Nynorsk

Verdipapir

Hva er verdipapirkriminalitet?

• ulovlig innsidehandel eller tilskyndelse til dette, som rammes av verdipapirhandelloven § 3-3
• markedsmanipulasjon, som rammes av verdipapirhandelloven § 3-8
• lekkasje (videreformidling av innsideopplysninger), som rammes av verdipapirhandelloven § 3-4
• brudd på bestemmelsen om primærinnsiders meldeplikt, som rammes av verdipapirhandelloven § 4-1
• brudd på bestemmelsen om flaggeplikt (ved kjøp og salg av større aksjeposter og rettigheter til aksjer), som rammes av verdipapirhandelloven § 4-2

Strafferammen for ovennevnte overtredelser fremgår av verdipapirhandelloven § 17-3. Markedsmanipulasjon og innsidehandel har en strafferamme på seks år. Noen handlinger kan også rammes av straffebestemmelser i andre spesiallover, f.eks. verdipapirfondloven, børsloven, finanstilsynsloven eller av bestemmelser i straffeloven. Økokrim arbeider stort sett med saker som er knyttet til det børsnoterte markedet.

Hvorfor er det viktig å bekjempe verdipapirkriminalitet?

Verdipapirmarkedet benyttes til å kanalisere risikovillig egenkapital og lånekapital til næringslivet. Dette markedet er én av bærebjelkene for finansiering av norsk næringsliv. Markedet er også avhengig av at privatpersoner er villige til å investere i aksjer. Den største trusselen mot verdipapirmarkedet er handlinger som skader tilliten til markedet.

Sammenlignet med andre markedsplasser er det norske markedet lite. Det har færre aktører og mindre kapitalgrunnlag. Dette innebærer at markedet er relativt gjennomsiktig og sårbart for tillitsbrudd.

Utlendinger står for ca. 70 % av omsetningen av aksjer på børsen. Dette er profesjonelle aktører som opererer i de internasjonale verdipapirmarkedene. Dersom disse aktørene også i fremtiden skal ønske å investere her, er det avgjørende at de har tillit til det norske markedet.

Eksempler på saker

Sak 1: I 2008 kom første Høyesterettsdom for markedsmanipulasjon. En tidligere porteføljeforvalter som var tiltalt for flere forhold, ble i 2008 dømt av Oslo tingrett til en fengselsstraff på 6 måneder (hvorav 120 dager betinget) og en bot på 1 million kroner. Tiltalen gjaldt blant annet markedsmanipulasjon med sluttkursen på Oslo Børs i selskapet Findexa Ltd på årets siste handelsdag i 2004. I lagmannsretten ble lengden på fengselsstraffen stående, mens den betingede delen av straffen ble halvert til 60 dager. Dommen ble anket til Norges Høyesterett som fastsatte straffen til 10 måneders fengsel, hvorav 120 dager ble gjort betinget.

Sak 2: I 2006 kom den første Høyesterettsdommen for innsidehandel. En tidligere finansdirektør ble i 2005 dømt av Trondheim tingrett til ubetinget fengsel i 90 dager for innsidehandel og tilskyndelse til innsidehandel i forkant av Reitangruppen AS’ oppkjøp av Sense i 2003. Det var ikke kjent når og på hvilken måte domfelte hadde foretatt tilskyndelsen, men retten fant det likevel bevist utover enhver rimelig tvil at tilskyndelsen hadde funnet sted. Etter Frostating lagmannsretts behandling av straffeutmålingen ble 60 dager av fengselsstraffen gjort betinget. Norges Høyesterett tok Økokrims anke over straffeutmålingen til følge, og kom til at straffen passende kunne settes til 6 måneders ubetinget fengsel. I vurderingen av det økonomiske omfanget som de straffbare handlingene hadde hatt, ble det tatt hensyn til de investerte beløp og gevinstene både hos domfelte og hos personen han tilskyndet til å handle. Netto gevinst ble inndratt hos begge.

Sak 3: I 2004 ble en tidligere aksjemegler dømt til 45 dagers fengsel og 40 000 kroner i bot for medvirkning til overtredelse av meldepliktbestemmelsen, tilskyndelse til innsidehandel, lekkasje av innsideopplysninger samt grovt brudd på god forretningsskikk. Megleren mottok ordre fra en ledende ansatt i Tomra ASA på et stort kjøp av aksjer i selskapet. Den ansatte hadde meldeplikt til Oslo Børs for kjøp av aksjer i Tomra på grunn av sin sentrale posisjon i selskapet. Han overholdt ikke meldepliktreglene, og retten kom til at megleren hadde medvirket til overtredelsen. Videre kjente megleren til at opplysningene om kjøpsordren kunne føre til at aksjekursen i Tomra gikk opp når dette ble kjent i markedet. Til tross for dette oppfordret megleren tre investorer til å handle aksjer i selskapet, og i ett tilfelle ga han også innsideinformasjon om ordren til investoren. To av investorene kjøpte aksjer på bakgrunn av meglerens anbefaling, og megleren ble dømt for tilskyndelse til ulovlig innsidehandel i disse tilfellene. Den tredje investoren kjøpte ikke aksjer i Tomra. Megleren ble dømt for forsøk på tilskyndelse i dette tilfellet. Retten kom også til at megleren grovt hadde brutt kravet til god forretningsskikk.

Samarbeidende organer

Økokrim samarbeider med Oslo Børs og Finanstilsynet.

  Begge disse har egne reaksjonsmuligheter overfor markedsaktørene, f.eks.:

• trekke konsesjon (Finanstilsynet)
• ilegge vinningsavståelse (Finanstilsynet)
• gi løpende mulkt (Børsen)
• ilegge overtredelsesgebyr (Børsen)
• suspendere (Børsen)

Ved mistanke om lovbrudd sender Oslo Børs (markedsovervåkingsavdelingen) en undersøkelsessak til Finanstilsynet. Finanstilsynet bearbeider saken og beslutter om det er grunnlag for anmeldelse. I de alvorligste tilfellene anmeldes sakene gjerne til Økokrim. De fleste av Økokrims verdipapirsaker har dette utgangspunktet.