Overskrift

Alle virksomheter som bruker helse- og miljøfarlige kjemikalier er fra 1. januar 2000 pålagt å vurdere om kjemikaliene kan byttes ut med mindre farlige alternativer. Den enkelte bedrift er

ansvarlig for at vurderingene gjennomføres og at mindre helse- og miljøfarlige alternativer tas i bruk dersom det ikke medører urimelige kostnader eller ulemper for virksomheten.

Etter gjeldende rett har den som forurenser ansvar for å forebygge forurensning og å utvise aktsomhet i omgang med produkter som inneholder kjemikalier. Fra 1. januar 2000 er alle virksomheter som

yrkesmessig bruker kjemikalier pålagt å vurdere substitusjon av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Lovfesting av substitusjonsprinsippet i produktkontrolloven (lov om kontroll med produkter og forbruker-tjenester, §3A), innebærer at den enkelte virksomhet må vurdere sin kjemikaliebruk, og der det er mulig redusere sin risiko gjennom å gå over til mindre skadelige alternativer.

Substitusjonsprinsippet er et viktig miljøprinsipp og verktøy i arbeidet med å redusere risiko fra helse- og miljøfarlige stoffer. Miljøvernmyndighetene ser prinsippet som et viktig skritt i riktig retning og som ledd i en generell forebyggende strategi for å redusere risikoen forbundet med bruk av kjemikalier i samfunnet.

Produktkontrolloven §3a - Substitusjonsplikt:

Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i Produktkontrolloven §1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

Formålet med substitusjonsplikten er å redusere risikoen for helse og miljø. Virksomhetene må se produktene sine i et livsløpsperspektiv og ta hensyn til mulige helse- og miljøfarer både under produksjon, bruk av det ferdige produktet og når produktet ender som avfall. Substitusjoneplikten ansvarliggjør den som håndterer produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, og bevisstgjør brukeren om produktvalgets betydning for å forebygge skader på helse og miljø. Virksomheter forpliktes til systematisk å overveie muligheten for substitusjon og å gjennomføre substitusjon.

Substitusjonsplikten gjelder for alle virksomheter som bruker produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. Kravene som følger av substitusjonsplikten må innarbeides i virksomhetens internkontroll. Internkontrollforskriften sier at virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Substitusjonsplikten innebærer et krav om vurdering av kjemikalie/produktvalg som metode for risikoreduksjon.

Arbeidet med substitusjon skal dokumenteres slik at alle kjemikalievurderinger som blir gjort skal dokumenteres skriftlig.

SFT vil i sin inspeksjons- og revisjonsaktivitet føre tilsyn med at virksomheter som har plikter i henhold til dette regelverket arbeider systematisk for å finne fram til og bruker minst mulig kjemikalier som medfører risiko for skade på helse og miljø.

For å inspirere og hjelpe virksomheter til å komme i gang med vurderinger av sine kjemikalier har SFT utarbeidet en veileder som tar for seg substitusjonsarbeidet trinn for trinn. SFT har også utgitt annen informasjon om temaet. Informasjonsmateriellet kan bestilles hos SFT, www.sft.no.