Beslag av eksotiske dyr

av spesialetterforskerne Kenneth Didriksen og Roy M. Taranger, Økokrim

Det er sent fredag kveld og patrulje Fox-20 har fått i oppdrag å pågripe en kjent narkoman på hans bopel. Pågripelsen går greit og patruljen finner det de var på jakt etter, nemlig narkotika. Under ransakingen har de også kommet over tre terrarier som inneholder to store levende slanger og en øgle. Hvordan skal politiet håndtere dette problemet?

Dette var et konstruert tilfelle, men problemstillingen er ikke ukjent for politiet. Miljøteamet får ukentlig henvendelser om tilsvarende hendelser. I denne artikkelen vil vi gi en kortfattet veiledning i å håndtere denne type saker.

I utgangspunktet er det forbud mot innførsel, omsetning og hold av eksotiske dyr.
Det første som må avklares er derfor om forholdet er straffbart. For å avklare dette må en bringe på det rene hvilke arter som er i leiligheten og om disse er omfattet av forbudet. Andre regler som kan være aktuelle er CITES-reglene som omhandler import og eksport av truede arter. Det er derfor viktig å få klarhet i om siktede har kjøpt dyrene fra utlandet eller om de er anskaffet i Norge. Selv om dyrene opprinnelig har et eksotisk opphav kan de være avlet i Norge. Videre må en også vurdere/ få vurdert hvilken tilstand dyrene har levd under og eventuelt hvilke tillatelser (dispensasjoner) siktede innehar for å kunne ha "ulovlige" dyr.
En tommelfingerregel når en kommer over slike saker er at politiet tar hånd om personen som er involvert og dyrekyndig personell tar seg av dyrene. Dette er både av hensyn til politiets sikkerhet og ikke minst av hensyn til dyrets velferd. Reptiler kan være bærere av f.eks. salmonellavirus uten selv å være syke. Dette medfører smitterisiko for de som kommer i kontakt med dyrene. Selv om de fleste av reptilene politiet kommer over i sitt arbeid er harmløse så kan det likevel være at noen slanger er giftige eller at personskade kan oppstå ved kloring eller biting. Det skal heller ikke underslåes at mange synes det er ubehagelig å håndtere slanger og øgler.

Bistand fra veterinær

En bør derfor alltid prøve å få bistand til den praktiske håndteringen av dyrene fra Fylkes-veterinæren eller lokal veterinærmyndighet (distriktsveterinæren). Vi kan også søke bistand fra en privatpraktiserende veterinær dersom dette er mest hensiktsmessig

Er det ikke mulig å få bistand fra veterinær innen rimelig tid kan en spørre siktede om råd. Mange har god kunnskap om dyrene sine og vet hvordan de best skal transporteres. Dersom politiet vet at det fins reptiler i et hus som er gjenstand for ransaking bør veterinær kontaktes på forhånd og være i nærheten ved ransakingen.

Blir politiet nødt til å transportere reptiler selv bør en ha klart for seg hvordan transporten skal foregå. Helt enkle ting som en striesekk er egnet for transport av krypdyr. Det går også an å transportere slanger i vanlige små ryggsekker med glidelås. Når en håndterer dyret må en huske å bruke gode tykke hansker. For andre typer dyr kan det være behov for vanlige bur. En løsning kan være å bruke det buret som dyret ble funnet i. En vil ved transport oppdage at reptilene, som er vekselvarme, vil bli mindre aktive dess kaldere omgivelsene er. En avlivningsmetode som veterinæren gjør bruk av er faktisk å kjøle ned dyret til det dør. Dette kan ikke politiet gjøre selv ettersom det skal være fattet et forvaltningsvedtak om avlivning før iverksettelse.

Dersom det er mistanke om at forholdet er straffbart skal beslaget av dyrene behandles etter reglene i straffeprosessloven. I utgangspunktet er det to forhold som må avklares før politiet kan utlevere beslaget til Viltfondet. Det første er at dyrene må artsbestemmes av en kyndig person som også bør vurdere helsetilstanden. Det andre er at politiet må kunne dokumentere hvilke dyr som ble beslaglagt ved en eventuell rettssak. Det vanlige er at en dokumenterer dette ved hjelp av foto. Husk gode oversiktsbilder som viser stedet hvor dyrene ble holdt og detaljfoto av det enkelte individ. På detaljfoto bør det være mulig å skille de ulike individene fra hverandre.

Avliving eller omplassering

Når en er kommet så langt skal Direktoratet for naturforvaltning (DN) varsles. Telefonnummeret til DN er 73 58 05 00, i tillegg har de en vakttelefon 930 63 971. Når politiet har frigitt beslaget er det opp til DN å bestemme hva som skal skje med dyrene. Arter som omfattes av viltloven (landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr) vil normalt bli krevet avlivet. I de tilfellene hvor en har behov for å lagre dyrene så har DN et samarbeid med Kristiansand Dyrepark. For de politidistriktene som ligger langt unna Kristiansand må en få til en løsning med veterinær-myndighetens egne stasjoner eller lignende.
Rent praktisk kan dette skje enkelt ved at veterinæren, på vegne av DN, tar hånd om dyrene og iverksetter eventuell avliving eller videreformidling til dyrepark. Politiet har da på sin side sikret bevis i form av foto av de aktuelle dyrene samt tilstrekkelige opplysninger til å kunne forfølge straffesaken på vanlig måte.

Avhør

Når det gjelder avhør vil vi ikke gå i detalj, men kun nevne de mer spesielle temaene som er aktuelle i denne type saker.

• Hvordan siktede kom i besittelse av dyrene; art, alder, spesielle forhold rundt det enkelte dyr, navn på person han/ hun har kjøpt dyret av, sted, priser med mer.
• Siktedes kjennskap til lover og forskrifter som regulerer forholdet som siktede er mistenkt for.
• Siktedes kjennskap til dyreartene og hold av disse.
• Om siktede er del av nettverk i relasjon til reptiler f.eks. om han er medlem i interesseforening eller lignende.

Dyrevernlovens § 3 - inspeksjon

Det er grunn til å merke seg dyrevernloven § 3. Denne paragrafen gir blant annet politiet hjemmel til å kunne inspisere de steder og rom hvor dyr som omfattes av loven blir holdt.

Sjekkliste ved beslag av reptiler

• Anmode om bistand fra Fylkesveterinær eller distrikts-veterinærene for:
  • hjelp til den praktiske hånd-
  • teringen av beslaget
  • vurdering av smitterisiko, helsetilstand
  • artsbestemmelse
• Varsle DN om beslaget og oversende artslisten.
• Fotografere, oversikt- og detaljfoto.
• Forvisse seg om at vedtaket til DN blir effektuert og dokumentere dette i saken.

Siktedes eventuelle innvendinger på beslaget og et eventuelt avlivingvedtak skal behandles etter forvaltningsloven og stilles til DN. Når politiet har sikret seg bevis (foto) overlater vi formelt dyrene til Viltfondet som administreres av DN. Politiets straffesak mot siktede løper i prinsippet helt uavhengig av forvaltnings-saken.

Påtaleavgjørelsen

For påtalejuristen i politiet kan det være en hjelp å ha en mal for et eventuelt forelegg i saker der politiet har behandlet saker som angår reptiler. En slik mal følger nedenfor. For øvrig er det etablert en egen strasak-kode for slike saker. Saker som gjelder ulovlig innførsel/hold/omsetning av eksotiske krypdyr skal føres i statistikkgruppe nr. 5901 i STRASAK - "ulovlig innførsel/befatning med eksotiske dyr".

Det å utstede et forelegg for innførsel av dyr eller derivater omhandlet av CITES skal følges av en dobbel hjemmelsrekke, både for tolloven og for lov om innførsle og utførsleregulering. Dette blir da som følger for de dyrene som ble smuglet inn i Norge:

I. Tolloven § 61 jf. tolloven § 24,
hvoretter enhver som bringer varer til tollområdet straks plikter uoppfordret å oppgi eller legge fram varene for nærmeste tollvesen.

Dette er den vanlige hjemmelen for det å smugle varer inn i Norge. Varene er da i utgangspunktet lovlige og det kan da også være CITES-varer.

Den andre hjemmelsrekken er som følger:

II. Lov av 6.6.1997 nr. 32 om innførsel og utførsel-regulering § 4,
For med vilje å ha ført inn ting eller varer i strid med loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, jf. samme lovs § 1,
Kongen kan med de innskrenkninger som følger av avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon gi forskrifter om forbud mot eller krav om særskilt tillatelse til innførsel av varer medregnet planter og dyr,
jf. forskrift 18.8.1998 nr. 818 om gjennomføring av innførselsreguleringen § 1a
Innførsel av truede plante- og dyrearter med derivater som omfattes av Washingtonkonvensjonen av 3. 3.1973 vedlegg I, II og III (CITES) krever tillatelse,
jf. Washingtonkonvensjonen av 3. 3.1973 artikkel IV nr. 4,
hvoretter import av planter eller dyr som omfattes av CITES vedlegg II krever fremleggelse på forhånd av enten eksporttillatelse eller et re-eksportsertifikat.

I det siste punktet forutsettes det at vedkommende slange eller øgle omfattes av CITES II-listen.

For dyr som blir oppbevart i Norge og som vi ikke kan føre bevis for er smuglet inn i landet kan det brukes følgende hjemmelsrekke:

Lov om dyrevern av 20.12.1974 nr. 73 § 31 jf.. § 30, jf. forskrift om fremmedartede dyr m.v av 20.11.1976 § 3, jf. samme forskrift § 1.

For å fastslå bøtenivået i slike saker kan en kontakte Økokrim for veiledning. Hensikten er å få en ensartet behandling i alle politidistriktene.