Konkurs

Sist oppdatert 07.09.2016

Konkurskriminalitet er straffbare handlinger som begås eller avdekkes i forbindelse med eller i forkant av konkursbehandling. Et vanlig eksempel på slik kriminalitet er at en person eller et foretak som er slått konkurs skjuler/fjerner verdier når konkursen er åpnet, slik at kreditorene ikke får dekket fordringene sine.

Konkurs

Eksempler på straffbare handlinger før konkursåpning er at skyldneren har:

  • unnlatt å føre regnskap eller ført mangelfullt regnskap
  • unnlatt å sende inn pliktige oppgaver til offentlig myndighet
  • tatt ut penger ulovlig fra virksomheten

Hvert år åpnes det over 4 500 konkurser i Norge. Undersøkelser viser at straffbare forhold avdekkes i mer enn 50 prosent av alle konkursbo. Skyldneren kan f.eks. ha unnlatt å sende inn pliktige oppgaver til avgiftsmyndighetene (merverdiavgiftsoppgaver). Andre eksempler er grovt kreditorsvik, som påfører kreditorene store tap. Slike handlinger begås ofte sammen med alvorlige brudd på regnskapsbestemmelsene. Dette gjør det vanskelig å oppdage lovbruddene.

Som regel er det bostyrer som oppdager lovbrudd i forbindelse med konkurssaker. Men bostyrer har gjerne begrensede ressurser, og ofte inneholder konkursberetningen hovedsakelig opplysninger om mindre overtredelser eller tilsidesettelse av regler. Ved mange konkurser viser det seg at skyldneren har opprettet kompliserte selskapsstrukturer med en rekke datter- og søsterselskaper.

Kriminalitet som er knyttet til konkurs, kan rammes av mange forskjellige straffebestemmelser, fra reglene i straffeloven til straffebestemmelser i regnskaps-, skatte- og avgiftslovgivningen. Forbrytelser i gjeldsforhold og konkurs (som for eksempel boforringelse, kreditorbegunstigelse og eksekusjonshindring) har en strafferamme på inntil tre års fengsel, og inntil seks år dersom overtredelsen er grov. Vesentlige brudd på regnskaps- og bokføringslovgivningen har en strafferamme på inntil tre års fengsel, og inntil seks når det foreligger særlig skjerpende omstendigheter.

Hvorfor er det viktig å bekjempe konkurskriminalitet?

Handlinger som påfører kreditorene tap, er et betydelig problem for samfunnet. I noen tilfeller blir kreditorer påført så store tap at de selv går konkurs. Dette fører ofte til tap av arbeidsplasser. Enda mer alvorlig er det for samfunnet at næringsdrivende som bevisst tapper virksomheten for midler og unnlater å betale offentlige og private kreditorer, ofte kan tilby varer og tjenester til lavere priser enn lovlydige næringsdrivende i samme bransje. Resultatet er en konkurransevridning, slik at lovlydige næringsdrivende blir påført økonomisk skade. Dermed kan den alminnelige forretnings- og samfunnsmoralen bli svekket. Såkalte konkursryttere er et stort og alvorlig problem.

Eksempel på en alvorlig konkurssak

Et aksjeselskap driver et utested med hovedvekt på omsetning av alkoholholdige drikkevarer. Deler av omsetningen, 1 million kroner pr. år, holdes utenfor regnskapene («svart omsetning»). De regnskapene som føres, er uriktige, og dette er en vesentlig regnskapsovertredelse, jf. regnskapsloven § 8-5. Merverdiavgiftsoppgaver som sendes inn på grunnlag av de uriktige regnskapene, gir grunnlag for beregning av for lav avgift. Dette er straffbart etter merverdiavgiftsloven § 21. Selvangivelser som innsendes på grunnlag av de uriktige regnskapene, gir grunnlag for beregning av for lav skatt. Dette kan straffes som skattesvik etter straffeloven §§ 378-380 eller ligningsloven § 12-1 nr. 1. Dersom den som driver utestedet, eller andre, tar ut den svarte omsetningen, kan det være straffbart, og utbyttet vedkommende har mottatt kan bli inndratt.

Mer informasjon om konkurs finnes på hjemmesiden til Konkursrådet.

(Foto: Shutterstock)