Ikke bare mat på menyen

Mattilsynets forvaltningsområde berører alle som bor i Norge og omfatter alt som spises eller drikkes. I tillegg har Mattilsynet ansvaret for dyrs helse og velferd, at kosmetikken du bruker ikke skader deg, samt en rekke produkter og produktgrupper som i større eller mindre grad kan knyttes til hovedområdene. Mattilsynet er på mange måter spesiell i norsk sammenheng. Tilsynet har hele tre «eierdepartementer» å forholde seg til; Landbruks - og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Selv om tilsynet først og fremst skal sikre forbrukerne helsemessig trygge produkter og fisk og dyrs helse, har tilsynet også mange andre viktige oppgaver.

Av Mattilsynet.

 

 


Illustrasjonsfoto: Sofia Sabel, Scanpix/Bildehuset

Rene bord og kalde disker

Den delen av Mattilsynet som folk flest har et forhold til, er antagelig tilsynet med serveringssteder og butikker. De fleste får med seg når Mattilsynet stenger en restaurant på grunn av rottelort eller kakerlakker på kjøkkenet, eller når dagligvarebutikken på hjørnet får pålegg etter å ha hatt det alt for varmt i kjølediskene sine. Dette er også et tilsynsområde hvor Mattilsynet ofte samarbeider med andre etater gjennom fellesaksjoner med politi, tollere, skjenkekontroll og arbeidstilsyn. Slike aksjoner har vist seg å være svært effektive. Ulovlig import kan true liv og helse Mattryggheten i Norge er god. Likevel oppdager Mattilsynet stadige brudd på regelverket. Det kan dreie seg om alt fra relativt uskyldige forhold til et større omfang av ulovlig import av matvarer.

Det er strenge regler for produksjon av næringsmidler i Norge og import av varer fra andre land. Regelverket for produksjon er det samme som gjelder i EU, og vi har også et felles regelverk i forhold til import av matvarer fra land utenfor EØS-området. Regelverket stiller strenge krav til sporbarhet i forhold til hvor matvarene er produsert og håndtert. Det gir forbrukerne trygghet for at matvarer ikke inneholder skadelige stoffer eller at de er produsert i henhold til hygieniske krav.

Fra tid til annen avsløres det ulovlig kjøtt, det vil si der opprinnelsen ikke er kjent. Dette innebærer en risiko for forbrukerne fordi produksjonsdyrene kan ha vært behandlet med medikamenter som er skadelige, eller at kjøttet inneholder bakterier som for eksempel salmonella. Kjøttet kan også ha blitt transportert eller oppbevart under forhold som ikke ivaretar mattryggheten.

I tilfeller der Mattilsynet har mistanke om at et produkt kan utgjøre en fare for liv eller helse for befolkningen, har det en plikt til å informere forbrukerne om faren.

 

Verdifulle attester

Eksport av norsk sjømat er milliardindustri, og Norge eksporterer sjømat til over 150 land i verden. En viktig forutsetning for at sjømat fra Norge har fått den posisjonen den har internasjonalt er tilliten til at norske produkter holder høy kvalitet. Mattilsynet fører tilsyn med alle deler av verdikjeden og utsteder også eksportattester. Slike attester er ofte en forutsetning for at produktet kan selges i de ulike markedene.

Selv om det ikke har vært noe stort problem, har Mattilsynet ved enkelte anledninger kommet over eksportattester som er forfalsket. MiljøKrim 1/2007, nr. 9 På vårparten skal Mattilsynet innføre nye og forbedrede eksportattester på all sjømat. De nye attestene er allerede tatt i bruk ved eksport til Russland. Med attester ytterligere sikret mot forfalskning er problemet redusert, men med de enorme verdiene eksport av sjømat representerer vil det være naivt å tro at det ikke vil bli gjort forsøk på å omgå regelverket.

 

Skal gi kostholdsråd

En av Mattilsynets oppgaver er å gi det norske folk råd i forhold til matvarer de bør være forsiktige med å spise. Noen kostholdsråd gjelder alle befolkningsgrupper, mens andre er mer spesifikke for enkelte grupper som gravide, småbarn eller eldre. Kostholdsrådene spenner fra advarsler mot å spise fiskelever fra fisk fisket i enkelte fjorder eller vassdrag som har vært spesielt utsatt for forurensing, til å være forsiktig med hjemmelaget rakefisk på grunn av bakterieutvikling. Kostholdsrådene finnes samlet på www.matportalen.no, et nettsted Mattilsynet har redaktøransvar for, men som får bidrag også fra andre offentlige institusjoner som jobber med sunn eller trygg mat.

 

Rent vann – en utfordring

Så sent som i 2004 ble mellom 4000 og 6000 bergensere syke av parasitter av typen giardia i drikkevannet. Å se til at alle nordmenn har trygt drikkevann, er en av Mattilsynets oppgaver. Selv om 80- 90 prosent av befolkningen mottar drikkevann fra godkjente vannverk, er det fortsatt en del mindre vannverk som ikke er gode nok. Fordi drikkevann benyttes til flere formål enn drikke kan et vannforsyningssystem som oftest ikke stenges fullstendig, men befolkningen kan for eksempel måtte koke vannet. Mattilsynet har akkurat avsluttet en nasjonal kampanje med tilsyn til norske vannverk. Kampanjen har vært omfattende og vil bli avrapportert og konkludert før sommeren.

 

Dyremishandling

Dyrevernlovgivningen skal sikre at dyr ikke lider unødig. Dette gjelder både kjæledyr og produksjonsdyr. Det kommersielle dyreholdet er i stor grad regulert gjennom såkalte holdforskrifter som definerer hvilke driftsforhold som aksepteres, for eksempel tilgjengelig plass, temperatur, tilgang på vann og egnet fôr, transportforhold og bedøving før slakting. På de områdene der det ikke er holdforskrifter, for eksempel hold av private kjæledyr, er det den generelle dyrevernloven som gjelder. Her må det i stor grad utøves skjønn basert på lovteksten og tilsynsmyndighetens kunnskap om den aktuelle dyrearten. Spesielt for dyrehold som ikke er forskriftsregulert, er det behov for lekmannsskjønn. Det er oppnevnt lokale dyrevernnemnder over hele landet som skal sikre et godt lekmannsskjønn.

Både privatpersoner, bønder og virksomheter, som for eksempel slakterier eller dyretransportører, kan få pålegg eller bli politianmeldt ved brudd på dyrevernloven. En aktuell sak i det siste har vært NSBs mange påkjørsler av vilt på Nordlandsbanen og Rørosbanen og problematikken rundt rask avlivning av skadede dyr.

Ren dyremishandling utført med hensikt er mindre vanlig, men kan omfatte alt fra at ubetenksomme guttunger skyter på fugler med pil og bue til overlagt og grotesk dyremishandling. Brudd på dyrevernloven omfatter oftest forhold som kan beskrives som vanskjøtsel. Årsaken er som regel at dyreeieren av ulike grunner er kommet i en situasjon der han ikke lenger er i stand til å ta ansvaret for dyrene.

Likevel skjer det ofte at personer som er kjent med situasjonen unnlater å varsle Mattilsynet eller den lokale dyrevernnemnda. Årsaken til at slike forhold ikke blir varslet på et tidlig tidspunkt kan være frykt for å gjøre en vanskelig situasjon verre for dyreeieren, uvilje mot å «bry seg» eller manglende kunnskap om hvor man skal varsle. Resultatet kan bli at situasjonen får utvikle seg til det ikke er noen annen løsning enn å slakte eller avlive hele eller deler av besetningen. Dagens dyrevernlov gir ingen plikt til å varsle myndighetene om brudd på loven, men misforstått taushet kan føre til at situasjonen blir verre for eieren.

Kosmetikk med negativ virkning Nordmenn bruker store summer på kremer og andre preparater for at vi skal ta oss best mulig ut. Men ikke alle produkter holder det de lover. Enkelte kan være direkte helsefarlige og stoppes. Men Mattilsynets ansvar stopper ikke der: Det skal også føres tilsyn med at varene frembys på en redelig måte og at salget ikke bryter med dyreetiske bestemmelser, for eksempel ved ulovlig bruk av forsøksdyr ved testing.

 

Det lille ekstra

I tillegg til de klare ansvarsområdene mat, vann, dyrevern og kosmetikk, har Mattilsynet også ansvar for tilsyn med når, hvor og med hvilke redskaper man kan spre naturgjødsel, tilsyn med seminproduksjon og avlsprogrammer, salg av reseptfri medisin i butikk og mye mer. Det er for eksempel neppe mange som vet at Mattilsynet også har ansvar for å sjekke at importert bygningsmateriale og ved ikke drar med seg nye skadedyr inn i norsk natur.

Du finner mer informasjon på Mattilsynets hjemmeside www.mattilsynet.no og på forbrukersiden www.matportalen.no. Ved å ringe 06040 blir du satt direkte over til nærmeste distriktskontor i Mattilsynet.


Sist oppdatert 05/04/2007