Kunst- og kulturminner

Sist oppdatert 27.01.2016

Kunst- og kulturminnekriminalitet omfatter brudd på lover og forskrifter som beskytter våre kulturminner og kulturmiljøer. Både forvaltningsmessig og lovmessig er det to forskjellige spor innenfor kunst- og kulturminnekriminalitet: Enten dreier det seg om faste eller løse kulturminner. Det er viktig å være klar over forskjellen på disse. I tillegg deles fredete kulturminner inn i automatisk fredete og vedtaksfredete, der automatisk fredning begunnes i alder.

Kirkebygg

Løst og fast

Bygdør museumFaste kulturminner kan være bygninger, anlegg eller installasjoner, deler av- eller spor i terrenget. Folkelig sagt; alt som står ute om natten.

Faste kulturminner, som for eksempel forminner og bygg, kan skades i en byggeprosess der utbyggerne overser kulturminner eller at de kommer i konflikt med byggeplanene. Dette skjer både bevisst og ubevisst i mange byggeprosjekter, både private og offentlige. Brannskader på bygg som er beskyttet av kulturminneloven kan også være kulturminnekriminalitet.

Faste kulturminne som er beskyttet:

  • fredete hus, kirker, anlegg og områder (cirka 6000 totalt)
  • alle skipsfunn (for eksempel skipsvrak) som er eldre enn 100 år
  • i tillegg er alt menneskeskapt på Svalbard fra 1945 eller tidligere

Instrument, løse kulturminnerLøse kulturminner er ting som malerier, skulpturer, fotografier, bøker, musikkinstrumenter og andre tekniske objekter, til og med gamle kjøretøy er løse kulturminner.

Løse kunst- og kulturminneobjekter er interessante for kriminelle, både som rene verdisaker eller som samlerobjekt ut fra sin affeksjonsverdi.

Løse kulturminner som er beskyttet:

  • objekter fra tiden før reformasjonen i 1537
  • fornminner, mynter fra før 1650 og løse samiske kulturminner som er eldre enn 100 år (slike kulturminner tilhører i utgangspunktet staten)

Lover og regler

De viktigste lovene på dette området er kulturminneloven, svalbardmiljøloven og plan- og bygningsloven. I tillegg har Norge internasjonale forpliktelser innenfor kulturminnevernet ved at vi har ratifisert en rekke relevante konvensjoner.

Straffen i kulturminneloven er bøter eller fengsel inntil et år og inntil to år dersom det er særdeles skjerpende omstendigheter. Det samme gjelder for medvirkning og forsøk. Skade på kulturminner eller kulturmiljøer som har særlig stor nasjonal eller internasjonal betydning kan straffes etter straffelovens § 242 som har en strafferamme på inntil seks års fengsel.

Forvaltningen

Miljøverndepartementet, som har det overordnede ansvaret for kulturminneforvaltningen har delegert myndighet etter kulturminneloven til Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og Kulturdepartementet. I forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven står det hvilke områder, både geografisk og faglig, de enkelte etatene har ansvaret for. Kulturrådet har på vegne av Kulturdepartementet ansvar for å følge opp museene der noen igjen har faglig ansvar for spesifikke tema. Mange av kulturminnebygningene her i landet er kirker. Det er Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) som på vegne av departementet har ansvar for å rådgi kommunene om blant annet vedlikehold og sikkerhet ved kirkene.

Fakta

Kunst- og kulturminnekriminalitet omfatter hovedsakelig:

  • tyveri og ulovlig omsetning av kunst og kulturminner
  • ødeleggelse av faste, automatisk fredete kulturminner (fornminner) og vernede bygninger og fartøy (båter)
  • forfalskning av kunst og kulturminneobjekt og omsetning av slike
  • ulovlig ut- og innførsel av kunst

Sau og landskap

Det er gjort flere funn av kulturminner i kulturlandskap som fortsatt er i bruk.

Grovt sett kan motivene deles inn i tre kategorier:

  • økonomisk vinning
  • oppnå besittelse av et objekt (samlerinteresse, kunstinteresse, troféjakt, «artnapping»)
  • hevding av idealistiske motiv (ved å fjerne/ødelegge et symbol/objekt)
Tips og råd

Det å bli mistenkt- eller utsatt for kulturminnekriminalitet er ikke hyggelig, men det er enkelt å unngå så lenge man opptrer vanlig aktsomt og husker på noen enkle regler:

  • Planlegger du bygging i et område der du vet at det kan være kulturminner, bør du sjekke at ikke bare kommunen, men også fylkeskommunen, har godtatt planene før du setter i gang. Nettstedet www.kulturminnesok.no fra Riksantikvaren gir god informasjon om plassering av funnsteder for kulturminner.
  • Ut- og innførsel av kulturminner er regulert i kulturminneloven og tilhørende forskrift. Skal en eldre gjenstand som er nevnt i forskriften tas ut av landet, kreves det forhåndssøknad og tillatelse fra et vedtaksmuseum. Blir man tatt uten at dette foreligger risikerer man anmeldelse og bot. Det gjelder selv om man ville ha fått tillatelse for den aktuelle gjenstanden, men  ikke har søkt på forhånd. Innførsel til Norge krever at det foreligger lovlig utførsel fra det landet gjenstanden føres ut fra.
  • Før du kjøper kunst og kulturminner av en viss verdi bør du få presentert historikken (proveniensen). Falske kunstverk florerer på markedet, og det er lett å tro at man gjør et kupp. Dersom det i tillegg er stjålet og man burde skjønt det, risikerer man å bli tatt for heleri.
  • Funn av fornminner kan forekomme, enten ved byggearbeider eller at man simpelthen snubler over noe veldig gammelt. Slike gjenstander tilhører staten og skal leveres inn til et museum. Også her kan det bli snakk om heleri dersom man selv beholder en slik gjenstand.
  • Tyveri av kunst og kulturminner har alltid forekommet, men det fins noen enkle måter å gjøre det vanskeligere for tyven. Du bør registrere gjenstandene dine. Ta foto av tingen du skal registrere og skriv en kort beskrivelse med størrelse, utseende og eventuelle særkjennetegn. En slik registrering er gratis, det er enkelt og det «snakker» med mange av datasystemene som benyttes av politiet i mange land, inkludert Interpol. Har man en verdifull samling hjemme bør dette gjenspeiles i sikkerhetsnivået, både med tanke på rutiner og skallsikring.