Båndtvangs- og aktsomhetsbestemmelser etter hundeloven

1. januar 2004 trådte den nye hundeloven i kraft. Loven avløste en rekke eldre lover og bestemmelser om hundehold. Den nye hundeloven har medført en vesentlig skjerping av ansvaret for å ha kontroll på egen hund eller hund som en passer på.

Av politiadvokat Arne Kjønstad, Agder politidistrikt.

Det følger av hundeloven § 6 at det i tiden fra og med 1. april til og med 20. august er generell båndtvang i hele riket. I samme bestemmelse er det forutsatt at kommunen kan gi egne bestemmelser om båndtvang. De lokale bestemmelsene har imidlertid fått redusert betydning etter at den nye loven trådte i kraft. Dette på grunn av at det i lovens § 4 er gitt en generell bestemmelse om sikring av hund.

Det følger av bestemmelsen at hunder bare kan være løse utenom båndtvangstiden, når de blir fulgt eller kontrollert på en aktsom måte, eller at hunden er inngjerdet på et sted som ikke er åpent for alminnelig ferdsel. I følge lovens forarbeider, Ot. prp. nr. 48 (2002–2003) s. 204 andre spalte, må bestemmelsen forstås ut fra «…en totalbedømmelse av situasjonen, der det også kan spille en rolle hvilken hundetype det gjelder…». «Kravet kan etter forholdene være oppfylt selv om ikke hundeholderen har uavbrutt øyekontakt med hunden.» Lovforarbeidene må forstås slik, at hundeholder må ha tilnærmet uavbrutt øyekontakt med hunden (i alle fall for hundetyper med varierende gemytt). Det er gjort unntak i loven for jakthunder, gjeterhunder, ettersøkshunder mv. Overlates hunden til et barn, må barnet være i stand til å ha kontroll med hunden. Med andre ord kan hundeeier bli ansvarlig hvis et barn får overlevert en hund i bånd, og hunden skulle skade noen på grunn av at barnet ikke er sterkt nok til å holde hunden igjen.

 


Foto: Tone Bærland, ØKOKRIM

I Kristiansand tingretts dom at 28. august 2006 er aktsomhetsplikten belyst. Faktum i saken var som følger: Hundeholder gikk på tur med sin amerikansk staffordshire terrier uten bånd utenom båndtvangstiden. Hunden var lovlig da den var født før hunderasen ble forbudt i Norge ved forskrift av 20. august 2004. Hunden løp ca. 10–20 meter foran hundeholder når den påtraff en annen løs hund. Uten forvarsel angrep hunden, og den andre hunden ble påført store bittskader. Hundeholder kom til i løpet av få sekunder, men skaden var alt oppstått.

Retten dømte hundeholderen til en bot for ikke å ha hatt tilstrekkelig kontroll på hunden. Retten uttalte at selv om det på tidspunktet for hendelsen ikke var båndtvang, pliktet hundeholder å ha den i bånd eller på annen måte å ha full kontroll på hunden, noe hundeholder ikke hadde. Retten skjerpet aktsomhetskravet i den konkrete saken, da rasen senere hadde blitt forbudt fordi den var antatt å være farlig. Hundeholder ble også pålagt å betale erstatning til dekning av eiers dyrlegekostnader. I følge skadeerstatningslovens § 1-5 nr. 1 og 2, er eier uavhengig av utvist skyld, ansvarlig for skade som hund volder på person eller ting.

Avslutningsvis kan en si at etter at den nye hundeloven trådte i kraft, så har hundeholder også utenom båndtvangstiden en streng aktsomhetsplikt med hensyn på å holde hunden under oppsyn. For mange hundetyper kreves det at en nesten har tilnærmet uavbrutt øyekontakt med hunden, hvis den ikke er sikret på annen måte.


Sist oppdatert 05/04/2007