsplanen for området inneholder et særskilt forbud både mot felling av store trær. Trondheim politidistrikt har ilagt grunneier en bot på 20.000 kroner for overtredelse av pbl § 110 nr 3.

Villaksen vernes

19.5.2000 la regjeringen frem Stortingsmelding nr 33 (1999 - 2000), tilleggsmelding til Stortingsmelding nr 8 (1999 - 2000) "Rikets miljøtilstand" I meldingen går regjeringen inn for å opprette nasjonalelaksefjorder og -vassdrag. Der skal laksen beskyttes mot virksomhet som kan skade laksen eller dens leveområder, deriblant fiskeoppdrettsanlegg. Det er ennå ikke tatt stilling til hvilke områder ordningen skal gjelde. Bakgrunnen for forslaget om vern er at fangsten av villaks i Norge er mer halvert i løpet av de siste 10 årene. Av de omlag 650 laksestammene er 1/3 enten utryddet, sterkt truet eller sårbare.