| Tilbake | Forsiden | Neste |
|
Fredete planter og dyr i Norge
av Rådgiver Øystein R. Størkersen, Direktoratet for naturforvaltning, Artsavdelingen
Svært mange har en oppfatning av hvilke plantearter som er fredet i Kongeriket. Det er ofte en oppfatning som avviker betydelig fra den offisielle virkelighet.
Mnemosyne-sommerfuglen er svært sjelden i Europa og den norske forekomsten ble først oppdaget i Tafjord på 1930-tallet. Foto: Øystein Størkersen. |
De fleste kjenner vel til troen om at blåveis Hepatica nobilis er fredet mot plukking. En fin tanke i og for seg å la blåveisen blomstre til glede for flere enn den som plukker de, men blåveisen og de fleste plantearter i Norge er uten formelt statlig vern. Status innenfor planteriket er at hittil er det i medhold av naturvernlovens §13 og §14 varig fredet 47 arter karplanter. Innenfor vernete områder er de fleste plante- og dyrearter naturlig nok fredet mot innsamling og etterstrebelse, jf. forskrift med bestemmelser for det enkelte verneområde. Vedtak om fredning av arter gjelder derimot hele landet, inkludert verneområdene.
Viltloven
De fleste kjenner nok bedre til at viltet nyter et godt vern. Alle fugler, landlevende pattedyr, krypdyr og amfibier er i medhold av viltlovens §3 fredet (fredningsprinsippet). Det inkluderer også egg og larver av vilt. Også de arter som det er fastsatt jakttider for er i utgangspunktet fredet, men viltloven gir adgang til å fastsette jakttider på arter som bedømmes å ha et høstingsverdig overskudd og at de har ressursbetydning. Fredning av viltet innebærer f.eks. at en havskilpadde som opptrer i norske farvann automatisk er beskyttet mot etterstrebelse (havskilpadder tilhører for øvrig gruppen "krypdyr"). Havlærskilpadden Dermochelys coriacea, som ble jaget og til slutt skutt av en lokal fisker i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag i 1985, var derfor et eksempel på overtredelse av fredningsprinsippet. Andre eksempler på arter som er fredet i landet er alle arter slanger og øgler, og alle arter frosker, padder og salamandre. Også gnagere er fredet, men heldigvis er det tatt høyde for at mus kan skape problemer! Slik at allerede i viltlovens §3 om fredningsprinsippet sies det at "dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr." Hva angår fredning av marine pattedyr (sel og hval), så er det saltvannsfiskeloven som regulerer dette. I forhold til viltlovens bestemmelser om fredning er det verd å merke seg skadefellingsforskriften: "om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon" fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 1.9.1997. Forskriften lister opp arter som kan felles året rundt under visse betingelser. 20 vanlige fugle- og pattedyrarter kan felles av grunneier/bruker/rettighetshaver hele året når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning på visse foretak (f.eks. hus, hage, åker, plante- eller frøkultur, egg- og dunvær, pelsdyrfarm, fjørfeoppdrett eller viltoppdrett). På neste nivå er det kommunen som kan gi tillatelse til skadefelling av ytterligere 25 fugle- og pattedyrarter. På det tredje nivået kan fylkesmannen gi tillatelse til skadefelling av 8 fugle- og pattedyrarter, samt alle arter flaggermus. På det fjerde og siste nivået kan DN gi tillatelse til skadefelling. I det siste tilfellet er det i praksis de store rovdyrene som er mest aktuelle. I forskrift av 23.12.1974 gis det nærmere retningslinjer for adgang til å innsamle egg og å felle eller fange vilt for vitenskapelige eller andre formål. En ny forskrift er under forberedelse og skal sendes på høring i 2002. Det planlegges her å ta høyde for å gi åpning for at froske- og paddeegg kan samles inn for undervisningsformål, noe som pr. i dag ikke er tillatt. I § 6 i forskrift fastsatt av DN av 11.2.2002 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1.4.2002 til og med 31.3.2007, omtales også høsting av egg. Vedrørende høsting av egg fra fugler er det tillatt for grunneier eller bruker for følgende arter: Fiskemåke, krykkje (i Nordland, Troms og Finnmark), gråmåke, svartbak, sildemåke (sør for Trøndelag) og kvinand. Adgangen til eggsanking gjelder i de tre nordligste fylkene til og med 14.6., i andre fylker til og med 20.5. &Aelig;rfuglegg kan sankes av grunneier eller bruker i tidligere fredlyste egg- og dunvær til og med 1.6. For artene stripegås og kanadagås kan det tilsvarende sankes egg i hele landet til og med 1.7., mens for snøgås og hvitkinngås kan det sankes egg langs kysten fra og med Østfold til og med Telemark frem til og med 1.7.
Fredete virvelløse dyrearter
Før siste vedtak om artsvern i desember 2001 var det bare to arter virvelløse dyr som var varig fredet i Norge. Disse to er elvemusling Margaritifera margaritifera, jf. forskrift om fangst fastsatt av DN 30.12.1992, og ferskvannskreps Astacus astacus, jf. forskrift om fredning og fangst fastsatt av DN 22.7.1981. Med hjemmel i lov om laks og innlandsfisk § 34 er det fastsatt retningslinjer for utnyttelsen av begge disse to artene: Kreps er fredet i perioden 15.9 til 6.8 (kl. 1800), og det er fastsatt minstemål på 9,5 cm. Elvemusling kan bare fanges dersom det foreligger tillatelse fra fylkesmannen. I tillegg kan det nevnes at DN utstedte vedtak den 1.6.1989 om midlertidig fredning av to arter sommerfugler (apollosommerfugl Parnassius apollo og mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne). Dette vedtaket ble opphevet 7.1.2002.
Fredete karplantearter
Før siste vedtak om artsvern i desember 2001 var det bare fire arter karplanter som var varig fredet i Norge. Disse artene er misteltein, Viscum album, som ble fredet ved kongelig resolusjon den 13.1.1956; sibirstjerne Aster sibiricus som ble fredet ved kongelig resolusjon den 2.10.1981; purpurkarse Braya purpurascens som ble fredet ved kongelig resolusjon den 25.1.1983 og masimjelt Oxytropis deflexa underart norvegica som ble fredet ved kongelig resolusjon den 25.1.1983. Artene er fredet med hjemmel i naturvernlovens § 13 og § 14, dvs. at vernet bare omfatter et vern mot innsamling og direkte etterstrebelse. I tillegg kan det nevnes at DN utstedte vedtak om midlertidig fredning den 1.6.1989 av følgende orkidéarter: hvit skogfrue Cephalanthera longifolia, rød skogfrue Cephalanthera rubra, marisko Cypripedium calceolus, stormarihand Dactylorhiza praetermissa, strandmarihand Dactylorhiza purpurella, søstermarihand Dactylorhiza sambucina, myrflangre Epipactis palustris, svartkurle Nigritella nigra, flueblomst Ophrys insectifera, vårmarihand Orchis mascula og sibirnattfiol Platanthera obtusata underart oligantha. Dette vernevedtaket ble opphevet 7.1.2002. Av de nevnte orkidéartene er det bare vårmarihand som ikke har fått varig vern, mens forekomsten av D. praetermissa ikke lenger anses for å være denne arten.
Nye arter vernet i desember 2001
DN utga i 1994 en rapport med forslag til fredning av en rekke karplantearter og virvelløse dyrearter, jf. DN-rapport 1994-2. Rapporten var grunnlaget for en omfattende høring til berørte og interesserte parter. Det lå flere motiv til grunn for dette initiativet, det viktigste var at Bernkonvensjonen forventer at medlemslandene gjennomfører artsfredning av de arter som er oppført på konvensjonens vedlegg nr. 1 (flora som skal fredes) og vedlegg nr. 2 (fauna som skal fredes). Et annet forhold var at sammenlignet med de fleste andre land i Europa lå vi langt etter hva angikk fredning av f.eks. karplanter og insekter. Dette fredningsforslaget omfattet derfor både Bernkonvensjonsarter og andre arter som det av ulike årsaker var interesse for å frede. Etter høringsrundene sendte DN sitt forslag til Miljøverndepartementet for endelig vedtak den 14.5.1996. Det oppstod deretter diskusjon om hvilken betydning fredningen ville ha, spesielt med tanke på om fredningen ville kunne oppfattes som relativt svakt siden det bare hindrer innsamling. Naturvernloven gir nemlig ikke hjemmel for et generelt biotopvern, dvs. at fredning av artenes leveområde mot inngrep ikke kan inngå i en landsdekkende artsfredning. Mange vil hevde at det er ulogisk at ikke artenes leveområde/voksested får et bedre vern mot inngrep. I praksis vil derfor fredningen bare være til hinder for plukking eller oppgraving av fredete karplantearter, og kan for eksempel ikke stanse nedbygging av voksestedene. I de tilfeller der sjeldne arter eller naturtyper trues av ødeleggelser vil truete arter (jf. nasjonal rødliste) og politiske målsettinger (jf. bl.a. Stortingsmelding om biologisk mangfold nr. 42 (2000-2001)) sammen med forekomst av fredete arter, likevel være nyttige argumenter. I tillegg kan det hevdes at artsfredning vil medføre større fokus på og forståelse for at noen arter har behov for vern.
I en rapport i 2000 fra Bernkonvensjonen om Norges oppfølging av konvensjonen (Nature and Environment Series, No. 103) ble det bemerket at Norge ennå ikke hadde fullført artsfredning av alle de plante- og virvelløse dyrearter som konvensjonen forventer. Den situasjonen ble endret da 43 karplantearter og 9 virvelløse dyrearter ble varig fredet ved kongelig resolusjon den 21.12.2001. Det kan bemerkes at 15 av karplanteartene og alle de fredete virvelløse dyreartene er omfattet av Bernkonvensjonen. De resterende karplanteartene er derfor fredet primært ut fra et behov for å verne om sjeldne arter med få bestander.
Fremtidige fredninger
Fortsatt finnes det virvelløse dyrearter og plantearter som omfattes av Bernkonvensjonen der Norge ennå ikke har gjennomført vern. Pr. dato gjelder det én karplanteart (drakehode - Dracocephalum ruyschiana); åtte arter moser (Scapania massalongi - råtetvebladmose; Atractylocarpus alpinus - sylmose; Buxbaumia viridis - grønnsko; Cynodontium suecicum - storskortemose; Dicranum viride - stammesigd; Drepanocladus vernicosus - nå kjent som Hamatocaulis vernicosus - alvemose; Meesia longiseta - stakesvanemose; Orthotrichum rogeri - sporebustehette; og en billeart (vannkalvarten - Graphoderus bilineatus). Disse artene vil bli foreslått vernet gjennom en høringsrunde planlagt i 2002. DN anser at det også vil være aktuelt å se nærmere på andre arter som ikke nødvendigvis omfattes av Bernkonvensjonen og mottar gjerne forslag om det.
|
FORSKRIFT OM FREDNING AV 43 PLANTEARTER OG 9 ARTER VIRVELLØSE DYR Fremmet av Miljøverndepartementet med hjemmel i lov av 19.6.1970 nr. 63 om naturvern, §§ 13 og 14, jf. §§ 21 og 23. Fastsatt ved kgl. res. av 21.12.2001. Formålet med fredningen er å beskytte enkelte arter av truede, sårbare, hensynskrevende eller sjeldne karplanter- og virvelløse dyr mot skade og ødeleggelse. Følgende arter og underarter av karplanter (inkl. frø) og virvelløse dyr er fredet mot direkte skade og ødeleggelse, herunder innsamling og annen form for direkte etterstrebelse: Karplanter:
Virvelløse dyr:
Fredningen omfatter hele landet. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningen for bestemte institusjoner eller personer når det gjelder vitenskapelige undersøkelser og arbeider eller tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller når formålet med fredningen krever det. Direktoratet for naturforvaltning, eller den direktoratet bestemmer, er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift om midlertidig vern av 11 orkide-arter og 2 sommerfuglarter som fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1.6.1989. |
Tilbake | Forsiden | Neste