Hvitvasking

Sist oppdatert 17/10/2011

Hva er hvitvasking?

Hvitvasking handler om å kamuflere utbytte fra straffbare handlinger, men for at det skal være mulig å nyte fordelene av midlene må de først integreres i den legale økonomien. Det er derfor viktig for den kriminelle å finne en måte å kontrollere utbyttet på uten å tiltrekke seg oppmerksomhet; Enten ved å tilsløre midlenes opprinnelse, endre midlenes form eller flytte utbyttet til et sted hvor det er mindre sannsynlig å vekke oppmerksomhet.

Konvolutt med penger

Hvitvasking skjer i forlengelsen av alle profittmotiverte straffbare handlinger av større omfang og kan for eksempel være penger generert fra organisert kriminalitet, som narkotikahandel eller ransutbytte, eller penger fra underslag, innsidehandel eller korrupsjon.

Det finnes mange måter å hvitvaske et utbytte på og som regel skjer det gjennom flere ledd. En vanlig metode er å investere utbyttet i lovlige investeringsobjekt som fast eiendom, biler, båter, aksjer, kunst og smykker, eller å smugle kontanter via post eller kontantbaserte banksystemer. En annen vanlig metode er å kanalisere utbytte i virksomheter som ellers er lovlige.

Strafferammen for hvitvasking kan du lese mer om i straffeloven § 317, men kort fortalt har grov forsettlig hvitvasking en strafferamme på seks år, simpel forsettlig hvitvasking på tre år og uaktsom hvitvasking på to år. Grovt økonomisk utroskap har en strafferamme på seks år og simpelt økonomisk utroskap har straffetramme på tre år. Utbytte av narkotikaforbrytelse for særdeles skjerpende omstendigheter har en strafferamme på 21 års fengsel.

Hvorfor er det viktig å bekjempe hvitvasking?

Hvitvasking er viktig å bekjempe fordi denne typen kriminalitet gjør det vanskeligere å oppdage kriminelle handlinger og å tilbakeføre utbyttet til de fornærmede. Det støter dessuten den alminnelige rettsoppfatning at kriminelle skal kunne nyte godt av utbytte av lovbrudd. En effektiv bekjempelse av hvitvasking vil virke forebyggende på all økonomisk kriminalitet siden det vil være vanskeligere for den kriminelle å skjule hvor utbyttet stammer fra, og kunne nyte av midlene. Det kan også være en trussel mot lovlige virksomheter og betalingssystemer som er avhengige av tillit for å kunne fungere.

For mer info om hvitvasking, se ØKOKRIMs og Finanstilsynets hvitvasking.no.

Eksempler på saker

Sak 1
I februar 2010 ble en lege dømt i Gulating lagmannsrett for å ha overført penger som stammet fra legevirksomheten hun drev til et utenlandsk selskap. Utad fremstod overføringene som betaling for leie av lasermaskiner; maskiner som virksomheten angivelig hadde solgt billig til det utenlandske selskapet. Hun tappet på denne måten sin egen klinikk. Forholdene ble avdekket i forbindelse med at myndighetene på Guernsey tillot innsyn i dokumenter som gjaldt det utenlandske selskapet. Dommen er rettskraftig.

Sak 2
I 2008 avsa Gulating lagmannsrett dom mot en tidligere banksjef for utroskap mot banken han var ansatt i. Banksjefen hadde mottatt bestikkelser fra en av bankens kunder. Han mottok beløpet kontant i utlandet og fraktet pengene til Norge, hvor han oppbevarte dem i en bankboks før han brukte dem. Dommen er rettskraftig.

Sak 3
I september 2010 ble det tatt ut tiltale mot et ektepar blant annet for hvitvasking og selvvasking. Det er overført store beløp fra ektemannens næringsvirksomhet til konens konti som skulle vært beskattet og som har vært unndratt kreditorene. Tingrettsdommen mot kona er rettskraftig, mens mannen har anket saken til lagmannsretten.

Behandling av meldinger om mistenkelige transaksjoner

ØKOKRIM har som oppgave å motta og behandle meldinger om mistenkelige transaksjoner fra rapporteringspliktige (bl.a. banker, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere, juvelérer, bilforhandlere).

Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke profittmotivert kriminalitet og hindre at bl.a. finansinstitusjoner og andre rapporteringspliktige brukes til hvitvasking. Dersom rapporteringspliktige får mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147 b (terrorvirksomhet), har de plikt til å gjøre nærmere undersøkelser for å få avkreftet eller bekreftet mistanken. Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken, skal alle opplysninger om transaksjonen rapporteres til ØKOKRIM.

For mer informasjon om rapportering av mistenkelige transaksjoner, se Enheten for finansiell etterretning (EFE). Se for øvrig forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (pdf) og informasjon om forskrift (pdf) for loven.