Skipssikkerhetsloven

Når skipssikkerhetsloven trer i kraft 1. juli 2007, markerer dette at en av de mest omfattende lovreformene i maritim sektor på mange år er gjennomført.

Av Gro Isaksen, Mona Kristensen og Magnar Selnes. Rådgivere i Sjøfartsdirektoratet

Loven inneholder et eget kapittel 5 om miljømessig sikkerhet og egne bestemmelser om staff i kapittel 10. Det legges opp til et mer nyansert og effektivt reaksjonssystem enn tidligere. Terskelen for bruk av straff er høyere, noe som må sees i sammenheng med innføring av hjemmel for tilsynsmyndigheten til å ilegge den administrative sanksjonen overtredelsesgebyr.

Den nye loven erstatter sjødyktighetsloven av 1903, som tiden på mange måter har løpt fra. Selv om sjødyktighetsloven er endret en rekke ganger opp gjennom årene, reflekterer den likevel ikke fullt ut de store forandringene som skipsfarten har gjennomgått siden loven var ny.

 

Skip

Foto: Thomas Skjelbred og Per Knut Vistad, ØKOKRIM

Den nye skipssikkerhetsloven favner vidt. Den gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg, og – med de begrensninger som følger av folkeretten – for utenlandske skip som befinner seg i norsk territorialfarvann, økonomisk sone og på kontinentalsokkelen (se § 3). I tillegg gir loven hjemmel til i forskrift å gi loven anvendelse for utenlandske skip også utenfor de nevnte områdene så langt folkeretten tillater det.

Sjødyktighetsloven fikk i 1979 et nytt kapittel om forurensning fra skip. Skipssikkerhetsloven viderefører og styrker fokuset på miljøet. Dette kommer til uttrykk i skipssikkerhetsloven § 1 hvor å ivareta miljøet er inntatt som et av hovedformålene ved siden av å trygge liv, helse og materielle verdier. Det er videre inntatt et eget kapittel 5 om miljømessig sikkerhet. Skipssikkerhetsloven har som utgangspunkt at forurensning av det ytre miljø er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller forskrift.

Skipssikkerhetsloven gir mulighet for å ta i bruk ulike typer virkemidler for å sikre etterlevelse av regelverket. Dette innebærer at reaksjonene bedre kan tilpasses til den overtredelse som har skjedd. Virkemidlene skipssikkerhetsloven gir anvisning på er forvaltningstiltak (kapittel 8), den administrative sanksjonen overtredelsesgebyr (kapittel 9) og straff (kapittel 10).

Straff og administrativ sanksjon (overtredelsesgebyr) Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av sjødyktighetsloven kapittel 11 om forurensning fra skip, eller medvirkning til dette, kan i dag straffes med bøter eller fengsel inntil 4 måneder eller begge deler, med hjemmel i straffeloven § 427.

I tillegg har dagens straffelov en sekkebestemmelse i § 339 nr. 2 som gir hjemmel for bøter for den som «overtræder nogen af offentlig Myndighed i Henhold til Lov og under Trusel med Straf given Forskrift».

I tråd med Straffelovkommisjonens utredning, NOU 2002:4 »Ny straffelov», vil overtredelser av skipssikkerhetsloven ikke reguleres i straffeloven, men i skipssikkerhetslovens kapittel 10.

I den nye loven er det lagt opp til et tydeligere skille mellom hvilke plikter rederiet har og hva som er pliktene til skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord. Tilsvarende er det ulike straffebestemmelser for overtredelser av disse pliktene begått av henholdsvis den som handler på vegne av rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord. Til sammenligning retter straffelovens § 427 seg i dag mot «den som (…) overtrer», mens aktsomhetsplikten i sjødyktighetsloven retter seg mot «enhver». Det er altså ikke like tydelig hvem som har hvilke plikter og hvem som er strafferettslig ansvarlig etter dagens rettstilstand.

Sjødyktighetsloven setter i dag en relativt lav terskel for straffeforfølging i sjøfartsforhold. For miljøovertredelser er skyldkravet, som nevnt, kun uaktsomhet. I skipssikkerhetsloven er terskelen for straffeforfølgning her hevet ved at skyldkravet er satt til grov uaktsomhet, i tillegg til at straff kun skal benyttes overfor overtredelser som er vesentlige.

Høyere straffeterskel må sees i sammenheng med at skipssikkerhetsloven innfører hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyr. Skipssikkerhetsloven gir tilsynsmyndigheten en fakultativ adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for forsettlig eller uaktsom overtredelse av nærmere angitte bestemmelser i loven eller forskrifter gitt i medhold av disse, jf. §§ 55. Skipssikkerhetsloven gir også tilsynsmyndigheten en adgang til å ilegge overtredelsesgebyr overfor rederiet som juridisk person, jf. 56. Rederiet vil kunne ilegges overtredelsesgebyr selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Overtredelsesgebyr skal videre kun ilegges for overtredelser som ikke er vesentlige. Dette er overtredelser hvor det i dag kan være aktuelt med bøtestraff. På denne måten legger skipssikkerhetsloven opp til et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem.

På bakgrunn av dette må det foretas en vurdering av overtredelsens vesentlighet for å avgjøre om straff eller overtredelsesgebyr er den passende reaksjonsformen. Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig skal det, ifølge lovens § 69, særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og utvist skyld.

 

Nærmere om ansvarssubjektene

Ifølge skipssikkerhetsloven er rederiet hovedpliktsubjekt. Skipssikkerhetsloven gir hjemmel for straff for den som handler på vegne av rederiet, og legger samtidig til rette for større bruk av foretaksstraff med hjemmel i straffeloven § 48a. Merk at dersom en annen enn den som er å anse som rederi, etter loven reelt sett ivaretar aktuelle driftsfunksjoner, vil denne også være ansvarssubjekt, jf. § 69.

Skipssikkerhetsloven legger imidlertid fremdeles noen selvstendige plikter på skipsføreren. Dette gjelder forhold hvor skipsføreren er nærmest til å ta ansvaret, for eksempel når det gjelder plikten til å sørge for varsling, tiltak og etterfølgende rapport ved forurensning, jf. §§ 65, 37 og 34. Normalt vil skipsføreren da være straffansvarlig alene.

Rederiet har imidlertid alltid en overordnet plikt til å påse at byggingen og driften av skipet skjer i samsvar med regelverket, inkludert å påse at alle, herunder skipsføreren, som har sitt arbeid om bord etterlever regelverket. Rederiet skal dessuten sørge for at alle har mulighet til å oppfylle sine forpliktelser etter loven. Denne plikten, som er beskrevet i lovens § 6, er ikke straffesanksjonert som sådan, men overtredelsesgebyr kan ilegges med hjemmel i § 55. Straff kan imidlertid ilegges aktører som handler på vegne av rederiet dersom overtredelsen kan tilskrives brudd på rederiets plikter når det gjelder etablering, gjennomføring og videreutvikling av et sikkerhetsstyringssystem.

Andre som har sitt arbeid om bord kan ilegges straff for brudd på sin medvirkningsplikt i tilknytning til driften av skipet, jf. § 66.

Overtredelsesgebyr kan ifølge § 55 ilegges henholdsvis den som handler på vegne av rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord. Overtredelsesgebyr kan videre ilegges rederiet som sådan med hjemmel i § 56. Denne bestemmelsen er utarbeidet etter mønster fra ny forvaltningslov § 51, som igjen er bygget opp etter mønster fra straffelovens regler om foretaksstraff i § 48a. I forhold til overtredelsesgebyr, kan tilsynsmyndigheten i visse tilfelle ilegge overtredelsesgebyr både mot den som overtrer bestemmelsene i § 55 første, annet og tredje ledd og mot rederiet, jf. § 56.

 

Straffbare forhold og strafferammer

Når det gjelder brudd på plikter knyttet til den miljømessige sikkerheten, er strafferammen for aktører som handler på vegne av rederiet bøter eller fengsel inntil to år for vesentlig forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 32 og 33, jf. § 6, som omhandler henholdsvis teknisk miljømessig sikkerhet og driften av skipet, jf. § 64.

Strafferammen for vesentlige brudd på rederiets plikter når det gjelder sikkerhetsstyringssystem er bøter eller fengsel inntil to år, jf. § 58. Skyldkravet er her forsett eller uaktsomhet.

Brudd på skipsførerens plikter har strafferamme bøter eller fengsel inntil to år for vesentlig forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av plikten til å sørge for varsling, tiltak og etterfølgende rapport ved forurensning, jf. §§ 34 og 37 .Dette gjelder også plikten til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til kravene i § 33, jf. § 37, for å unngå forurensning, jf. § 65. Videre er strafferammen bøter eller fengsel inntil et år for vesentlig forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av plikten til å sørge for korrekt dagbokføring, jf. §§ 33 og 37, og plikten til å medvirke til at skipet er utrustet i henhold til kravene i § 32, jf. § 37, for å hindre forurensning, jf. § 65.

Andre som har sitt arbeid om bord kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år ved forsettlig eller grovt uaktsom og vesentlig overtredelse av plikten til å medvirke til at driften legges opp og gjennomføres slik at det ikke skjer forurensning, jf. §§ 33 og 38 og 66.

Paragraf 64, om brudd på rederiets plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten, gis i § 69 tilsvarende anvendelse dersom en annen enn den som er å anse som rederi i henhold til lovens § 4, reelt sett ivaretar aktuelle driftsfunksjoner av skipet.

 

Forhold hvor overtredelsesgebyr kan ilegges

Den som handler på vegne av rederiet kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlig eller uaktsom overtredelse av blant annet lovens §§ 32-36, jf. § 55. Skipssikkerhetsloven §§ 32-36 gjelder henholdsvis teknisk miljømessig sikkerhet, driften av skipet, beredskap, varsling og rapportering, levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg og skip som endelig tas ut av drift.

Videre kan det ilegges overtredelsesgebyr til en skipsfører, som i strid med sine plikter gitt i eller i medhold av § 37, forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 32-35, jf. § 55.

I tillegg kan overtredelsesgebyr ilegges andre som har sitt arbeid om bord, som i strid med sine plikter gitt i eller i medhold av 38, forsettlig eller uaktsomt overtrer § 33, jf. § 55.

Rederiet som foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelser som nevnt i § 55, jf. § 56.

Skipssikkerhetsloven gir i § 55 dessuten forskriftshjemmel relatert til blant annet utmåling av overtredelsesgebyr.

Skipssikkerhetsloven § 56 gir anvisning på momenter som det særlig skal legges vekt på ved avgjørelsen av om rederiet som juridisk person skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen. Det er særlig overtredelsens alvorlighet, om rederiet kunne forebygget overtredelsen, om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesser, om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, om det foreligger gjentakelse og rederiets økonomiske evne som er gjenstand for vurdering.

 

Forvaltningstiltak

Ved siden av reaksjonsformene straff og overtredelsesgebyr, har skipssikkerhetsloven bestemmelser om forvaltningstiltak i kapittel 8. Dersom et krav som følger av lov eller forskrift ikke er etterkommet, kan tilsynsmyndigheten pålegge rederiet å gjennomføre nødvendige tiltak innen en bestemt tidsfrist. Dersom dette ikke skjer, kan ulike tvangstiltak iverksettes, jf. § 49.

Tilsynsmyndigheten kan for eksempel treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir etterkommet, jf. § 50. Tvangsmulkt er ment som et press på rederiet for at krav gitt i eller i medhold av loven oppfylles, og skal ikke gis i den hensikt at den skal virke som straff. I slike tilfeller vil overtredelsesgebyr kunne komme til anvendelse.

Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal det blant annet legges vekt på viktigheten av de sikkerhets- og miljøhensyn som pålegget skal ivareta, samt kostnadene ved å oppfylle pålegget.

Dersom skipet klart utgjør en fare for den personlige eller miljømessige sikkerhet, vil det mest effektive tiltaket være å forby skipet å forlate havn. I slike tilfeller bør, ifølge lovens forarbeider, tvangsmulkt som hovedregel ikke ilegges i tillegg. Men det er i prinsippet ingenting i veien for at tvangsmulkt benyttes sammen med andre forvaltningstiltak etter kapittel 8, for eksempel tilbaketrekning av sertifikater, jf. § 51, en bestemmelse som for øvrig ikke har noen parallell i gjeldende rett.


Sist oppdatert 05/04/2007