Arbeidstilsynet – viktig aktør i kampen mot sosial dumping

Norge har fått tilgang på billig og god arbeidskraft slik at vi får utført en rekke oppgaver som vi ellers ikke ville ved den arbeidsinnvandringen vi har. Arbeidstakerne får god lønn i forhold til hjemlandets lønn. Er ikke dette bra?

Av seniorrådgiver lov og regelverk, Bjørn Kvello, Direktoratet for arbeidstilsynet. Illustrasjonfoto: Ingvil Trana, Økokrim

Fra 1. mai 2004 ble EU utvidet med ti nye medlemsland, inkludert Polen, Estland, Latvia og Litauen. Romania og Bulgaria er blitt medlemmer fra 1. januar 2007. Innbyggere fra disse landene har som EU-borgere utvidet adgang til å ta arbeid i Norge som følge av EU/EØS-reglene om det indre marked, herunder reglene om fri flyt av arbeidskraft og tjenester.

Sosial dumping er uheldig

På bakgrunn av store forskjeller i lønns- og velferdsnivå mellom de nye og gamle EU-landene har mange fryktet en stor tilstrømning av arbeidstakere fra de nye medlemslandene, også til Norge, noe som lett kunne føre til sosial dumping. Sosial dumping innebærer i henhold til Regjeringens vurdering at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, jf. Ot.prp. nr. 77 (2003–2004). Sosial dumping er i tillegg uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge, fordi det vil føre til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer. Dessuten kan seriøse bedrifter tape oppdrag og kunder til useriøse aktører.

Arbeidstilsynet som vaktbikkje

De offentligrettslige reglene i arbeidsmiljøloven om helse, miljø og sikkerhet og om arbeidstid gjelder for alle arbeidstakere i Norge, også for utenlandske arbeidstakere på korttidsoppdrag. I 1993 vedtok Stortinget lov om allmenngjøring av tariffavtaler for å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med det norske arbeidstakere har. Loven har i liten grad blitt brukt og da med allmenngjøring i deler av landet og i særskilte bransjer. Fra 1. januar 2007 gjelder imidlertid allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser hele landet. Dette betyr blant annet at en fagarbeider i byggebransjen ikke skal tilbys en timelønn under 134,75 kroner. Arbeidstilsynet kontrollerer at reglene blir fulgt, og brudd er straffbare.

IllustrasjonsskiltUtsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7 med forskrifter, kan imidlertid arbeide i Norge for den lønnen de har i hjemlandet da Norge ikke har lovfestet minstelønn. Lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter etter allmenngjøringsloven gjelder imidlertid for alle arbeidstakere som omfattes av loven, også for utsendte arbeidstakere i byggebransjen.

Overgangsregler

Det ble vedtatt overgangsregler for arbeidstakere fra alle de nye medlemslandene med unntak fra Malta og Kypros. Overgangsreglene gjelder fram til 1. mai 2009, med mulighet for forlengelse til 1. mai 2011. Reglene innebærer at man må ha levert søknad om oppholdstillatelse før arbeidet starter, det må gjelde fulltidsarbeid og man må tilbys norske lønns- og arbeidsvilkår. Overgangsreglene gjelder imidlertid ikke for leverandører av tjenester, bare for individuelle arbeidstakere. Virksomheter fra hele EØS-området kan dermed fritt sende arbeidstakere til Norge for å utføre tjenester for en avgrenset periode. For disse arbeidstakerne stilles det ikke spesielle krav til lønns- og arbeidsvilkår utover de som følger av arbeidsmiljøloven, og eventuelle allmenngjorte tariffavtaler.

Offensiv mot sosial dumping

Regjeringen har som mål at alle som arbeider i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig er det gitt klare signaler om å føre en offensiv politikk mot sosial dumping. Regjeringen ser innsatsen mot sosial dumping i sammenheng med tiltak mot svart arbeid, skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet. Arbeidstilsynet utfører her, i samarbeid med andre offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet, en betydelig innsats.

Stor tilstrømming

Norge har tidligere også hatt arbeidsinnvandring, særlig fra Baltikum og Polen. Dette har stort sett vært sesongarbeidere i landbruket. Norge har, etter EU-utvidelsen i 2004, opplevd et økende antall arbeidsinnvandrere og utsendte arbeidstakere på midlertidig oppdrag fra Polen og de baltiske landene. I 2007 er det gitt over 70 000 arbeidstillatelser inkludert fornyelser. Av disse er over 50 000 til polakker og ca 13 000 til litauere. Arbeiderne finnes særlig i bygge- og anleggsbransjen og i landbruket, men også i deler av industrien, renhold og transport.

Arbeidstilsynet avdekker

Arbeidstilsynet har gjennom sine tilsyn og inspeksjoner avdekket uverdige forhold for utenlandske arbeidere i Norge. Dette gjelder i forhold til lønn, arbeidstidsbestemmelser og ikke minst brudd på reglene om helse, miljø og sikkerhet.

Oppfølging av arbeidsforholdene for arbeidsinnvandrere er en høyt prioritert oppgave for Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets tradisjonelle oppgave har vært å føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av arbeidsmiljøloven blir overholdt. Arbeidstilsynet har i samarbeid med politiet og skattemyndighetene gjennom flere år gjennomført aksjoner rettet blant annet mot uryddige og ulovlige arbeidskontrakter og skatteforhold i byggebransjen og hotell- og restaurantbransjen. Slike aksjoner har også vist seg viktige og effektive i kampen mot sosial dumping.

Som følge av arbeidsinnvandringen har Arbeidstilsynet fått nye oppgaver, blant annet å føre tilsyn med at vilkårene for arbeids- og oppholdstillatelse er oppfylt, og at lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjorte tariffavtaler blir overholdt.

Økte ressurser

For å kunne utføre disse nye oppgavene tilfredsstillende har Arbeidstilsynet fått tilført økte ressurser i form av økt bemanning og nye sanksjonsmidler, hvor særlig muligheten for å stanse en virksomhet er av stor betydning. Fra før har man benyttet pålegg og tvangsmulkt. For å styrke og samordne innsatsen og bruken av virkemiddel har Arbeidstilsynet etablert arbeidsinnvandring som et eget programområde og har etablert ulike prosjekter under programområdet for å arbeide med:

  • Bygge- og anleggsbransjen og landbruket for å få til flere og mer samkjørte tilsyn, mer bruk av offensive reaksjoner og bedre samarbeid med politiet og partene i de aktuelle bransjer
  • Mer målrettede informasjonstiltak, blant annet brosjyrer på estisk, litauisk, latvisk og polsk, foruten et eget nettsted på polsk. Samtidig er et felles servicesenter i Oslo etablert. Dette er et samarbeid mellom skatteetaten, politiet, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet
  • Ordninger for bruk av tolketjenester, blant annet svarer nå Arbeidstilsynet på polsk
  • Formidling av regelverket, med utvikling av reaksjonsbruk og samarbeid med politiet slik at flere brudd kan bli sanksjonert
  • Innhenting av mer dokumentasjon og kunnskap om arbeidsinnvandring og konsekvensene av denne
  • Målrettet samarbeid med aktuelle land, blant annet er det inngått samarbeidsavtaler med Polen og de baltiske landene for å lette tilsynet  og informasjonsvirksomheten til etaten

Flere tiltak

Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping gir anvisning på en rekke forskjellige tiltak som er iverksatt, blant annet innsynsrett for tillitsvalgte, påse-ansvar for oppdragsgivere og innføring av id-kort på byggeplasser.

Et nytt og effektivt virkemiddel som Arbeidstilsynet har fått, er retten til å stanse en virksomhet som ikke oppfyller pålegg om for eksempel utlevering av dokumenter. Dette virkemidlet ble brukt i ca 35 % av alle tilsyn med arbeidsinnvandring i 2006, mens det i 2007 er noenlunde tilsvarende tall. Grove brudd på regelverket skal imidlertid fortsatt anmeldes.

Arbeidstilsynet har organisert sitt arbeid med tilsyn innen bygg- og anleggsbransjen som et nasjonalt prosjekt med fire aksjonsuker i løpet av ett år i tillegg til løpende tilsyn. Det er gjennomført 1 532 tilsyn i byggebransjen i 2007. Nasjonaliteten til de utenlandske arbeidstakere som våre inspektører har møtt, er i det alt vesentligste polsk, (ca. 75 %), mens resten i hovedsak er fra de baltiske landene.

Lønn på 13 kroner timen

Ved kontroll av lønns- og arbeidsvilkår er det i få tilfeller oppgitt timelønn under 40 kroner. Mellom ti prosent og tjue prosent oppgir en lønn som ligger under lønnen som skulle ha vært betalt i henhold til tariffavtale. I 46 tilfeller har virksomheten blitt stanset som følge av manglende oversendelse av dokumentasjon. Det er avdekket betaling helt ned i 13 kroner timen.

Tilsynets inspeksjoner har også avdekket grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene. De fleste opplyser at arbeidstiden er 40 timers uke som er i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelse om alminnelig arbeidstid. Mange synes å ha arbeidsuker på mellom 50 og 70 timer og over.

Usle boforhold

Innkvartering er også noe som ligger innenfor det Arbeidstilsynet sjekker. Vi har i flere tilfeller funnet uverdige boligforhold, fra estiske arbeidstakere som overnattet i en gapahuk til 15 polakker stuet sammen i nedstøvede lokaler i Oslo uten tilfredsstillende toalett eller vaskemuligheter. I det sistnevnte tilfellet ble oppdragsgiver dømt til å betale 75 000 kroner i bot for brudd på arbeidsmiljøloven og utlendingsloven.

Vi har også sett tilfeller der det påstås at arbeidet utføres av selvstendig næringsdrivende. I mange tilfeller er det mistanke om at denne organiseringen er gjort for å omgå et allmenngjøringsvedtak slik at man slipper å betale tarifflønn. Dette er forhold som Arbeidstilsynet skal ha fokus på ved sitt tilsyn. Høyesterett har ved kjennelse av 17. januar 2007 trukket opp grensen for når man skal regnes som arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende. Det sentrale her synes å være måten arbeidet er organisert på, blant annet om man er underlagt arbeidsgivers ledelse med hensyn til oppdragets utførelse.


Sist oppdatert 30/05/2011