Forurensning

Forurensning omfatter ofte utslipp eller avfall fra næringsvirksomhet eller private, men også ulovlig eller uforsvarlig deponering av farlig avfall eller omsetning og bruk av farlige produkter.

Utslipp

Hva er ulovlig forurensning?

Det er knyttet store kostnader til å behandle farlig avfall på en forsvarlig og forskriftsmessig måte i Norge, noe som gir et potensial for ulovlig transport ut av landet eller dumping av farlig avfall direkte i naturen. Farlige produkter – kjemikalier eller helseskadelige næringsmidler som inneholder farlige bakterier, ulovlige tilsetningsstoffer eller genmodifisert materiale – kan gi store konsekvenser for mennesker, dyr og natur. Likevel kan støy, rystelser og stråling også gjøre stor skade (se Miljødirektoratets nettsider).

Utslipp

Utslipp som resultat av kriminalitet kommer som en ekstrabelastning utenom utslippene myndighetene allerede har gitt tillatelse til. Slike utslipp kan resultere i skade – både på kort og lang sikt – på mennesker gjennom eksempelvis forurenset drikkevann og luft. Dyrebestander kan også rammes helt lokalt, for eksempel ved utslipp av gifter i en elv, men også over større områder slik man ser ved betydelige oljeutslipp. I tillegg kan forurensningskriminalitet også ramme økonomisk ved at grunnlaget for yrkesutøvelse endres eller at områder blir ubeboelige på grunn av forurensningen.

I dag har omtrent 1 000 industribedrifter tillatelse (konsesjon) til ulike utslipp, som innebærer spesifikke krav når det gjelder utslippsmengde per dag, måned eller år. Det er straffbart å slippe ut mer enn man har tillatelse til, og kaste eller plassere avfall i naturen.

Avfallshåndtering

Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer fra tjenesteyting, produksjon, renseanlegg mv. Avfallet deles gjerne inn under husholdningsavfall (private husholdninger) eller næringsavfall (virksomheter og institusjoner). Farlig avfall er stoffer eller gjenstander som hensiktsmessig ikke kan behandles sammen med annet husholdnings- eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller skade på mennesker, dyr og natur.

De fleste elektriske og elektroniske produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, og for å sikre at de ikke skader miljø eller helse er det opprettet returselskap for slikt avfall, såkalt EE-avfall. Ulovlig eksport av EE-avfall til utviklingsland representerer en ansvarsfraskrivelse for konsekvensene av livsstilen mange i Norge og den vestlige verden opplever. Avfallshåndtering i Afrika og Asia skjer ofte ikke etter de samme sikkerhetsstandarder som i Norge. Ofte brennes avfalles på åpen mark, slik at tungmetaller fra avfallet går rett ut i naturen og skaper betydelige miljø- og helseproblemer i mottakerlandene. Eksporten bidrar til skader på natur og mennesker i land som ikke – i samme grad som Norge – er rustet for å møte slike problemer.

Lover som beskytter oss mot forurensning

Den viktigste loven på området er forurensningsloven, som skiller mellom forurensning (kap. 2, 3 og 6) og håndtering av avfall (kap. 5). Forurensningsloven dekker eksempelvis:

  • ulovlig utslipp fra industrien til vann, luft eller grunn
  • ulovlig dumping eller nedgraving av avfall
  • ulovlig import/eksport av farlig avfall
  • landbruksforurensning (gjødsel og silosaft)
  • oljeforurensning fra skip
  • ulovlig innførsel og omsetning av farlige produkter (kjemikalier og helsefarlige næringsmidler)
  • mangler ved bedriftenes internkontrollsystem

Andre lover og forskrifter som beskytter mot forurensning

De mest alvorlige tilfellene av forurensning går inn under straffeloven § 240 (generalklausulen) der maksimumsstraffen er satt til 15 års fengsel, også ved grov uaktsom overtredelse.

(Foto: Shutterstock)


Sist oppdatert 17/01/2017