Forurensning
Forurensning i korte trekk kan sies å være alt som gjør et miljø usunt, det er en forringelse av miljøkvalitet. Stoffer kan slippes ut i miljøet og bringes videre i en næringskjede og påvirke alt fra vann, luft, jordsmonn, vegetasjon og dyr.
Ulovlig forurensing kan være ulovlige utslipp eller nedgravd avfall fra industribedrifter eller annen næringsvirksomhet. Det kan også være ulovlig eller uforsvarlig deponering av farlig avfall og ulovlig import, omsetning og bruk av farlige produkter. Eksempler på farlige produkter er kjemikalier eller helseskadelige næringsmidler som inneholder for eksempel farlige bakterier, ulovlige tilsetningsstoffer eller genmodifisert materiale.
Det er knyttet store kostnader til å behandle farlig avfall på en forsvarlig og forskriftsmessig måte i Norge, noe som gir et potensial for ulovlig transport ut av landet eller dumping av farlig avfall direkte i naturen.
Utslipp som resultat av kriminalitet kommer som en ekstrabelastning utenom de utslipp som myndighetene allerede har gitt tillatelse til. Slike utslipp kan resultere i skade på mennesker gjennom blant annet forurenset drikkevann og luft. Dyrebestander kan rammes helt lokalt, for eksempel ved utslipp av gifter i en elv, men kan også rammes over større områder slik man ser ved større oljeutslipp. Skaden kan skje på både kort og lang sikt. Forurensningskriminalitet kan også ramme økonomisk ved at grunnlag for yrkesutøvelse (for eksempel fiske) eller ved at områder blir ubeboelige på grunn av forurensning slik man har sett etter en lekkasje fra et avfallsdeponi i Ungarn høsten 2010.
Ulovlig eksport av EE-avfall til utviklingsland representerer en ansvarsfraskrivelse for konsekvensene av den komfortable livsstilen mange i Norge og den vestlige verden opplever. Avfallshåndtering i Afrika og Asia skjer ofte ikke etter de samme sikkerhetsstandarder som i Norge. Ofte brennes avfalles på åpen mark, slik at tungmetaller fra avfallet går rett ut i naturen og skaper betydelige miljø- og helseproblemer i mottakerlandene. Eksporten bidrar til skader på natur og mennesker i land som ikke i samme grad som Norge er rustet for å møte slike problemer.
All form for stråling, for eksempel radioaktiv stråling og stråling fra røntgenapparater, defineres ikke som utslipp, men omfattes blant annet av strålevernloven. Vanlig forurensning fra transportmidler regnes ikke som ulovlig og faller inn under de enkelte særlover (vegtrafikkloven, skipssikkerhetsloven og luftfartsloven).
I dag har omtrent 1 000 industribedrifter tillatelse til ulike utslipp. Utslippstillatelse (konsesjon) innebærer spesifikke krav når det gjelder utslippsmengde pr. dag, måned eller år. Det er straffbart å slippe ut mer enn man har tillatelse til. Det er også forbudt å kaste eller plassere avfall i naturen.
Den viktigste loven på området er forurensningsloven. Andre lover og forskrifter som beskytter mot forurensning, avfall og helse- eller miljøfarlige produkter er produktkontrolloven, skipssikkerhetsloven og matloven.
Utslipp som resultat av kriminalitet kommer som en ekstrabelastning utenom de utslipp som myndighetene allerede har gitt tillatelse til. Slike utslipp kan resultere i skade på mennesker gjennom blant annet forurenset drikkevann og luft. Dyrebestander kan rammes helt lokalt, for eksempel ved utslipp av gifter i en elv, men kan også rammes over større områder slik man ser ved større oljeutslipp. Skaden kan skje på både kort og lang sikt. Forurensningskriminalitet kan også ramme økonomisk ved at grunnlag for yrkesutøvelse (for eksempel fiske) eller ved at områder blir ubeboelige på grunn av forurensning slik man har sett etter en lekkasje fra et avfallsdeponi i Ungarn høsten 2010.
Ulovlig eksport av EE-avfall til utviklingsland representerer en ansvarsfraskrivelse for konsekvensene av den komfortable livsstilen mange i Norge og den vestlige verden opplever. Avfallshåndtering i Afrika og Asia skjer ofte ikke etter de samme sikkerhetsstandarder som i Norge. Ofte brennes avfalles på åpen mark, slik at tungmetaller fra avfallet går rett ut i naturen og skaper betydelige miljø- og helseproblemer i mottakerlandene. Eksporten bidrar til skader på natur og mennesker i land som ikke i samme grad som Norge er rustet for å møte slike problemer.
All form for stråling, for eksempel radioaktiv stråling og stråling fra røntgenapparater, defineres ikke som utslipp, men omfattes blant annet av strålevernloven. Vanlig forurensning fra transportmidler regnes ikke som ulovlig og faller inn under de enkelte særlover (vegtrafikkloven, skipssikkerhetsloven og luftfartsloven).
I dag har omtrent 1 000 industribedrifter tillatelse til ulike utslipp. Utslippstillatelse (konsesjon) innebærer spesifikke krav når det gjelder utslippsmengde pr. dag, måned eller år. Det er straffbart å slippe ut mer enn man har tillatelse til. Det er også forbudt å kaste eller plassere avfall i naturen.
Den viktigste loven på området er forurensningsloven. Andre lover og forskrifter som beskytter mot forurensning, avfall og helse- eller miljøfarlige produkter er produktkontrolloven, skipssikkerhetsloven og matloven.
Typiske overtredelser er:
-
ulovlig utslipp fra industrien til vann, luft eller grunn
-
ulovlig dumping eller nedgraving av avfall
-
ulovlig import/eksport av farlig avfall
-
landbruksforurensning (gjødsel og silosaft)
-
oljeforurensning fra skip
-
ulovlig innførsel og omsetning av farlige produkter (kjemikalier og helsefarlige næringsmidler)
-
mangler ved bedriftenes internkontrollsystem
Maksimumsstraffen for den mest alvorlige forurensningskriminalitet er satt til 15 års fengsel, også ved grovt uaktsom overtredelser.
