Miljøkrim nr 1 / 2001

 
       

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE)

Av spesialetterforsker Arne Køste, ØKOKRIM

Branner, eksplosjoner og andre ulykker skal forebygges så langt det er mulig. Beredskap og andre skadereduserende tiltaksordninger skal tre i funksjon når det likevel skjer slike ulykker. Dette er grunnleggende innen brann- og eksplosjonsvernområdet.

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern legger stor vekt på samarbeid med andre myndigheter, som her ved kontroll av containere med farlig gods.

Foto: Paal-André Schwital, DBE.

 

Tilsyn

Tilsynsvirksomheten utføres dels i samarbeid med andre myndigheter. Hensikten er ikke bare å kontrollere, men også veilede og gi råd. Alle virksomheter som har plikter i henhold til etatens regelverk kan bli gjenstand for tilsyn fra DBE. Blant dem er kommunale brannvesen, hvor DBE påser at organisering og dimensjonering er i henhold til regelverket og at brannvesenet gjennomfører lovpålagte oppgaver.

- Tilsyn omfatter både kontroll og reaksjon. Dersom det registreres avvik, kan vi reagere med f eks pålegg eller tilbakekalling av godkjenning, sier direktør Tor Suhrke i DBE.

De vanligste kontrollformene er systemrevisjon og verifikasjon. Andre kontrollformer er markedskontroll, bransjeaksjoner eller temarettede kampanjer. En kontroll kan være forhåndsanmeldt til virksomheten, men den kan også være uanmeldt. I de fleste tilfeller anvender DBE forhåndsanmeldt kontroll.

Suhrke er opptatt av at tilsynsmyndighetene på HMS området opptrer koordinert og med felles arbeidsmetoder. Hvert år samordnes omkring 400 flerdagers tilsyn i regi av Arbeidstilsynet, Produkt- og elektrisitetstilsynet, Statens forurensningstilsyn, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og DBE. En ny database vil gjøre det mulig å samordne over 20 000 endags tilsyn.

Informasjon

DBE driver omfattende informasjonsvirksomhet, der direktoratet alene eller i samarbeid med kommunale brannvesen, Norsk Brannvern Forening, forsikringsselskapene og andre søker å oppnå holdningsmessige og atferdsmessige endringer i befolkningen.

- Informasjon er et viktig element i alt skadeforebyggende arbeid. Dette er et av våre strategiske virkemidler for å nå overordnede målsettinger, fastslår direktør Suhrke.

Røykvarslerkampanjen, Aksjon boligbrann, Fyrverkerikampanjen, Brannvernukene og undervisningsopplegg i grunnskolen og videregående skole er blant de mest synlige tiltak i denne sammenheng.

Seks ganger årlig utgir direktoratet informasjonsbladet Brennaktuelt, som distribueres til kommunene og kommunale brannvesen, politi- og lensmannsetaten, andre offentlige myndigheter, bedrifter og transportvirksomheter, massemedia og andre. Direktoratet utgir også en informasjonsbulletin til de som transporterer farlig gods og har etablert en egen web-tjeneste.

- DBE har ikke operativt ansvar i forbindelse med ulykker, men som forvalter av regelverket og med relevant kompetanse på flere sentrale områder, bistår vi de som er direkte involvert i rednings- og etterforskningsarbeidet. Gassbrannen på Lillestrøm stasjon i april i fjor er et eksempel på dette. DBE var rådgiver i akuttfasen og med i den regjeringsoppnevnte kommisjonen, som også gransket Åsta-ulykken. Vi bistår politiet i etterforskningen og vi foretar gransk- ning av en del branner med sikte på å hindre gjentakelse, sier Suhrke.

Statistikk

Nasjonal brannstatistikk er basert på innrapportering fra alle landets kommuner og føres av DBE. Direktoratet mottar også rapporter fra politi- og lensmannsetaten og næringsvirksomheter for føring av uhellsstatistikk knyttet til blant annet transport av farlig gods og

tilvirking og oppbevaring av brannfarlige og eksplosive varer.

I 2000 var det en nedgang i antall omkomne i branner og det var færre utrykninger til bygningsbranner, sammenlignet med 1999. 54 personer omkom i branner i fjor, i 1999 omkom 60 personer. Gjennom 1990-tallet var det i gjennomsnitt 63 omkomne i branner hvert år.

Direktør Tor Suhrke er forsiktig med å gi entydige forklaringer på den gunstige utviklingen i brannstatistikken, men framhever betydningen av skadeforebyggende arbeid og økt bevissthet i befolkningen.

Ny lov

Regelverket er omfattende, med tre lover – Lov om brannvern mv, Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk og Lov om eksplosive varer - samt 33 forskrifter.

Det er utarbeidet forslag til ny brann- og eksplosjonsvernlov, som Stortinget trolig behandler i løpet av vårsesjonen. Dermed blir tre lover til én og antall forskrifter reduseres med en tredjedel. I løpet av inneværende år skal en sammenslåing av Produkt- og elektrisitetstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern fra 1. januar 2002 utredes.

- Disse etatene har til dels sammenfallende oppgaver på HMS-området, spesielt når det gjelder forebygging av branner og produktkontroll, framholder Suhrke.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som under ledelse av lagdommer Lars Jorkjend gjennomgår landets operative rednings- og beredskapsressurser med henblikk på optimal utnyttelse. DBE står sentralt i denne sammenheng, der det ellers er mange aktører - politi- og lensmannsetaten, kommunale brannvesen, ambulansetjenesten og sykehusene, forsvaret, sivilforsvaret og frivillige organisasjoner som bl a Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Utvalgets innstilling vil foreligge i løpet av høsten 2001.

Fakta om DBE

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) er nasjonal fagmyndighet, som skal påse at både enkeltindividets og samfunnets trygghetsbehov blir ivaretatt. Ansvarsområdet omfatter forebyggende og beredskapsmessige tiltak i forbindelse med brann, eksplosjon, landtransport av farlig gods samt væsker og gasser under trykk. DBE er underlagt Arbeids- og administrasjons- departementet, har hovedkontor i Tønsberg og i underkant av 100 tilsatte.

Internettadresse: www.dbe.no