Kunst og kulturminner

Kunst og kulturminnekriminalitet består hovedsakelig av tyveri og ulovlig omsetning av kunst og kulturminner, samt ødeleggelse av faste kulturminner (fornminner) og vernede bygninger.

Kunst og kulturminnekriminalitet består hovedsakelig av tyveri og ulovlig omsetning av kunst og kulturminner, samt ødeleggelse av faste kulturminner (fornminner) og vernede bygninger. Grovt sett kan motivene deles inn i tre kategorier; økonomisk vinning, oppnå besittelse av et objekt (samlerinteresse, kunstinteresse, troféjakt), samt hevding av idealistiske motiv (ved å fjerne eller ødelegge et symbol eller objekt).

Kunstobjekter er interessante for kriminelle, både som rene verdisaker i tradisjonell forstand, men også fordi de har en affeksjonsverdi. Ødeleggelse av fornminner og bygg skjer ved at private og offentlige aktører i en byggeprosess overser kulturminner som er lokalisert i grunnen og som kommer i konflikt med byggeplaner. Dette foregår både bevisst og ubevisst.

Kunst- og kulturminnekriminalitet er brudd på lover og forskrifter som beskytter våre kulturminner og kulturmiljøer. De viktigste lovene på dette området er kulturminneloven og plan- og bygningsloven.

Slike kulturminner omfatter alle fornminner (automatisk fredede kulturminner), som er alle bosteder og spor etter mennesker fra tiden før 1537, stående byggverk fra perioden 1537–1649, samt samiske kulturminner som er mer enn 100 år gamle. Ca. 60 000 slike fornminner er registrert og skal være avmerket i Økonomisk kartverk. De er nå digitalt koblet til matrikkelen via databasen Askeladden. Askeladden er databasen over alle automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer. Askeladden kom i 2004. En publikumsvennlig utgave av Askeladden hvor publikum selv kan søke kom i år, se kulturminnesok.no. Enhver endring eller påvirkning av fornminner er forbudt;

  • alle vedtaksfredede hus, kirker, anlegg og områder (ca 3 000 bygninger og noen anlegg)
  • alle løse kulturminner fra tiden før 1537 (oldsaker og middelaldergjenstander), mynter fra tiden før 1650 og løse samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. Slike kulturminner tilhører i utgangspunktet staten og må ikke skades
  • alle skipsfunn som er eldre enn 100 år (for eksempel skipsvrak). Slike skipsfunn tilhører staten, og det er forbudt å ta opp gjenstander
  • i tillegg er alt menneskeskapt på Svalbard fra 1945 eller tidligere beskyttet av Svalbardmiljøloven.
Mange bygninger og anlegg som folk flest oppfatter som fredede kulturminner eller kulturmiljøer, faller utenfor kulturminneloven. Kommunen kan imidlertid ha vernet eksteriøret av en bygning eller vernet et område gjennom regulering til bevaring etter plan- og bygningsloven. Ellers krever enhver riving av bygning, anlegg eller varig konstruksjon tillatelse fra kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 20-1. Overtredelse av kulturminneloven kan gi bøter eller fengsel inntil to år. Skade på kulturminner eller kulturmiljøer som har særlig stor nasjonal eller internasjonal betydning (overtredelse av straffeloven § 152 b) kan medføre fengsel inntil seks år.

 

Typiske overtredelser er:

  • skade på automatisk fredede kulturminner, for eksempel ødeleggelse av gravhaug eller hærverk på helleristning
  • vrakplyndring
  • graving etter løse kulturminner
  • større grave- eller byggearbeider som er igangsatt uten at man på forhånd har gjort undersøkelser for å finne ut om det er automatisk fredede kulturminner eller skipsvrak i området
  • riving av bevaringsverdig bygning eller anlegg uten tillatelse (se bilde, det viser ulovlig riving av hus fra 1850 i Tromsø)
  • tyveri av kunst- og kulturminnegjenstander fra gallerier, kirker og samlinger
Miljøverndepartementet, som har det overordnede ansvaret for kulturminneforvaltningen, har delegert myndighet etter kulturminneloven til Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og Kulturdepartementet. I Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (§ 28) står det hvilke områder de enkelte etatene har ansvaret for.

Sist oppdatert 10/10/2011