Leder

Retningslinjer for reaksjonsfastsettelse i arbeidsmiljøsaker

ØKOKRIM har nettopp utarbeidet retningslinjer for reaksjonsfastsettelsen i arbeidsmiljøsaker. Retningslinjene har vært forelagt Riksadvokaten som har tiltrådt forslaget. Retningslinjene har også vært forelagt Arbeidstilsynet.

At arbeidsmiljøkriminalitet skal prioriteres fremgår bl.a. av Riksadvokatens rundskriv nr. 1/2007 – Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i politiet – 2007. Her understreker Riksadvokaten betydningen av en aktiv og målrettet innsats mot kriminalitet som rammer arbeidslivet. Alvorlige brudd og tilsidesettelser av sikkerhetsforskrifter og internkontrollrutiner skal møtes med strafferettslig forfølgning og reaksjon, selv om det ikke er inntrådt ulykke eller påvist skade.

Av Politidirektoratets tiltaksplan for bekjempelse av miljøkriminalitet 2006–2009 fremgår det at samtlige politidistrikt skal sikre god fremdrift i saker vedrørende arbeidsmiljøkriminalitet. I direktoratets rappor; «Tendenser i kriminaliteten – utfordringer i Norge i 2007–2009» understrekes det at arbeidsmiljøkriminalitet gis større oppmerksomhet i politiet ved at kontakten til offentlige tilsynsmyndigheter styrkes.

Jeg håper retningslinjene vil forenkle og forbedre arbeidet med arbeidsmiljøsaker i politidistriktene og i Arbeidstilsynet, og bidra til både hurtigere saksbehandling og mer enhetlig reaksjonsfastsettelse. Saksbehandlingstiden i arbeidsmiljøsaker har vært altfor lang, både i politiet, hos påtalemyndigheten og i Arbeidstilsynet. For noen få år siden var saksbehandlingstiden for arbeidsulykker med dødsfølge over 600 dager. Det er således gledelig at saksbehandlingstiden for disse sakene i 2006 var redusert til 380 dager. Saksbehandlingstiden bør imidlertid reduseres ytterligere for alle typer arbeidsulykker.

Retningslinjene er utarbeidet blant annet på bakgrunn av en gjennomgang ØKOKRIM har foretatt av 338 innhentede forelegg og dommer fra perioden 2002–2006.

Gjennomgangen viste at straffenivået jevnt over er vesentlig for lavt til å kunne få den ønskede preventive virkning.

I halvparten av de 338 sakene var bøtestraffen under 50 000 kroner. Et stort antall forelegg mot foretak fra ulike politidistrikt var på 10 000 kroner, eller enda lavere beløp. Det var også flere eksempler på bøter mot person på 5 000 kroner, og det til tross for at lovbruddet hadde medført personskade eller fare for slik skade. Dette er åpenbart for mild straffutmåling.

 

Det fremgår av de nye retningslinjene at bøter mot foretak i utgangspunktet ikke skal utmåles lavere enn 50 000 kroner. Ved «særlig skjerpende omstendigheter» skal bøtene ikke være lavere enn 100 000 kroner. For særlig store selskaper bør bøter opp mot, og over, en million kroner vurderes. Minstestraff mot personer bør som klar hovedregel ikke være lavere enn 10 000 kroner.

Retningslinjene er oppstilt i en tabell hvor de ulike bruddene på arbeidsmiljøloven er delt inn i forskjellige kategorier. Det fremgår deretter hvilke lov- og foskriftshjemler som er aktuelle å anvende på de enkelte overtredelsene. Til slutt gis det forslag til reaksjonsfastsettelse med eventuell henvisning til aktuell rettspraksis.

Retningslinjene skulle være oversiktlige og bør straks tas i bruk.


 

 


Sist oppdatert 05/04/2007