Høyesterett

– Avgjørelser av ­prinsipiell betydning i miljøsaker.

NRK frifunnet for å fly med helikopter i landskapsvernområde

Høyesteretts dom 8. september 2009 (HR-2009-1767-A)

For å kunne dekke befaring i en rettssak i Hattebergsdalen landskapsvernområde leide NRK Hordaland høsten 2007 helikopter. Problemet var at verneforskriftene for området satte forbud mot flyving under 300 meter.

Politimesteren ga forelegg til piloten, som jobbet i selskapet som leide ut helikopteret, og til NRK. Et av spørsmålene for Høyesterett var om det var grunnlag for foretaksstraff til NRK. I avsnitt 37 uttaler førstvoterende:

«Om foretaksstraff skal ilegges, avhenger av en skjønnsmessig vurdering, jf. straffeloven § 48b, som også regner opp de momenter som det særlig skal tas hensyn til. I vår sak kan det være grunn til å legge vekt på at nyhetsredaksjonen i mange tilfelle må treffe raske beslutninger om valg av hva som skal dekkes av nyheter, og på hvilken måte dette skal skje. Etter min mening bør det i slike tilfelle være et visst slingringsmonn for feilvurderinger før det kan være aktuelt å ilegge foretaksstraff for eieren. Til dette kommer at selv om NRK-medarbeidernes kunnskap om at det gjaldt verneforskrifter i området tilsier at rettsvillfarelsen ikke er unnskyldelig, kan forholdet ikke anses som særlig graverende når vi er på et område hvor primæransvaret ligger hos flygeren. Jeg er derfor kommet til at det i dette tilfellet ikke foreligger en slik grad av skyld at foretaksstraff for NRK vil være formålstjenlig. NRK må etter dette frifinnes.»

Saken illustrerer det problematiske med den fakultative og skjønnsmessige foretaksstraffen. Straffansvar beror på om det er «formålstjenlig», som Høyesterett skriver.

Det kan være vanskelig på påtalestadiet å «treffe» i siste instans Høyesteretts avveining av momentene i straffeloven § 48b, slik at man henlegger de riktige sakene. Særlig gjelder dette når skjønnsmessige momenter som graden av skyld skal vurderes. Ut fra avsnittet ovenfor synes dette momentet å ha vært tungtveiende i saken om NRK.

Muligens bør to mer målbare forhold normalt være retningsgivende i vurderingen: 1) Paragraf 48 b punkt c om hvorvidt foretaket ved retningslinjer, opplæring mv kunne forebygget overtredelsen, og 2) i hvilken grad den ansatte (journalisten) sin handling har preg av illojalitet overfor arbeidsgiver (NRK). Disse forholdene er på et vis to sider av samme sak.

En annen mulighet er selvsagt at lovgiver endrer reglene om foretaksstraff, slik at mest mulig av usikkerheten forsvinner. Det er uheldig med så lite forutberegnlighet som det er nå, særlig for mediebedriften, revisjonsselskapet eller hvem det er som kan risikere flere år i rettsapparatet med usikkert utfall. Usikkerheten om «kan»-skjønnet gjør at saker om foretaksstraff kan bli anket uansett hvor grundig vurderinger de lavere rettene har gjort av de relevante momentene. Lange runder i rettsapparatet er uheldig for alle parter.

Til her refererte sak kommer i tillegg at det kan argumenteres for at det gjelder noe lignende en hovedregel om foretaksstraff på miljøområdet, se blant annet Rt 2007 s 1684 avsnitt 41 om brudd på forurensningsloven. Dessuten er vel regler om motorisert ferdsel noe en journalist bør ha langt fremme i hodet når man leier helikopter for å fly i et landskapsvernområde – selv om den innleide piloten har primæransvaret.


Sist oppdatert 16/05/2011