Utrykningspolitiets miljøpatruljer

Politiets eksperter på store kjøretøy.

Kontroll av kjøre- og hviletid
Foto: John Hansen, Utrykningspolitiet

Opprettelsen av miljøpatruljene

Hver dag transporteres store mengder farlig gods på norske veier. Det er beregnet at farlig gods tilbakelegger mer enn 100 millioner km hvert år på vei. Brann- og eksplosjonsfarlige væsker og gasser utgjør 80–90 %, mens etsende, giftig eller radioaktivt gods utgjør resten. Erfaringer har vist at en del av denne transporten ikke foregår innenfor gjeldende regelverk.

Opprettelsen av Utrykningspolitiets miljøpatruljer er begrunnet i St. meld. nr. 23 (1991–92) om bekjempelse av bl a miljøkriminalitet ("Kriminalmeldingen"). Justiskomiteen pekte spesielt på behovet for kontroll av straffbare trafikk- og arbeidsmiljøovertredelser. Miljøpatruljene er fordelt til områder av landet som har betydelig transport av farlig gods. I dag er de plassert i Østfold, Vestfold, Telemark, Akershus, Hedmark, Agder, Rogaland, Bergen, Trøndelag og Troms.

Miljøpatruljene består av tjenestemenn med bred erfaring fra politiet og spesielt fra trafikktjeneste, kjennskap til transportfaget, utvidede førerkortklasser og noe erfaring som fører av tyngre kjøretøy. I regi av Politihøgskolen får mannskapene spesialopplæring innen de aktuelle fagområdene, med oppdateringskurs etter behov.

Patruljenes virksomhet

I tillegg til de prioriterte satsingsområdene – fartsovertredelser, kjøring i påvirket tilstand og bruk av personlig verneutstyr – har UP også ansvar for kontroll av kjøre- og hviletid, transport av farlig gods og tunge kjøretøy. Miljøpatruljene har hovedansvaret for de tre sistnevnte. Fra tid til annen bistår miljøpatruljene (og de andre UP patruljene) politidistrikter som f eks er på utkikk etter kjøretøy som kan knyttes til faunakriminalitet.

Innføringen av EØS-avtalen den 1.1.1994 medførte at flere EU-direktiver ble gjort gjeldende i Norge og miljøpatruljenes oppgaver ble noe utvidet. Blant annet økte kravet til antall kontrollerte arbeidsdøgn. Kjøre- og hviletidskontroller er rettet mot førere av kjøretøy som er tyngre enn 3.500 kg og som brukes til å transportere gods eller personer. Regelverket er utformet for å sikre like konkurranseforhold, sikre sjåførene gode arbeidsforhold og øke trafikksikkerheten. Førerkortbeslag for overtredelse av kjøre- og hviletidsbestemmelsene lå tidligere på rundt tyve i året, mot seks til syv de senere år. Det kan tyde på at sjåførene og transportbedriftene har innrettet seg bedre i forhold til bestemmelsene.

Transport av farlig gods er det andre hovedkontrollområdet til miljøpatruljene. Her har vi et godt samarbeid med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), som er ansvarlig for kontroll av transport av farlig gods på veg i Norge. Kontrollene avdekker stadig alvorlige mangler både ved kjøretøy, dokumentasjon av lasten og ikke minst utdanning av sjåførene, som blant annet skal ha eget kompetansebevis for den varetypen de til enhver tid transporterer. Ved all kontroll av kjøretøy som transporterer farlig gods blir det utferdiget egne kontrollister. Disse er med på å kartlegge tilstanden på slike transporter i Norge. Rapportene blir brukt både ved kontroller av bedrifter som håndterer farlig gods og i forbindelse med rapportering til EU om Norges aktivitet innen området.

Teknisk kontroll av tyngre kjøretøy overlater patruljene normalt til Statens Vegvesens kontrollstasjoner. De store kjøretøyene er pålagt årlige kontroller som gjør behovet for teknisk kontroll ved vei mindre. Miljøpatruljene konsentrerer seg om sikring av last, et område hvor det ofte slurves og vi fra tid til annen ser katastrofale følger i forbindelse med trafikkulykker. Vi har altfor ofte hørt argumenter som at "denne maskindelen er så tung at den ikke vil flytte seg og at det derfor ikke er nødvendig å sikre den."

Dessverre er det ikke enkelt å håndheve regelverket, som ikke klart sier hvordan man skal sikre tømmer eller betongelementer. Derimot sier regelverket at sikringen skal tåle hele lastens vekt fremover og halvparten av lastens vekt til sidene og bakover. Det er ofte svært vanskelig å vurdere om kravene til sikring er oppfylt ved en vanlig kontroll langs veien. I løpet av grunnkurset får UP- mannskapene opplæring av fagfolk innen lastesikring. Tjenestemennene prøver forskjellig utstyr og får på den måten en god forståelse for hva som er nødvendig sikring, noe som er en forutsetning for å kunne reagere riktig overfor sjåførene. Det betyr også at det fra tid til annen kan gis veiledning til sjåfører som er ukjente med sikring av enkelte vareslag.

Transport av avfall over landegrenser

Det er strenge regler for hvilke avfallstyper som kan eksporteres til andre land og det er klare bestemmelser for hvilke tillatelser som må være gitt før transporten iverksettes. Statens forurensningstilsyn (SFT) er kontrollansvarlig og UP har i flere år gjennomført kontroller i samarbeid med SFT.

Forebyggende arbeid

Miljøpatruljene har deltatt på seminarer og møter innen transportnæringen, hvor de har fått anledning til å redegjøre for håndhevelsen av regelverket. Det blir ofte en konstruktiv dialog ved slike anledninger, noe som forhåpentligvis fører til at flere følger regelverket og at forholdet mellom kontrollør og sjåfør blir bedre.

Fakta om Utrykningspolitiet (UP)

UP har hovedkontor i Oslo og er inndelt i elleve UP-distrikt. 292 tjenestemenn fra politi og lensmannsetaten tjenestegjør i UP og mannskapene er normalt innbeordret for et tidsrom av ett år. Tjenesten består av uniformerte-, sivile-, radar- og miljøpatruljer. Miljøpatruljene ble effektivisert høsten 1992 og består av 20 tjenestemenn, som tjenestegjør i tre år, fordelt på ti patruljer.