Bedrageri
Bedrageri er en betegnelse som brukes om mange ulike lovbrudd. Et enkelt eksempel på bedrageri er at man lurer banken til å utbetale penger fra en annens konto. Et mer avansert eksempel på bedrageri er internasjonalt investeringsbedrageri. De aller fleste bedragerisaker behandles av de lokale politidistriktene. Økokrim etterforsker kun de mest komplekse og alvorlige bedragerisakene.
Hvorfor er det viktig å bekjempe bedragerier?
Finansielle bedragerier er viktig å bekjempe fordi de medfører betydelige problemer for den som rammes. Privatpersoner kan bli ruinert, og bedrifter kan lide betydelige tap. Det er også viktig for å kunne bevare tilliten til finansmarkedet og ha et velfungerende verdipapirmarked. En annen vesentlig grunn er at denne typen kriminalitet er egnet til hvitvasking av penger som stammer fra annen kriminell virksomhet. Det er også internasjonalt kjent at en del aktører finansierer svært alvorlig kriminalitet gjennom denne typen bedragerier.
Se også Ikke la deg svindle.
Ulike former for bedrageri
Fakturabedrageri
Bedragerne utsteder fakturaer til næringsdrivende som ikke har mottatt noe produkt eller inngått noen avtale. Som regel gjelder fakturaene oppføring i databaser for næringslivet, Gule sider etc. Dårlige rutiner og svikt hos fakturamottakeren fører til at noen fakturaer blir betalt. Fakturabedrageri rammes av straffeloven § 270, jf. § 271.
Forsikringsbedrageri
Bedrageren oppgir til forsikringsselskapet at et forsikret gjenstand er skadet eller stjålet uten at dette er tilfelle. Forsikringsbedrageri er utbredt og rammes av straffeloven § 272.Identitetsbedrageri
Bedrageren skaffer seg identitetsbeviset til en annen person og misbruker beviset for å få utstedt kredittkort, for å søke om lån, for å kjøpe varer etc. Noen bedragere klarer å kontrollere posten til offeret, og unngår dermed at offeret får tilgang til purringer på utbetalte regninger. Dette kan pågå lenge før offeret klarer å få stoppet virksomheten. Offeret kan få store problemer med å rydde opp i ettertid. Identitetsbedrageri rammes av straffeloven § 270, jf. § 271. Ofte kan andre straffebestemmelser brukes i tillegg, f.eks. straffeloven § 183.
ØKOKRIM får daglig henvendelser fra personer som har investert, eller som har fått tilbud om å investere, i verdiløse eller tilnærmet verdiløse aksjer i utenlandske selskaper. Henvendelsen er gjerne kommet via telefon eller via e-post. Disse henvendelsene kommer fra engelsktalende personer, men i noen tilfeller har tilbudet blitt fremført av en nordmann, angivelig ansatt i et selskap i utlandet. Investorene blir gjerne lokket til å kjøpe aksjer i selskaper som det hevdes skal introduseres på børsen, og dermed gi en pen gevinst.
Kredittbedrageri
Bedrageren oppretter selskap(er) som han/hun benytter til å bestille varer på kreditt. Disse varene betaler han/hun ikke for. Mange bedrifter er blitt påført milliontap på denne måten. Bedrageren kan også utgi seg for å representere kjente bedrifter, og deretter sørge for at varene blir levert et annet sted. Kredittbedragerier rammes av straffeloven § 270, jf. § 271.
Kredittkortbedrageri
Bedrageren misbruker andre personers kredittkort. Han/hun kan få tak i opplysninger om andres kredittkort, f.eks. ved å kopiere opplysninger når kortet brukes i butikken, minibanken eller på Internett, eller ved å stjele det. Kredittkortbedrageri rammes av straffeloven § 270, jf. § 271. Ofte kan andre straffebestemmelser brukes i tillegg.
«Nigeria-bedrageri»
Personer/foretak mottar «konfidensielle» brev eller e-postmeldinger fra afrikanere som tilbyr god fortjeneste dersom mottakerne overfører penger eller stiller kontoen sin til disposisjon. «Nigeria-bedragerier» rammes av straffeloven § 270, jf. § 271. Les også om «Nigeriabrev på norsk».
Subsidiebedrageri
Bedrageren gir opplysninger til myndighetene for å få utbetalt subsidier uten at han/hun har krav på det. Eksempler på subsidier er støtte til næringer og/eller til organisasjoner med ideelle formål. Mange av overføringene fra myndighetene er basert på tillit og på dokumentasjon fra søkeren. Subsidiebedrageri rammes av straffeloven § 270, jf. § 271. I tillegg benyttes ofte straffeloven § 166.
Timeshare-bedrageri
Etter meget aggressiv markedsføring selger bedragerne en timeshare-andel som viser seg å ha mye mindre verdi enn det kjøperen ble lovet. Mange personer hevder at de nærmest er blitt «hjernevasket» til å kjøpe timeshare-andeler. Ofte er det vanskelig å bevise at det har foregått noe straffbart ved slike salg. En annen variant av timeshare-bedrageri er at andelseiere lures til å betale inn forskudd til firmaer som skal hjelpe til med å selge andelen til andre. Bedrageren hjelper ikke til med salget og beholder forskuddet. Timeshare-bedrageri rammes av straffeloven § 270, jf. § 271.
Trygdebedrageri
Bedrageren forleder myndighetene til å utbetale f.eks. sosialstøtte eller trygd ved å oppgi gale opplysninger. Trygdebedrageri rammes av straffeloven § 270, jf. § 271. I tillegg benyttes ofte straffeloven § 166.