Miljøkriminalitet

Sist oppdatert 27.01.2016

Miljøkriminalitet rammer som regel fellesgodene mer enn enkeltpersoner. Slik kriminalitet kan ramme helt lokalt men det kan også få globale konsekvenser. Miljøkriminalitet er en belastning på miljøet som kommer på toppen av den belastningen som lovlig virksomhet utgjør. Kriminaliteten er med å svekke livsgrunnlaget vårt, samtidig som den reduserer muligheten til å ha kontroll med fremtidig forvaltning av naturressursene.

Naturen vår

Normalt opereres det med fire hovedkategorier miljøkriminalitet:

  • naturkriminalitet (natur og fauna)
  • forurensingskriminalitet
  • kunst- og kulturminnekriminalitet
  • arbeidsmiljøkriminalitet

Dette skillet er imidlertid laget mest av praktiske grunner. I konkrete tilfeller vil man se at det er en flytende overgang mellom de forskjellige kategoriene.

Mange miljølovbrudd begås innenfor rammene av lovlig næringsvirksomhet. Eksempler på dette er forurensning fra industri/landbruk og forurensning fra skip. Miljølovbrudd gir politiet andre utfordringer enn den vanlige kriminaliteten.

De fleste miljølover har en strafferamme på bøter eller fengsel i ett år, og to eller tre år ved grove overtredelser. I 1993 ble generalklausulen mot miljøkriminalitet (straffeloven § 152 b) vedtatt med strafferammer på seks års fengsel for alvårlig natur- eller kulturminnekriminalitet og femten års fengsel for alvårlig forurensningskriminalitet. Straffeloven 2005 § 240 0g 242 viderefører dette.

I flere avgjørelser de siste årene har Høyesterett understreket at straffen for miljøkriminalitet er skjerpet, se Rt. 2001 s. 110 (arbeidsmiljøkriminalitet), Rt 2002 s. 1 713 (Bryggen i Bergen-dommen), Rt 2003 s. 634 (CITES-dommen), Rt 2004 s. 1 645 (gjenvinningsdommen) og Rt 2005 s. 162 (jervedom II),Rt 2011 s. 10 (Oftenes-dommen), Rt 2015 s. 44 og Rt 2005 s. 392.

I den såkalte Bryggen i Bergen-dommen gjengitt i Rt 2002 s. 1 713 uttaler Høyesterett:

«Allmennpreventive grunner tilsier at skadeverk rettet mot store kulturelle og økonomiske verdier som i dette tilfelle, må straffes strengt. Den hevning av strafferammen som skjedde for få år tilbake, er ledd i en utvikling hvor oppmerksomhet rettet mot miljøkriminalitet har ledet til en skjerpet holdning fra lovgivers side. Dette er fulgt opp av domstolene ved en hevning av straffenivået». IRt. 2011 s. 10 (Oftenes-dommen) uttaler høyesterett:
"I saker om miljøkriminalitet må det av almennpreventive grunner reageres sterkt. En forsvarligforvaltning av naturen forutsetter at befolkningen etterlever gjeldende reguleringslovgivning"

De viktigste reglene på området er: ­

ØKOKRIMs oppgave er å etterforske og aktorere større, mer alvorlige og/eller prinsipielle saker om økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, jf. påtaleinstruksen § 35-4. Når det gjelder miljøkriminalitet er målet at disse sakene først og fremst skal etterforskes og påtales av de lokale politidistriktene. ØKOKRIMs rolle blir primært å gi politiet veiledning i hvordan slike saker bør behandles. Det vil også være nødvendig at enheten i enkelte saker overtar etterforsknings- og/eller påtaleansvaret. Det er særlig aktuelt ved saker etter strl § 240 (tidligere §152 b), eller saker som er prinsipielle, omfattende eller med forgreninger til utlandet.  Saker som gjelder brudd på lovgivningen om Norges økonomiske sone, behandles av statsadvokatene i Rogaland og statsadvokatene i Troms og Finnmark, jf. påtaleinstruksen § 33-2.

Aktuelle lenker

  • Regelhjelp.no – veiviser til regelhjelp for virksomheter – gjør det lettere for deg og din virksomhet å finne frem i regelverket innen følgende områder: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern, el-sikkerhet, dyrevern, forurensning, industrivern, internkontroll, mattrygghet, miljørettet helsevern, plantehelse, servering, produkter og forbrukertjenester.
  • Rundskriv om miljøkriminalitet fra Politidirektoratet (2008/008).

(Foto: Shutterstock)