Smånytt

 

Drikkevannet skal kontrolleres

Drikkevannet er det næringsmiddelet som vi oftest blir syke av. Mattilsynet er nå i gang med en nasjonal kampanje for å sjekke drikkevannet, ifølge Matportalen. Kampanjen skal bidra til at en større del av befolkningen får drikkevann fra godkjente vannforsyningsanlegg.

Fra politisk ledelse er dette et signal om en forventning til at politiet skal innta en aktiv rolle i sin bekjempelse av miljøkriminalitet. En videreutvikling av det tverretatlige samarbeidet understrekes som viktig. Likeledes påpekes behovet for at politidistriktene opparbeider seg god kompetanse og har gode fagmiljøer.

15 prosent av befolkningen får vann fra vannverk som ikke er godkjent. Det er vannverkseierne som har ansvar for kvaliteten på drikkevannet abonnentene mottar, og vannverkene må selv sørge for at forholdene er i orden. (Kilde: www.matportalen.no).

 

Matens holdbarhet i fargeskala

10. november 2006 ble det siste av årets møter i Sentralt Miljøforum avholdt. På agendaen stod blant annet en gjennomgang av utford-ringene knyttet til rømming av oppdrettslaks og ørret. Volumet på rømminger er nå blitt så stort at det fra fiskerifaglig hold uttrykkes sterk bekymring for utviklingen, og i enkelte tilfeller må karakteriseres som alvorlig miljøkriminalitet. Antonio Poléo og Hans Tore Høviskeland fra ØKOKRIM, samt Britt Leikvoll fra Fiskeridirektoratet holdt innlegg. Referat fra møtet er lagt inn til orientering på miljøkoordinatorenes prosjektrom på Intranettet. Det ble orientert om at Riksadvokaten har tatt initiativ til opprettelsen av en arbeidsgruppe som blant annet skal belyse omfanget av problemet knyttet rømt oppdrettsfisk og vurdere mulige tiltak for en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Arbeidsgruppen består av representanter fra ØKOKRIM og Fiskeridirektoratet.

Snart kan du se at maten går ut på dato. En fargeindikator i etiketten vil fortelle når holdbarheten har nådd sin grense. Det er fire forskere fra Universitetet for miljø- og biovitenskap som står bak oppfinnelsen. En ny investor kom nettopp på banen og satte fart i planene.

Indikatoren kan vise holdbarheten til en vare på en bedre måte enn datostempling. Indikatoren er følsom for tid og temperatur som gjør målingen av holdbarhet langt sikrere. Temperaturen avgjør hvor fort eller langsomt fargen utvikler seg. Systemet måler såkalte døgngrader, for eksempel vil 40 døgngrader være nødvendig for mørning av kjøtt, det vil si 10 (grader) x 4 (døgn) eller 4 (grader) x 10 (døgn). Et kjøttpålegg som oppbevares i kjøleskap går med andre ord raskere mot utløp hvis det blir liggende på kjøkkenbenken. Unødig kasting av god mat vil kunne reduseres med det nye systemet. I dag setter mange produsenter kort holdbarhet på varer fordi de ikke stoler på god kjølekjede, dvs. de legger inn en risikomargin.

Forskerne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap får hjelp av Bioparken i Ås som spesialiserer seg på kommersialisering av forskning. Kilde: www.umb.no (Universitetet for miljø- og biovitenskap).

 

Dekning av utgifter ved arkeologiske arbeider

I kulturminneloven heter det at ved mindre, private tiltak skal staten dekke utgifter ved arkeologiske arbeider, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. Staten skal nå i langt større grad dekke slike utgifter Dette kan være tiltak som bygging av egen bolig, garasje, vei etc. I det nye regelverket legges det opp til flere endringer. Som hovedregel skal det gis full dekning når kriteriene i loven er oppfylt. Saksbehandlingen skal effektiviseres, og det skal gjøres en automatisk vurdering av dekningsspørsmålet i disse sakene. Målet er at flere arkeologiske funn skal innrapporteres til forvaltningen.

 

Blomst

Svakheter i myndighetenes arbeid med biologisk mangfold

Riksrevisjonen har undersøkt myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder. Undersøkelsen har avdekket svakheter i plangrunnlaget for arbeidet med å kartlegge og overvåke biologisk mangfold og forvaltning av verneområder. Verneområder er i undersøkelsen avgrenset til nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservat. Undersøkelsen viser at opptil 30 prosent av verneområdene i dag er truet, og at det er mangler ved forvaltningen av disse områdene. Blant annet har man prioritert å verne områder uten at det forelå oppdaterte oversikter over hvor mye forvaltningen av de samme områdene ville koste. På bakgrunn av de forholdene som er avdekket, konstaterer Riksrevisjonen at myndighetenes arbeid så langt har vært preget av manglende evne til å omsette høye miljøambisjoner til konkrete tiltak. (Jf. Dokument nr.3:12 (2005-2006)

 

Betinget fengsel, bøter og erstatning for brudd på kulturminneloven og planog bygningsloven

Ved Halden tingretts dom av 29. september 2006 ble to personer dømt for brudd på kulturminneloven § 27 andre straffalternativ, jf. § 3 første ledd og plan- og bygningsloven § 110 første ledd nr. 2, jf. § 93 første ledd, bokstav j, for å ha anlagt en vei og snuplass uten tillatelse i et område som var automatisk fredet i medhold av kulturminneloven. Veien ble lagt i et område med minst tre steinalderlokaliteter og en hulevei hvor arkeologisk funn dokumenterer bosetting og aktivitet i steinalderen. Den straffbare handlingen påførte lokaliteten store skader.

Tiltalte A ble idømt betinget fengsel i 30 dager og til å betale erstatning på 150 000 kroner til Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum og Østfold fylkeskommune. Tiltalt A ble også dømt til å betale en bot på 100 000 kroner samt til å tåle en inndragning på 88 000 kroner. I tillegg ble han idømt saksomkostninger på 10 000 kroner.

Tiltalte B fikk 50 000 kroner i bot og måtte tåle en inndragning på 52 250 kroner. Tiltalt B ble også idømt saksomkostninger på 10 000 kroner. Begge de tiltalte ble også dømt til solidarisk å betale erstatning på 285 000 kroner til Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum og til å betale erstatning til Østfold fylkeskommune på 158 500 kroner. Dommen er anket.

 

100 000 i bot for en avkappet finger

Kristiansand Dyrepark har vedtatt en bot på 100.000 kroner i forbindelse med en arbeidsulykke sommeren 2006. En 18-årig sommervikar fikk kuttet av deler av høyre langfinger når hun arbeidet på en sukkertøymaskin. Den direkte årsaken til ulykken var at et beskyttelsesdeksel ikke var festet. Dette gjorde det mulig å ta bort dekselet, noe som ble gjort da en sukkerpølse satte seg fast i maskinen. Foretaket ble bøtlagt for tre forhold: Manglende sikring av maskinen, manglende opplæring og mangel på skriftlig arbeidsinstruks. (Agder politidistrikts sak).

 

Manglende sikringstiltak ble straffet

Et firma i Notodden er ilagt en bot på 100 000 kroner for overtredelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser om fysiske arbeidsmiljøfaktorer og vurdering av risikoforhold. En ansatt falt to meter og ned på et betonggulv og pådro seg omfattende skader idet han skulle forsere en gardintrapp. Denne trappen var adkomst mellom kjelleren og en plattform to meter høyere opp. Det manglet rekkverk eller andre sikringstiltak ved denne konstruksjonen. (Telemark politidistrikts sak).

 

Miljøkriminalitet skal vies større oppmerksomhet i politiet

I Politidirektoratets rapport om Tendenser i kriminaliteten – utfordringer i Norge i 2007 –2009 fremgår det på s 41: «Miljøkriminalitet vies større oppmerksomhet i politiet. Samarbeidet med andre offentlige kontrollmyndigheter videreutvikles.»

Også arbeidsmiljøkriminalitet er omtalt: «Brudd på arbeidsmiljøbestemmelsene gis større oppmerksomhet i politiet ved at kontakten til offentlige tilsynsmyndigheter styrkes, særlig i forhold til saker med personskade og sosial dumping.»

 

Mer miljøkrim

Nationen melder om mer miljøkrim i vernet natur. Antall brudd på naturvernlovene øker. I 2006 kom Statens naturoppsyn (SNO) med 100 flere anmeldelser og advarsler enn året før. Det var antall regelbrudd i verneområder som økte mest i 2006. Økningen var på hele 48 prosent. SNO oppdaget 321 slike regelbrudd i fjor. Dette resulterte i 82 anmeldelser og 239 advarsler.

 

Veileder om arbeidgivers plikt til HMS-opplæring

Arbeidstilsynet har laget en veiledning til arbeidsmiljølovens krav om at arbeidsgiver må gå gjennom arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) med de ansatte. Plikten følger av arbeidsmiljøloven § 3-5 og trådte i kraft 1. januar 2006. Den nye veiledningen utdyper hvordan bestemmelsen skal forstås, og gir en fremstilling av hvilke temaer som bør inngå i helse-, miljø – og sikkerhetsopplæringen som arbeidsgiver har plikt til å gjennomføre.

 

 

 

 

Tyttebær i Longyearbyen

Klimaforskere har funnet at det er ganske sannsynlig at varmekjære arter som fjellbjørk, tyttebær og einer vil etablere seg på Svalbard når temperaturen stiger. Til tross for at øygruppa ligger relativt isolert i ishavet er det klimatiske forhold og ikke avstanden til fastlandet som har vært den største hindringen for utbredelse av nye arter. Det er et prosjekt som del av programmet Norklima i Forskningsrådet som har studert effekter av klimaendringer på floraen på Svalbard.

 

Skipsverft har dårlig kontroll med utslipp

TyttebærFylkesmannen og SFT kontrollerte i fjor høst verft i alle landets kystfylker. Nærmere 170 verft er kontrollert de siste fem årene. Resultatene viser at mange skipsverft har for dårlig kontroll med utslipp til sjø og at de heller ikke bytter ut (substituerer) farlige stoffer med mindre farlige stoffer. De har dermed potensial for å forurense fjorder og havner. Kontrollene fortsetter og det kan bli strenge reaksjoner overfor verft som fortsetter å forurense.

 

EU skal redusere arbeidsulykker med 25 prosent

Europakommisjonen har lagt fram en ny plan for HMS i arbeidslivet. Målet er å redusere arbeidsrelaterte ulykker og sykdommer med 25 prosent innen 2012. I perioden 2002-04 ble antall arbeidsrelaterte dødsulykker redusert med 17 prosent, mens antall arbeidsulykker som medførte minst 3 fraværsdager gikk ned med 20 prosent. Likevel er antallet arbeidsrelaterte ulykker og sykdommer alt for høyt i EU-landene – 4 millioner hvert år. Dette medfører årlig kostnader på 1 milliard euro (8 mrd NOK) for arbeidsgivere og statlige trygdesystem. Det er i småog mellomstore bedrifter at ulykkene forekommer hyppigst, og da særlig innenfor bygg- og anleggssektoren, landbruks-, transportog helsesektoren. Kommisjonen varsler forbedret og forenklet HMS-lovgivning, bruk av målstyring (utveksling av «best practice», kampanjer, informasjon og opplæring), utvikling og gjennomføring av nasjonale strategier med konkrete målsettinger, samt å gjøre HMS gjeldende også på andre områder – som utdanning, forskning og offentlig helse. (EU-delegasjonen).

 

Rensing av ballastvann med 25 prosent

Regjeringen har besluttet at Norge skal tiltre den internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip. Utslipp av urenset ballastvann fra skip nær kysten gir stor risiko for spredning av for eksempel giftalger som truer våre marine økosystemer og næringer. Konvensjonen sier at fra 2012 må alle nye skip leveres med godkjent behandlingsutstyr om bord, og fra 2016 må også alle eksisterende skip ha slikt utstyr

 

Friluftsloven er 50 år

Allemannsretten er et verdifullt velferdsgode for oss nordmenn, og har stor betydning for den norske folkesjela og folkehelsa. Friluftsloven har dannet basis for det norske friluftslivet i 50 år, siden den ble vedtatt den 28. juni 1957. I anledning friluftslovens 50-årsdag inviterer Direktoratet for naturforvaltning (DN) til en landsomfattende bursdagsfeiring 28. juni 2007. DN henvender seg til arbeidslivet og inviterer alle virksomheter og ansatte til en aktivitetsdag denne datoen. Direktoratet argumenterer blant annet med at friluftsliv og gode naturopplevelser fremmer helse og trivsel og er et viktig virkemiddel for å redusere sykefravær i arbeidslivet. Mer informasjon finnes på www.dirnat.no/uteaktiviteter.

 

Kurs om kulturminner og kulturminnekriminalitet

I et samarbeid mellom Riksantikvaren, Statens Naturoppsyn og ØKOKRIM inviteres det til kurs med mål om å øke kunnskapen om kulturminner, og forvaltningen som vedrører dette. Politiets miljøkoordinatorer, personell som driver miljøkontroll og andre naturforvaltere er invitert til å delta.

 

Riksadvokaten henla fiskerømmingssak

30 august 2005 havarerte et stort fiskeoppdrettsanlegg i Tustna kommune i Møre og Romsdal på grunn av uvær med den følge at 500 000 oppdrettslaks rømte fra anlegget. Politiets etterforskning resulterte i henleggelse med begrunnelsen «intet straffbart forhold». WWF og Norges jeger- og fiskeforbund (NJFF) påklaget politiavgjørelsen både til statsadvokaten og Riksadvokaten som begge har opprettholdt politiets henleggelse.

 

Oljeutslipp til Glomma medførte 2 millioner kroner i bot

Natt til lørdag 5. mars 2006 fra Borregaard Industries kaianlegg ved Melløs i Sarpsborg, under lossing av fyringsolje fra en tankbåt, oppsto det en lekkasje som medførte at ca 13.8oo liter av fyringsoljen, rant ut til grunnen og videre ut i Glomma. Lekkasjen, som først ble oppdaget tre døgn etter at den hadde funnet sted, skjedde fordi det hadde oppstått en brist i overføringsledningen mellom kai og lagertank slik at oljen hadde trengt ned i en kulvert og derfra til grunnen og ut i Glomma. Bedriften ble ilagt forelegg for overtredelse av forurensningsloven. I skjerpende retning ble det bl.a. lagt vekt på at utslippet representerte en betydelig miljørisiko og utslippet hadde medførte konsekvenser for fuglebestanden i området. Forelegget er vedtatt. (Østfold politidistrikts sak).

 

Miljøkrim gav tre års fengsel

Den tidligere 59 år gamle eieren av Petro Oil, ble i Agder lagmannsretts dom av 30. mars 2006 idømt en straff av fengsel i 3 år, rettighetstap i 5 år og inndragning av 4 millioner kroner. Han ble dømt for bedragerier bl.a. i forbindelse med håndtering av refusjonsolje og en rekke brudd på forurensningsloven.

Han anket dommen i sin helhet til Høyesterett, mens påtalemyndigheten motanket over straffutmålingen og et forhold vedrørende lovanvendelsen. Høyesteretts kjærmålsutvalg besluttet at anken over straffutmålingen, inndragningen og påtalemyndighetens anke over lovanvendelsen skulle behandles. Saken var berammet til 27. mars 2007. To dager før trakk domfelte sin anke og dermed falt påtalemyndighetens motanke bort. Ankesaken ble dermed hevet. Miljøkrim kommer nærmere tilbake til saken i neste nummer. (ØKOKRIMs sak).

 

 



Bildet viser hvor tilgrodd merden var. Foto: Arve Sletvåg, Fiskeridir. reg. Møre- og Romsdal.

Fiskeopprettsanlegg bøtelagt

Et fiskeoppdrettsanlegg har vedtatt et forelegg på 300.000 kroner. I tiden fra 19. til 20. april 2004 rømte det ca. 28.000 laks fordi nota i den ene merden revnet. Rømmingen hadde blant annet sin årsak i at fi sketettheten i merden var for stor, at det på bunnen av merden lå betydelige mengder død fi sk som ikke var fjernet og at nota i forbindelse med en arbeidsoperasjon hadde blitt halt opp på en gal måte.

Etter at forholdene ble anmeldt til politiet ble selskapet solgt til nye eiere.

På grunn av helsemessige årsaker ble ikke tidligere eier straffet. Den lave straffutmålingen er begrunnet i eierskiftet. (Nordmøre og Romsdal politidistrikts sak).


Sist oppdatert 05/04/2007