Naturkriminalitet er en samlebetegnelse for flere ganske forskjellige lovbrudd. Under denne paraplyen finner vi blant annet ulovlig jakt og fangst, innsamling av sjeldne arter, ulovlig bygging i strandsoner eller på fjellet og ulovlig motorferdsel i utmark.
Ulovlig jakt, fangst og innsamling representerer en trussel mot det biologiske mangfoldet, ureglementert bygging ødelegger landskapet og privatiserer områder som i utgangspunktet skal være tilgjengelige for alle, mens ulovlig motorferdsel kan etterlate store skader i naturen, forstyrrer vilt og folk som søker til naturen for å få ro.
Lover og forskrifter som skal beskytte naturen og arters leveområder, er naturmangfoldloven, viltloven, motorferdselsloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Andre lover som beskytter naturen, er plan- og bygningsloven, skogbruksloven, markaloven, vassdragsreguleringsloven og vannressursloven.
Det finnes flere internasjonale konvensjoner som pålegger Norge å beskytte naturen, i tillegg til Washington-konvensjonen, Convention on International Trade in Endangered Species (CITES), FN-konvensjonen om biologisk mangfold av 22. mai 1992 og Bern-konvensjonen av 19. september 1979 om ville europeiske planter og dyr og deres leveområder, konvensjoner om vern av landskapsverdier, av våtmarksområder, av trekkende arter, av marint biologisk mangfold osv. Slike konvensjoner er gjennomført i norsk rett, og den sentrale loven på området er naturmangfoldloven av 2009. Håndheving av naturmangfoldloven er nødvendig for at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser på dette feltet. Naturmangfoldloven har en strafferamme på opp til tre års fengsel.

Alle truede eller sårbare arter i verden omfattes av Washington-konvensjonen, Convention on International Trade in Endangered Species (CITES). Det er forbudt å innføre levende og døde individer av arter, eller produkter av arter, som står på CITES-liste I uten tillatelse fra eksportland og importland, og arter fra liste II uten tillatelse fra eksportland. Dersom det gjelder et oppdrettseksemplar, kreves det opprinnelsesbevis. Norske arter fra CITES-listen er oppgitt i «Rødlista» fra Direktoratet for naturforvaltning. Alt fallvilt (selv dødt vilt av bestemte arter) tilhører Viltfondet. Det samme gjelder ulovlig felt vilt og ulovlig innført vilt. Beholder man slikt vilt uten tillatelse fra fylkesmannen, kan man straffes for underslag, jf straffeloven § 255. Det er straffbart å jakte, også innenfor jakttiden, dersom dette krenker grunneierens rett, jf straffeloven § 407. For at straffesak skal kunne reises, kreves påtalebegjæring fra grunneier.
Typiske overtredelser er:
Naturvernloven gir hjemmel for vern av naturområder. De enkelte verneforskriftene bestemmer hva som er forbudt. Loven verner også fredede planter og dyrearter som faller utenfor viltloven. Strafferammen for overtredelse er bøter eller fengsel inntil to år (inntil seks års fengsel etter straffeloven § 152 b). Plan- og bygningsloven verner også naturområdene, idet all bygging, veianlegg og større massearbeider krever tillatelse fra kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 93.
Typiske overtredelser er:
Motorferdselsloven regulerer motorferdsel i utmark og vassdrag. Hvis ikke ferdsel direkte er tillatt i loven, for eksempel i forbindelse med landbruk, kreves det tillatelse fra kommunen for å bruke terrengkjøretøy og snøscooter. I Finnmark og Nord-Troms er visse løyper åpne for ferdsel. Strafferammen for overtredelse av motorferdselsloven er bøter. Det kan også være aktuelt å inndra kjøretøyet.
Typiske overtredelser er:
Lakse- og innlandsfiskeloven verner alle anadrome laksefiskearter (fisk som går fra saltvann til ferskvann for å gyte) og innlandsfiskearter. Strafferammen for overtredelse av loven er bøter eller fengsel inntil to år. Ulovlig fiske som krenker grunneiers rett, faller under straffeloven § 407.
Typiske overtredelser er: