Overskrift

Det er forbudt å holde, innføre og omsette eksotiske pattedyr, krypdyr og amfibier, jfr forskrift av 20.11.1976, gitt med hjemmel i dyrevernloven. I 1998 ble det foretatt rundt 50 beslag med totalt 200 individer. I 1999 ble hele 400 levende dyr beslaglagt.

Til tross for forbudet er det en stor illegal innførsel og omsetning av særlig krypdyr f eks slanger, øgler, mindre krokodiller og skilpadder. Innførselen av slike dyr til Norge skjer på de forskjelligste måter. Det er en enkel sak for en pakketurist på hjemreise fra Kanariøyene å gjemme en liten skilpadde i bagasjen. I andre tilfeller blir innførselen mer organisert, hvor f eks slanger skjules i hemmelig lasterom. Økokrim har sikre holdepunkter for at det finnes flere kriminelle nettverk som innfører og omsetter krypdyr her i Norge.

Bortimot alle reptilene som kommer inn til Norge på norske grenseoverganger er import fra Europa og Nord-Amerika. Dette er som nevnt eksotiske dyr som har sitt opprinnelsesland fra sørlige breddegrader, men så lenge de er kommet innenfor EU-området så transporteres dette fritt mellom medlemslandene. Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet og det gjelder også EUs importmur mot omverdenen. Landene Spania, Italia og Hellas har en nesten fraværende kontroll av hva som importeres av reptiler fra ikke-medlemsland og må karakteriseres som en åpen port inn til Europa. Deretter er det kort vei til Norge f eks via Nederland eller Sverige.

I Sverige er slikt dyrehold lovlig og disse artene selges der også fritt over disk. På grunn av økende interesse for slike, liten oppdagelsesrisiko, beskjeden straffetrussel samt et stadig økende antall beslag er det grunn til å tro at det flyter fritt over grensen, spesielt nå etter at Sverige ble medlem i EU. Prisforskjellen mellom Norge og Sverige gjør også at det er "god butikk" å smugle slike dyr til Norge.

Tilhører Viltfondet

De fleste beslag av krypdyr i Norge skjer likevel innenlands og ikke i forbindelse med grensepasseringer. Ulovlig innførte krypdyr (som vilt) er Viltfondets eiendom, jfr viltloven § 48. Viltfondet administreres av Direktoratet for naturforvaltning (DN) som avgjør individets skjebne. I praksis er det en veterinær/distriktsveterinær som møter opp på åstedet og bistår politiet. Det er fylkesveterinæren som bestemmer krypdyrets videre skjebne, eventuelt etter å ha konferert med DN.

Svært mange av disse dyrene er relativt sjeldne og registrert som CITES II-arter, hvilket krever en utførselstillatelse for å kunne regulere en evenutell handel. CITES II-arter er likevel ikke er direkte utryddingstruet, følgelig blir bortimot 99 % av slike beslaglagte dyr avlivet. Noen individer blir likevel sendt til godkjente institusjoner for videre hold, og da primært Kristiansand dyre- og fritidspark.

Alt hold av øgler som f eks gekkoer og iguaner er ulovlig i Norge. Det samme gjelder slanger, kun med et lite unntak. Da forskriften som forbød slikt dyrehold trådte i kraft i 1977 var det ca 30 personer som allerede hadde slanger i fangenskap som fikk tillatelse til fortsatt å beholde disse. Disse personene (og slangene) har med årene blitt færre og eierne har ikke lov til å selge eller å gi dem eller deres avkom bort til andre. Hva gjelder skilpadder så er dette også å regne som ulovlig dyrehold med mindre eieren kan fremvise tillatelse.

Bakgrunnen for det norske forbudet mot slikt dyrehold er begrunnet i dyrevern og dyrenes velferd i fangenskap. Noen eksotiske dyr kan også være farlige/giftige, og flere representerer en smittekilde for bl a salmonella.

Forslag om legalisering

Statens dyrehelsetilsyn, som er underlagt Landbruksdepartementet, igangsatte i 1997 et arbeid med tanke på å utarbeide nye forskrifter om hold og omsetning av eksotiske dyr. Det ble nedsatt et utvalg som skulle vurdere forskriften og en eventuell oppmykning av denne.

Utvalget la høsten 1998 frem sin rapport.

Utvalget pekte på at det foregår en ulovlig import av eksotiske krypdyr til Norge og at denne importen er sterkt økende. Med bakgrunn i dette, samt dyrevernsmessige hensyn som at "hemmelige dyr" ikke ble brakt til veterinær av redsel for å bli rapportert, så gikk utvalget inn for en begrenset legalisering av slikt dyrehold i Norge. Tanken var at det var bedre å få importen og dyreholdet inn i ordnede former enn å holde fast ved et forbud fra 1977 som ikke fungerte.

Rapporten delte forslagene til legalisering inn i to hovedtema; Omsetting av dyr innenlands og import fra utenlandske leverandører. Forslaget for det innenlandske markedet gikk bl a ut på å tillate salg av noen arter over disk og da primært i Zoologiske forretninger. De som ifølge forslaget skal kunne forestå en slik handel må da ha bestått et kurs for å kunne dokumentere kunnskap om emnet. Videre skal det deles ut informasjon om dyret som blir solgt og også råd om dyrehold.

Når det gjelder hvilke dyr som skal tillates importert så begrenses dette til navngitte arter av slanger, skilpadder og øgler som ut fra bl a størrelse, egenart og farlighet ansees å kunne få ivaretatt sine behov i fangenskap. Farlige dyr, så som giftige slanger, og viltfangede dyr skal ifølge forslaget fremdeles være forbudt. Forslaget ligger for tiden i bero hos Statens dyrehelsetilsyn, som for øvrig nå jobber med å utarbeide et alternativt forskriftsutkast.

Reptiler i Norge er et kontroversielt tema. Blant annet har dyrebeskyttelsen i Norge argumentert mot en oppmykning av nåværende regelverk. Begrunnelsen har da vært sammenfallende med det myndighetene la til grunn ved innføring av forbudet i 1977. Norsk herpetologisk forening er en av mange interessegrupper som er sterkt imot forbudet og mener at hold av eksotiske dyr bør sidestilles med annet dyrehold.

Økokrim er skeptisk

Ledelsen ved Økokrim er skeptisk til en liberalisering av den nåværende forskrift. Det er imidlertid ønskelig at et forbud også ble begrunnet i den smitte- og sikkerhetsrisiko som en rekke av slike dyr fører med seg, og ikke bare dyrevernhensyn. Det er fortsatt mulig å søke og få innvilget tillatelse til å holde slike krypdyr. Et generelt forbud vil også være enklere å praktisere i forhold til innførsel av truede arter.

Straffenivået

Forskriften er hjemlet i dyrevernloven av 20.12.1973 nr 73. Øvre strafferamme er 6 måneders fengsel og ett års fengsel ved gjentakelse, dette omfatter også forsøk og medvirkning. Brudd på forskriften (f eks hold av slanger) har blitt møtt med bøter, normalt i størrelsesorden 5.000 - 20.000 kroner. Ved truede arter (CITES-arter) eller organisert innførsel er fengselsstraff særlig aktuelt. En mann ble i Borgarting lagmannsrett i mai 1999 dømt for ulovlig innførsel av eksotiske fugler og skilpadder til en straff av fengsel i 120 dager, hvorav 60 ble gjort betinget. Han ble i tillegg idømt rettighetstap og inndragning av vinning. Det er normalt ikke nødvendig å inndra krypdyrene i straffesaken. Normalt fatter veterinærmyndighetene vedtak om avlivning. Gjelder det en spesielt truet art forsøker en å få til en overføring til en dyrepark.