Mattrygghet på topp – bon appètit!

– Jeg tror publikum setter pris på et strengt regime når det gjelder matsikkerhet, sier Joakim Lystad, og argumenterer med at Mattilsynet befatter seg med det folk flest er opptatt av daglig.

Av politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM

– Jeg tror folk etter hvert har en god forståelse av hva Mattilsynet gjør og hvorfor det er viktig. Foruten den viktige mattryggheten har vi også forvaltningsansvaret for kosmetikk, eksotiske dyr, dyrehelse og dyrevern. Dessuten har vi viktige oppgaver i forbindelse med markedsadgang i en rekke land for norsk sjømat.

Joakim Lystad svelger siste rest av innholdet i en Farris-flaske og forteller med overbevisning hvor viktig det er for folkehelsen at maten vi spiser er trygg. For 100 år siden var matbårne sykdommer en stor dødsårsak i befolkningen, slik er det ikke lenger. Dette er en trussel vi i dag bekjemper med kompetanse og rutiner.

Joakim Lystad er 54 år og har utdannelse fra Norges landbrukshøgskole. Da han i 2002 ble direktør for det nyopprettede Mattilsynet, kom han fra stillingen som direktør for Beredskapsog kontrollavdelingen i Statens Forurensningstilsyn.

– Jeg er født og oppvokst i Oslo, sier Lystad i forvissning om at hans nåværende arbeidsplass på Adamstuen kun er to steinkast unna Bislett der han trådte sine barnesko. Etter endt landbruksskole i Nord-Trøndelag studerte han til cand agric. ved Norges Landbrukshøgskole i Ås.

I 2002 ble daværende Statens Næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, og Fiskeridirektoratets sjømatkontroll og 89 kommunale næringsmiddeltilsyn fusjonert til en samlet etat og fikk navnet Mattilsynet.

– Vi er som kjent en fusjon av svært mange etater som ble satt sammen til å forvalte et stort fagområde under navnet Mattilsynet. Jeg tror folk nå etter hvert vet hvem vi er.

Mattilsynet omtales ofte i mediene?

Ja, vi er ekstremt mye omtalt og vi har målinger og logger på nettopp det. I 2004 ble vi omtalt i mediene i 8000 oppslag, store og små. I 2005 hadde dette økt til ca 12 000 oppslag. I fjor derimot ble Mattilsynet omtalt i 30 000 oppslag, det tilsvarer ca 85 ganger pr. dag i et helt år. Det synes vi gir indikasjoner på at både publikum og presse er opptatt av hva vi befatter oss med. Vi logger også meninger i disse oppslagene og tilbakemeldinger vi får. Flesteparten er enten positive og/eller nøytrale.

– Jeg synes en liten del av feedbacken vi får er av negativ karakter, sier Lystad ettertenksomt og konkluderer med at det kan tyde på at de er på rett spor.

Enkeltsaker forklarer vel mye av medieomtalen og oppmerksomheten?

– Ja, det er ikke tvil om at blant annet E-coli saken var en medvirkende årsak til at vi var mye i vinden i fjor, sier Lystad og fremholder: – Utfordringen for Mattilsynet er å bli en helhetlig organisasjon med en felles kultur internt. Husk at det var 89 kommunale tilsyn og 4 statlige etater som sammen fusjonerte til det nåværende Mattilsynet. Det er klart en slik prosess medfører friksjon, men målet vårt er å bli lett tilgjengelige og forutsigbare for publikum.

Er målet nådd?

– Jeg vil si at vi er godt i gang.

Er mattryggheten i Norge god nok?

Vi har et forholdsvis godt nivå på mattryggheten i Norge i dag. Men jeg vil understreke det viktige faktum at kampen for mattryggheten ikke er vunnet en gang for alle, den må vinnes hver dag. Det er feil å tro at vi kan jobbe oss til et tilfredsstillende nivå og deretter slappe av. Det kommer nye trusler mot mattryggheten hele tiden, både i form av sykdommer og manglende og/eller feilaktige rutiner.

Både vi som forvaltningsorgan og publikum skal forlange og forvente at aktørene i matbransjen leverer trygg mat. De har ansvaret! Når det er sagt, er det også viktig å huske at den enkelte forbruker selv må håndtere all mat på en trygg måte. Det hjelper ikke om alle foregående ledd er profesjonelle om forbrukeren selv slurver. God kjøkken- og håndhygiene er alltid viktig når du håndterer mat.

Mattilsynet er satt til å forvalte matloven. Hvordan fungerer dette?

Vi mener matloven er en god og moderne lov. Den gir oss de rette virkemidlene og er et godt verktøy. Loven gir oss de hjemler vi trenger for å kontrollere og den gir oss tilgang til de reaksjoner vi trenger, enten det er stengning, tvangsmulkt, tiltak på eiers bekostning eller såkalt virksomhetskarantene.

Karantene, hva omfatter det?

 


– Kampen for mattryggheten er ikke vunnet en gang for alle, den må vinnes hver dag, sier Adm.direktør i Mattilsynet Joakim Lystad. Foto: Kenneth Didriksen/Ingvil Trana, ØKOKRIM.

Dersom Mattilsynets inspeksjoner oppdager uakseptable hygieniske forhold på en restaurant, i en næringsmiddelvirksomhet eller på et gatekjøkken kan vi påpeke forholdet og eventuelt kan stedet stenges inntil forholdet er rettet. Da må vi gi tillatelse til at det kan åpne igjen. Dersom de dårlige forholdene gjentar seg gang på gang, kan vi ilegge en virksomhetskarantene. Da får ikke virksomheten anledning til å åpne igjen før etter for eksempel tre måneder selv om det er gullende rent neste morgen. Et slikt inngripende vedtak vil selvfølgelig bli varslet i forkant slik at virksomheten selv kan passe på å ha en hygienisk standard som gjør vedtaket unødvendig.

Er dette et virkemiddel dere ofte tar i bruk?

Her og nå har jeg ikke noen logg på det, men jeg vet at det er blitt benyttet et par ganger.

Mattilsynet har til tider samarbeid med politiet både lokalt og på nasjonalt plan. Er det et forbedringspotensial i dette samarbeidet?

Jeg synes det er viktig at politiet, ikke minst lokalt, kjenner til vårt forvaltningsområde og våre konkrete saker slik at vi kan få hjelp når vi trenger det. Jeg respekterer politiets prioriteringer og avgjørelser i saker som vi anmelder, men det er viktig når saker eventuelt henlegges at det gjøres på grunnlag av en juridisk og/eller prosessøkonomisk vurdering og ikke på grunn av manglende kompetanse eller manglende informasjon om fagfeltet. Vi har hver våre fagområder og vi er avhengige av å hjelpe hverandre.

På spørsmål om hvilken policy Mattilsynet har for politianmeldelser trekker direktøren fram en pen samling med dokumenter og forklarer at Mattilsynet nå jobber med nettopp en mal for hva som skal anmeldes og hvor i organisasjonen dette ansvaret skal plasseres.

– Det er viktig med felles regler på dette området. Politianmeldelse er et viktig virkemiddel for et tilsynsorgan. Det skal vi være bevisst på å bruke med stor grad av fornuft.

I tillegg til matloven som nevnt så forvalter vi også dyrevernloven, dyrehelsepersonelloven, lov om husdyravl, kosmetikkloven og lov om planteforedlerrett, fremholder Lystad og understreker at også her er anmeldelse et virkemiddel.

Har du tro på straff som en effektiv reaksjon i Mattilsynets arbeid?

– Straff er et sanksjonsmiddel som skal virke preventivt, sier Lystad med en alvorlig mine: Ta restaurantkampanjen som vi tidligere gjennomførte. Da brukte vi i stor grad egne sanksjonsmidler med hjemmel i matloven. Et egnet sanksjonsmiddel i en slik situasjon er det som virker med en gang. En umiddelbar stengning og eventuelt en løpende dagmulkt merkes av aktørene som en umiddelbar reaksjon.

Vi skal selvsagt anmelde dersom vi kommer over en særdeles grov overtredelse, men i denne type saker er ofte de administrative virkemidlene de mest effektive. De er jo laget nettopp for slik sanksjonering i vårt arbeid.

Er det kun ved anmeldelser at politiet blir samarbeidspartner for dere?

– Nei, foruten det rent etterforskningstekniske i konkrete saker har vi også et operativt samarbeid i saker som for eksempel beredskap ved trusselen om fugleinfluensa og bistand ved beslag av eksotiske dyr og fugler.

Hva synes du forresten om hold av reptiler?

Vi opplever at publikum generelt er positive til det særnorske forbudet mot hold av eksotiske dyr. Her i nord reiser også hold av reptiler særlige dyrevelferdsmessige utfordringer siden dyrene som regel trenger et annet klima enn det som finnes hos oss. For øvrig må vi forholde oss til politiske beslutninger om hold av reptiler er ønskelig i Norge eller ikke.

Apropos særnorske regler, i hvilken grad er vi pålagt regelverk fra EU?

– Mattilsynets ansvarsområde er et ekstremt gjennomregulert område. I tilegg til at bransjens aktiviteter er regulert er også kontrolletatenes arbeidsmåter og rutiner regulert. Det at vi er med i EØS-samarbeidet medfører at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, kontrollerer at vi som tilsynsorgan utfører vår forvaltning på rett måte. Dette skjer 6- 7 ganger pr år. Våre søsterorganisasjoner i EUs medlemsland kontrolleres på samme måte av kommisjonens inspektorat i Irland. ESA og EUs inspektorat samarbeider for at det skal bli lik behandling.

En slik grad av gjennomregulering tilkjennegir jo at EU er svært opptatt av dette området. Hvilken påvirkningskraft har Norge i utforming av regelverk?

60–70 prosent av hele EØS-avtalen omfatter områder som ligger under Mattilsynets forvaltningsområde. Dette forteller hvor gjennomregulert hele dette systemet er.

Vi har, til tross for vår beskjedne størrelse og EØS-medlemsskap, en reell påvirkningskraft i regelverkutformingen. Norge har god kompetanse, og når vi legger dette frem med fornuftige argumenter, så tas det hensyn til. EUs regler preger vår etat og vår daglige drift i stor grad.

En innstilling om bedre sporingsverktøy i matkjeden er lagt frem for departementet. Det er signalisert at denne ordningen skal være klar i 2010. Hva med mattryggheten fram til da?

Det stilles allerede en del krav til aktørene om sporing og merking som bidrar til mattryggheten. De kravene blir ikke nødvendigvis endret. Den satsingen som nå er på trappene, skal bidra til at de forskjellige sporingssystemene kan utveksle informasjon. Dermed vil vi raskere kunne finne en matbåren smittekilde og aktørene vil deretter raskt kunne trekke produkter fra markedet.

Joakim Lystad trekker også fram en beredskapsgruppe som kan aktiviseres ved utbrudd av matbårne smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Mattilsynet lagt fram planer for en slik gruppe for godkjenning av Helse- og omsorgsdepartementet. Forutsatt departementets godkjenning vil det bli en arbeidsgruppe sammensatt av ti offentlige etater, deriblant Mattilsynet. Gruppen, som til nå har hatt Mat-Kripos-betegnelsen, er foreslått å få det offisielle navnet Matsmittekomitèen. Komitèen skal ledes av Folkehelseinstituttet og skal sørge for optimal behandling av relevante saker.

Dere har som nevnt et vidtrekkende forvaltningsområde med mange tema, deriblant kosmetikk. Hvilken plass har dette blant tilsynets oppgaver?

Kosmetikk utgjør et viktig område. Virkestoffer som vi tilfører kroppen, finnes ikke bare i maten, men også i kosmetikk. Og, som vi vet, selges dette i enorme mengder og brukes hver dag av en stor del av befolkningen. Vi ser en del skader hos publikum, så som sår og utslett, som følge av innholdet i kosmetiske produkter Det er viktig med et godt regelverk også på dette området for å sikre befolkningen mot skader og for å kunne gripe inn fra tilsynets side når det er nødvendig.

Oppdrettsnæringen er en stor aktør i matproduksjonen i Norge. Hvilken rolle har Mattilsynet i oppfølgning av denne bransjen?

Oppdrettsfisk utgjør en betydelig andel av vårt matforbruk og etaten har kontrolloppgaver både med oppdrett og med videreforedling av fisken. Norsk oppdrettsfisk, spesielt laks, eksporteres i store mengder til mange land. Mattilsynet har i den sammenhengen forvaltningsoppgaver blant annet med utstedelse av eksporttillatelser.

Det har vært mye fokus på lakseeksport fra Norge til Russland. Hva er status i denne saken?

Vi har i året som har gått, hatt svært mye kontakt med russiske veterinærmyndigheter og opplever nå at vi samarbeider ganske bra. Russerne er opptatt av både mattrygghet og lovlige salgs- og distribusjonssystemer. Russland hevdet funn av for mye bly og kadmium i laks fra norske oppdrettsanlegg før jul 2005. Vi har ikke kunnet gjenskape slike verdier som ble hevdet, verken i norske, svenske eller danske laboratorier. Pr. i dag er det kun ni oppdrettsanlegg i Norge som er godkjent av russerne og som har tillatelse fra russiske myndigheter til å drive eksport av oppdrettsfisk til Russland.

Har Mattilsynet noen satsningsområder for 2007 som du ønsker å trekke frem?

Ja, vi skal gjennomføre nasjonale tilsynskampanjer. Det innebærer at det plukkes ut kontrolltema for hele landet som gjennomføres koordinert og samlet. Dette skjer i samarbeid med aktuelle bransjer slik at vi varsler at vi kommer til å foreta tilsyn, men uten at bedriftene vet hos hvem. Målet er at de aktuelle aktørene skal få anledning til å se på egne interne rutiner og om nødvendig rydde opp før vi kommer på tilsyn.

Vi skal videre drive konserntilsyn overfor de som driver i Mattilsynets forvaltningsområde. I et slikt tilsyn retter vi oppmerksomheten mot et helt konsern og alle aktivitetene som drives i en slik omfattende struktur. Da kan vi oppnå å få fokus på kvalitetssikringsrutiner i hele organisasjonen, ikke bare i noen utvalgte sisteleddstilbydere.

– Vi får ny kompetanse hele tiden i vårt arbeid og har utfordrende oppgaver og en viktig jobb å gjøre på et felt som angår alle. – Du må få med at Mattilsynet er en kjempespennende etat og arbeidsplass. Sier en engasjert direktør.

Avslutningsvis Lystad, spiser du sushi på restaurant i Oslo?

– Jeg har spist sushi en gang hos noen venner og syntes det var god mat.

 

Dette er Mattilsynet

Mattilsynet ble etablert 1. januar 2004. Mattilsynet er en sammenslåing av Statens Dyrehelsetilsyn, Statens Landbrukstilsyn, Statens Næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratets Sjømattilsyn og de kommunale næringsmiddeltilsynene.

Mattilsynets består av hovedkontoret i Oslo, åtte regionskontor og 64 distriktskontor. Distriktskontorene utfører praktisk talt alt utøvende tilsyn, og utgjør derfor grunnpilaren i Mattilsynet. Mattilsynet har tilsammen 1300 ansatte.

Mattilsynet er et statlig, landsdekkende forvaltningsorgan som bidrar til å sikre forbrukerne helsemessig trygg mat og trygt drikkevann. de skal fremme folke-, plante-, fi ske- og dyrehelse, miljøvennlig produksjon og etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Mattilsynet har også oppgaver i forhold til kosmetikk og legemidler.

Mattilsynets roller er å utarbeide forslag til, forvalte og veilede om regelverk, føre et risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og tilsatand, og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglige råd til Landbruks-, Fiskeri- og Helsedepartementet.

Kilde: www.mattilsynet.no. Forbrukersiden: www.matportalen.no.

 


Sist oppdatert 05/04/2007