Black archeology

Plyndringen av vår historie innbefatter et irreversibelt tap av arkeologisk, historisk og vitenskapelig informasjon både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er et beviselig faktum at omfanget av plyndringen er økende.

Av politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM.

Metalldetektor
Foto: Kenneth Didriksen, ØKOKRIM

I kraft av å ha presidentskapet i Council of the Baltic Sea States (CBSS) arrangerte Sverige seminar 1. og 2. mars 2007 i Stockholm med formål å styrke samarbeidet i bekjempelsen av ”svart arkeologi”, herunder illegal handel med arkeologiske kulturminnegjenstander. I tillegg til personell fra politi, toll og kulturminneforvaltningen fra medlemslandene deltok også personer fra universitets- og forskningsmiljøer med dette temaet som fagfelt.

 

Forbud mot metalldetektor

Sverige har, i motsetning til Norge, et generelt forbud mot bruk av metalldetektor. Bakgrunnen for loven var at det utover på 1980- tallet ble fokusert sterkt på plyndring av fornminner og at metalldetektorer da ofte var i bruk. I 1985 ble det forbudt å ta med metalldetektor til steder der det tidligere var gjort funn av kulturminnegjenstander. Metalldetektorer ble samtidig forbudt å bruke på hele Gotland. Fra 1991 gjelder totalforbud mot bruk i hele Sverige. På Gotland, hvor det er en tett konsentrasjon av fornminner, er man likevel til tider utsatt for organiserte plyndrere med avansert teknisk utstyr. Erfaringsmessig har disse ofte kommet fra Storbritannia og de har søkt med metalldetektorer på natten for å unngå å bli oppdaget. På grunn av stor oppmerksomhet om dette problemet har et «borgervern» brukt fysiske metoder for å skremme utenlandske plyndrere bort fra øya.

Det finnes også i Norge restriksjoner for hvor en har lov å søke med detektor og hva en videre kan gjøre med gjenstander som en skulle finne. (Mer om dette finnes i J. Holme, 2005, Kulturminnevernlov, forvaltning, håndhevelse, pkt. 7.4.7.3)

Under seminaret i Stockholm presenterte det svenske forskningsinstituttet Brottsförebyggande rådet(BRÅ), en helt ny undersøkelse om overtredelser mot fornminner kalt «Brott under ytan» (BRÅ, Rapport 2007:5) I rapporten redegjøres det for trusselbildet ved å analysere hvilke overtredelser man står overfor og hvilke tiltak som kan være effektive som reaksjon på dette. Plyndring av- og handel med kulturminnegjenstander, settes også inn et internasjonalt perspektiv og belyser enkelte lands roller i denne sammenhengen. Det redegjøres også for at det i tillegg til plyndring og suvenirjakt også finnes andre typer kulturminnekriminalitet som del av trusselbildet. Jord- og skogbruk og anleggsvirksomhet drives aktivt i de fleste land uten at dette får nok oppmerksomhet med tanke på ødeleggelse av fornminner hevder BRÅ.

Overtredelser mot fornminner er, både bokstavlig- og billedlig talt, overtredelser under overflaten. Slike lovbrudd er vanskelige å oppdage og å etterforske. Det har sammenheng med at fornminner ofte finnes på steder der folk sjelden oppholder seg. Mange fornminner er heller ikke kjent fra tidligere.

 

Etterspørselen finansierer plyndrerne

Rapporten fra BRÅ bruker betegnelsen opprinnelsesland og konsumland og betegner eksempelvis Kina som et opprinnelsesland og Sverige som konsument i betydningen at det er der etterspørselen fins. Det understrekes også at et land kan ha begge disse rollene samtidig ved at det eksempelvis i Kina er et marked for kulturminner med vikinghistorie samtidig som kinesiske gjenstander er etterspurte i Sverige. Det er all grunn til å anta at Norge også har samme rolle som vårt naboland Sverige i denne handelsvirksomheten.

På seminaret ble det videre fokusert på at publikum helt åpent blir tilbudt fornminnegjenstander både på internett så vel som hos etablerte antikkforhandlere. Undersøkelse fra 1999 og 2000 (Chippedale og Gill) viser at henholdsvis 80 prosent og 90 prosent av alle arkeologiske gjenstander som var lagt til salg hos de største auksjonfirmaene i New York og London manglet proveniens (dvs. et dokumentert opphav/historie).

Rapporten fra BRÅ refererer Ricardo Elia (1993) som mener at det er hykleri å fordømme plyndrerne og samtidig hylle samlerne som ikke bryr seg om proveniens.

«Scholars who work with looted material regularly condemn looting, while in the same breath they laud the enthusiasm of the collector who, directly or indirectly, financed the looting.»

Dette var meninger som også arkeolog ved Universitetet i Gøteborg, Staffan Lundén, støttet opp om i sitt arbeid. Han fortalte seminaret at han til og med hadde brukt skjult mikrofon og kamera for å avdekke det han mente var uetisk adferd hos velkjente antikvitetshandlere.

 

 

Funn
Bildet er fra en lovlig utgravning i Gamlebyen i Oslo. Her har de funnet levninger etter munker fra klosteret som lå her.
Foto: Kenneth Didriksen, ØKOKRIM

Tiltak i bekjempelsen

Når det gjelder tiltak for å bekjempe plyndring av kulturminner og dernest illegal omsetning pekes det på et økt samarbeid mellom tilsynsmyndigheter og politi samtidig som det tas til orde for i større grad å ta vare på og utnytte kompetansen som finnes på dette fagområdet innen politiet.

Norge ble også berømmet for sin kulturminnelovgivning som fra 1.1.2007 innbefatter bestemmelser om både innførsel og utførsel av kulturgjenstander. Videre var representantene fra samtlige land samstemte i å videreføre og styrke det internasjonal samarbeidet på dette temaet. Når kriminaliteten er grensekryssende, må også arbeidet med bekjempelsen ta konsekvensen av dette.

 


Sist oppdatert 05/04/2007