I flere tiår er det sendt sekker med tradisjonelle brev fra Nigeria, og/eller fra personer med nigeriansk opprinnelse bosatt i andre land, til adressater i Norge. Dette er brev som lokker med store fortjenester. Etter at Internett ble tilgjengelig for folk flest utover 90-tallet, ble det også et verktøy som bedragerne benyttet for å skaffe seg ofre, og man så en økning i antall svindlede nordmenn. Ved hjelp av oversettelsesprogrammer ble det sendt ut tusenvis av e-poster på gebrokkent norsk. I tillegg ble man henvist til hjemmesider som var falske, eller kopiert fra reelle banker/firmaer der bedrageren hadde lagt inn sin egen kontaktinformasjon. Ved siden av dette ser vi med årene også en hyppigere bruk av telefonsamtaler eller SMS for å fange folks interesse.
Det første kjente bedrageriet begått av personer med opprinnelse i Vest-Afrika er fra 1957 da et fiskebruk i Nord-Norge sendte tørrfisk til Nigeria uten å få betalt for det. Etter den tid har bedrageriene blitt stadig mer avanserte og bedragerne finner alltid på nye svindlemetoder. Men etter hvert som «Nigeriabedrageriene» ble mer kjent, gikk tallet på svindlede noe ned. Likevel er det fremdeles personer som i årevis har hatt et samarbeid med vestafrikanere og som fremdeles tror på den store fortjenesten. Dette på tross av advarsler, og at de har solgt både hus og hjem for å dekke lån. Det er lite som kan gjøres for å stoppe dem, men vi anmoder ofte familiene om å oppsøke profesjonell hjelp.
Politiet i flere europeiske land jobber aktivt mot denne type bedragerier, særlig England, Spania og Nederland som selv har store grupper med vestafrikanske bedragere. Gruppene som bedriver organisert kriminalitet er også gjerne aktive innenfor narkotikahandel og menneskehandel, samt handel med falske merkevarer.
Vi gjør oppmerksom på at vi har dommer i Norge der nordmenn som har sendt penger til bedragere, i den tro at de skulle få del av en større formue, er dømt for medvirking til hvitvasking av penger, selv om pengene ikke eksisterte.
I noen tilfeller får nordmenn henvendelser fra bedragere via sosiale medier som Facebook eller Twitter, men vi tror ikke at det er så mange som lar seg lure her. Det er likevel en sjanse for at profilen eller profilinformasjonen din kan bli stjålet og brukt i andre bedragerier.
Bedriver man nettdating derimot kan man risikere å få henvendelser fra både kvinner og menn i Afrika, gjerne Ghana, i tillegg til Asia og Russland. Vedkommende viser stor interesse for å bli kjent med deg og ofte oppstår romantikk som innleder til et forhold via nettet. Du får gjerne tilsendt bilder av personen du har kontakt med, men det kan være tilfeldige bilder som svindleren har funnet på nettet. I noen tilfeller kan du også bli overlatt til en annen person – uten at du merker noe – som gjerne får betalt for å fortsette kontakten med deg.
Det som ofte kjennetegner disse bedragerne er at de spiller på følelser, og når det har oppstått tillit begynner kravet om midler. De begynner å kreve penger til webkamera (slik at man kan se hverandre), til syke familiemedlemmer, operasjoner, eller penger til flybillett. Noen av kvinnene som er med på dette kan også dikte opp historier om at de bor i flyktningleir eller blir truet, og trenger hjelp til å komme seg ut.
Norske kvinner som har stevnemøter med menn på nettet får gjerne servert historier som at vedkommende de dater er fra Canada, Tyskland eller et annet vestlig land, men at han jobber i Afrika. Han kan si at han har utestående et par millioner i lønn, men har i skrivende stund problemer med kontanter, og ber derfor om lån til flybilletter eller liknende utgifter. Noen ganger går det så langt at de tar opp lån i banken eller fra familie og venner. Tendensen i Norge blant kvinner er imidlertid at de ikke tar så store sjanser, og som regel stopper de utbetalingene etter en stund.
Menn som treffer kvinner på nettet derimot blir som regel dypere engasjert. De starter ofte å planlegge fremtiden og sender millioner av norske kroner til helse, hus og bryllup. Ellers drar de gjerne ned for å treffe vedkommende og kan da bli presentert for et angivelig familiemedlem som utgir seg for å være slektning av en prominent person. Som regel dukker det opp forespørsler om fiktive samarbeid der kvinnens «slektning» tilbyr offeret store fortjenester ved å kjøpe andeler av en gullgruve, eller ved å frakte kasser med penger eller gull ut av landet. Vi har flere tilfeller hvor menn har underslått penger fra arbeidsplassen sin for å finansiere slike prosjekter.
Bedragere har stadig mer kreative metoder for å lokke ofre. Eksempelvis har vi kjennskap til kvinner som oppsøker menn på europeiske flyplasser. De er ofte svært vakre og ber gjerne om hjelp til bagasjen eller setter seg ved siden av dem på flyet. Forholdet som oppstår kan deretter utvikle seg videre på nettet.
Det som er felles for nettbedragerier, der kvinnene dater eller treffer norske menn, er at det ofte viser seg at kvinnene er kjøpt og betalt av menn som driver organisert kriminalitet. Kvinnene kan være ofre for menneskehandel og bli tvunget til å delta i svindelen ved hjelp av trusler.
Norge har nettopp samarbeidet med Tyskland i en bedragerisak, der tre norske menn var involvert. Kvinnen, som traff mennene på flyplasser, fikk en dom på to års fengsel, mens en av bakmennene fikk ett års fengsel.
Kanskje har du opplevd å få e-post eller brev om at du er den heldige vinner i et lotteri. Det blir ofte benyttet kjente navn som Bill Gates lotteri, Spansk statslotteri, FN-lotteri eller Nederlandsk statslotteri. Det som kjennetegner slike bedragerier er at du – etter å ha fylt ut og sendt informasjon om deg selv, som kontonummer, adresse, kortnummer, med mer – får beskjed om å betale inn skatter og avgifter på forhånd for å få ut gevinsten. Dette er avgifter som du gjerne blir lovet å få igjen senere. Pengene blir ofte sendt via Western Union og Forex, gjerne til forskjellige land, og mottaker kan ta dem ut kort tid etter overføringen. Vi har tilfeller hvor personer bosatt i Norge har sendt opptil tre millioner norske kroner i avgifter til et lotteri, men svindlerne viser ofte falsk legitimasjon, noe som gjør det vanskelig å spore opp pengene.
Det har i senere tid også blitt vanlig å få SMS om at man har vunnet i et lotteri. I noen tilfeller kommer de fra et norsk telefonnummer som hentes ut fra Internett ved å kjøpe SMS-kvoter man kan sende med falsk avsender. Vi har sett at helt tilfeldige nordmenn har fått store problemer fordi det ser ut som SMS-en kommer fra deres mobil.
I arvebedragerier sendes det ofte ut brev og/eller e-post om at du har arvet en slektning i et annet land (ofte afrikanske). Vedkommende har gjerne samme etternavn som deg selv og henvendelsen du mottar ser ut til å komme fra et advokatkontor. De opplyser ofte om at de har brukt lang tid på å finne deg, og at de nå er sikre på at du er enearving til formuen den avdøde etterlot seg. Ved henvendelser om arv må du fylle ut personinformasjon, og du må betale arveavgifter og skatter før du kan motta noe. I slike situasjoner oppstår det ofte store komplikasjoner og det kreves stadig mer penger av offeret.
Det finnes flere varianter av arvebedrageri, deriblant de som starter med mottakelse av en e-post eller et brev som beskriver hvordan avsender har arvet en person som har omkommet i en katastrofe. Ofte brukes virkelige, aktuelle katastrofer som utgangspunkt, eksempelvis en tsunami, et terrorangrep eller en flom. Du blir gjerne tilbudt noen prosenter av pengene hvis du hjelper til med overføringen. Vi advarer om at dette er penger som har oppstått på en ulovlig måte, og at å delta i opplegget er å delta i hvitvasking av penger.
Bedragere av vestafrikansk opprinnelse er aktive innenfor kjøp og salg på Internett. Særlig vet de at det er lett å få folk engasjert i forbindelse med kjøp av dyr. Ofte kan det være snakk om små selskapshunder som er dyre og vanskelige å få tak i. Bedragerne tilbyr hundene til en rimelig pris over nettet, eller oppgir at de ønsker å gi bort hunden. Det blir ofte forklart at hunden har blitt med på flyttelasset til et afrikansk land, men er stoppet på flyplassen. Skal du ha hunden, må du betale for oppholdet på flyplassen, vaksiner og frakten til Norge. Hvis bedragerne forstår at du ikke er villig til å betale, kommer de gjerne med trusler om at hunden må avlives.
Det har også vært tilfeller hvor bedragerne har benyttet den norske bankkontoen til et offer i Norge for å lure andre til å sette inn penger der. Det er derfor svært viktig at man ikke oppgir bankkontonummeret til personer man får kontakt med på nettet. I noen tilfeller har folk som tror de har kjøpt en hund fra utlandet satt inn penger på en konto til et annet uskyldig offer fordi bedragerne har gitt beskjed om dette. De som har satt inn penger har da i ettertid anmeldt eier av bankkontoen i den tro at det er de som er bedrageren.
Vi gjør oppmerksom på at mange av dyrene som tilbys på nettet ikke eksisterer, og at det er ulovlig å importere dyr til Norge fra svært mange land.
Hvis du ønsker å kjøpe bil via Internett bør du være forsiktig med å forhåndsbetale for den. Du bør være på vakt hvis bilen er billigere enn listepris, og hvis det oppstår komplikasjoner som du må betale for. I tillegg bør du tenke deg godt om hvis vedkommende oppgir norsk statsborgerskap og har et svært norskklingende navn, men forteller at han/hun foretrekker å skrive på engelsk, og oppholder seg i et annet land slik at bilen må sendes derfra.
Hvis du har lagt ut bilen din til salgs på Internett kan du oppleve at noen tar kontakt med deg. De kan si at de bor i et annet land (eksempelvis England), men at bilen er tiltenkt en sønn som bor i Afrika. I andre tilfeller kan vedkommende sende deg en sjekk eller bankremisse som er pålydende mer enn det du skal ha for bilen og forklarer det med at du må sende det overskytende beløpet videre til en agent for shipping. I noen tilfeller kan du få bekreftelse på dette via Internett, for eksempel fra Barcley’s bank. Dette er falske bekreftelser fra bedragerne som utgir seg for å være ansatt i banken. Hvis du er godt kjent i banken din, skjer det at banken veksler inn sjekken/remissen før de har kontrollert den med utstederbank. Etter en stund vil banken finne ut at sjekken/remissen er falsk og hvis du har sendt fra deg penger til en «agent« kan banken kreve pengene tilbakebetalt av deg.
Hvis du legger ut noe til salgs på nettet, skal du også være obs på at bedragere kan kopiere annonsen din og legge den ut hos en annen annonsør. Salgsobjektet (i dette tilfellet en bil) koster da ofte mindre enn det som var den opprinnelige prisen, og du står fortsatt som selger, men kontaktinformasjonen går direkte til bedragerne.
Mange som søker etter leieleilighet på nettet har fått henvendelser fra folk med flotte leiligheter til leie akkurat i den byen du er på utkikk i. Uansett om den ligger i Norge eller i utlandet. Du må gjerne betale inn et depositum på forhånd til en utenlandsk konto, og når pengene er sendt hører du ofte ikke mer fra utleier. Du er da mest sannsynlig blitt svindlet, og pengene dine er tapt.
Det lønner seg å sjekke grundig før man tar sjansen på å sende fra seg penger. Særlig bør man tenke seg om når pengene skal sendes til en konto i utlandet og leiligheten du ønsker befinner seg i Norge.
Skal du selge noe på nettet må du ikke stole på en bekreftelse fra en bank om at pengene er på vei. Du bør heller ikke ta imot sjekker og bankremisser da disse ofte er falske. Hvis brudekjolen, kameraet eller andre ting du vil selge skal sendes til en eller annen slektning av kjøperen, bør du tenke deg om to ganger før du sender varen. I Nigeria er det lagerhall på lagerhall med uavhentede varer som folk har sendt fra hele verden.
Hoteller, restauranter eller arrangører av opplevelsesturer opplever å få henvendelser via Internett fra personer bosatt i utlandet som ønsker å reservere hotellrom eller restaurantbord for et større antall personer. Felles for disse reservasjonene er at gjestene ønsker å betale på forhånd. Det kan betales med sjekk og bankremisse eller med kredittkort. Etter en stund avbestiller gjestene og ønsker pengene tilbake. Hotellet/restauranten kan ha vekslet inn sjekken og kredittkortene kan være belastet. De sender da penger i retur, for så å oppleve at den opprinnelige sjekken og/eller kredittkortet var falskt eller stjålet, slik at hotellet og/eller kortselskapet sitter igjen med tap.
Jenter som drømmer om å bli modell må være klar over at det finnes mange falske modellbyråer på nettet. Vær obs om de krever penger på forhånd. Det anbefales at man kontakter kjente byråer.
Får du en e-post fra fortvilede foreldre som trenger midler til å betale løsepenger for en datter eller sønn som er kidnappet, slett e-posten. Slike henvendelser er ikke seriøse. Flere opplever riktignok at e-postkontoen deres blir hacket og det blir sendt ut e-poster til alle kontaktene om at de eksempelvis er strandet i London med frastjålet lommebok. Kontaktene bes om å sende penger til via Western Union eller Forex. Opplever du dette, må du skifte passord.
ØKOKRIMs eksempler på «Nigeriabrev på norsk»
www.data-wales.co.uk/nigerian.htm
www.met.police.uk/fraudalert (britisk politi)
Det amerikanske Secret Service