Naturkriminalitet
Utskrift
- Nynorsk
Naturkriminalitet er brudd på vernereglene for truede eller sårbare arter. Lover og forskrifter som skal beskytte naturen og arters leveområder, er viltloven, naturvernloven, motorferdselsloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Andre lover som beskytter naturen, er plan- og bygningsloven, skogbruksloven, vassdragsreguleringsloven og vannressursloven. Særlig viktig er viltloven. Alt vilt som det ikke særskilt er tillatt å jakte på, er fredet etter viltloven § 3. Viltoven og dens forskrifter inneholder også bestemte regler for hvordan jakt og fangst kan utføres. Alt fallvilt (selvdødt vilt av bestemte arter) tilhører Viltfondet. Det samme gjelder ulovlig felt vilt og ulovlig innført vilt. Beholder man slikt vilt uten tillatelse fra fylkesmannen, kan man straffes for underslag, jf. straffeloven § 255. Strafferammen for overtredelse av viltloven er bøter eller fengsel inntil to år. Gjelder det truede arter, er strafferammen fengsel inntil seks år etter straffeloven § 152 b.
Det er straffbart å jakte, også innenfor jakttiden, dersom dette krenker grunneierens rett, jf. straffeloven § 407. For at straffesak skal kunne reises, kreves påtalebegjæring fra grunneier.
Den nye biomangfoldsloven har en strafferamme på opp til tre års fengsel.
Alle truede eller sårbare arter i verden omfattes av Washington-konvensjonen, Convention on International Trade in Endangered Species (CITES). Det er forbudt å innførelevende og døde individer av arter, eller produkter av arter, som står på CITES-liste I uten tillatelse fra eksportland og importland, og arter fra liste II uten tillatelse fra eksportland. Dersom det gjelder et oppdrettseksemplar, kreves det opprinnelsesbevis. Norske arter fra CITES-listen er oppgitt i "Rødlista" fra Direktoratet for naturforvaltning.
Typiske overtredelser er
- jakt på og fangst av truede fuglearter (for eksempel dagrovfugler og ugler)
- underslag og heleri av vilt som tilhører Viltfondet
- ulovlig jakt på de store rovdyrene (bjørn, ulv, gaupe og jerv)
- ulovlig jakt på hjortevilt (hjort, elg, rådyr og villrein)
- import og eksport av arter fra CITES-liste I-III
Naturvernloven gir hjemmel for vern av naturområder. De enkelte verneforskriftene bestemmer hva som er forbudt. Loven verner også fredede planter og dyrearter som faller utenfor viltloven. Strafferammen for overtredelse er bøter eller fengsel inntil to år (inntil seks års fengsel etter straffeloven § 152 b). Plan- og bygningsloven verner også naturområdene, idet all bygging, veianlegg og større massearbeider krever tillatelse fra kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 93.
Typiske overtredelser er
- ulovlig ferdsel i naturvernområder
- ulovlig bygging, graving og masseutfylling i naturvernområder
- plukking av fredede plantearter
- ulovlige veier, bygg eller anlegg
Motorferdselsloven regulerer motorferdsel i utmark og vassdrag. Hvis ikke ferdsel direkte er tillatt i loven, for eksempel i forbindelse med landbruk, kreves det tillatelse fra kommunen for å bruke terrengkjøretøy og snøscooter. I Finnmark og Nord-Troms er visse løyper åpne for ferdsel. Strafferammen for overtredelse av motorferdselsloven er bøter. Det kan også være aktuelt å inndra kjøretøyet.
Typiske overtredelser er
- ulovlig snøscooterkjøring
- ulovlig landing med småfly og helikopter
- ulovlig bruk av større motoriserte båter i vassdrag
Lakse- og innlandsfiskeloven verner alle anadrome laksefiskearter (fisk som går fra saltvann til ferskvann for å gyte) og innlandsfiskearter. Strafferammen for overtredelse av loven er bøter eller fengsel inntil to år. Ulovlig fiske som krenker grunneiers rett, faller under straffeloven § 407.
Typiske overtredelser er
- bruk av ulovlig redskap
- brudd på fredningsbestemmelsene
Direktoratet for naturforvaltning har det overordnede ansvaret for vilt- og naturforvaltningen.