Avlivning av hund

Etter at den nye hundeloven trådte i kraft er bestemmelsene om avlivning av hund samlet i denne loven. Denne artikkelen inneholder en gjennomgang av hovedbestemmelsene på området, samt noen praktiske tips knyttet til temaet.

Av politiadvokat Arne Kjønstad, Agder politidistrikt

To spor vurdert i initialfasen: 

Når vi hos oss i Agder politidistrikt har en akutt sak om avlivning, blir alltid to spor vurdert i initialfasen:

  • Forutsatt at de materielle vilkår for avlivning er til stede, prøver en å få eiers samtykke til avlivning. Gis samtykke kjøres hunden umiddelbart til veterinær for avlivning, slik at en unngår problematikk omkring eventuell tilbaketrekking av samtykke. Rapporter mv. skrives etter at hunden er avlivet.
  • Er det indikasjoner på at det kan være dyre- eller smittevern-messige forhold knyttet til saken, kontaktes ansvarlig veterinær/Mattilsynet. Mattilsynet har vide fullmakter til å foreta avlivning med hjemmel i dyre- og smittevernlovgivningen. Avlivningssaken tas i tilfelle videre av Mattilsynet.

 

Materielle vilkår for avlivning

Hundelovens § 18
Det følger av bestemmelsens 1. ledd at politiet kan fatte vedtak om avlivning av hund i følgende tilfeller:

  • Hunden har angrepet eller skadet et menneske, og dersom dette ikke fremstår som et uforholdsmessig tiltak.
  • Hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller den har skadet en annen hund eller kjæledyr.

I forholdsmessighetsvurderingen om avlivning skal foretas skal følgende momenter vektlegges:

Hvilken fare som har vært til stede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi er ikke relevant vurderingsmoment.

Dersom det er praktisk mulig og forsvarlig, skal hunden omplasseres i stedet for å bli avlivet Dette vil typisk gjelde i tilfeller hvor eieren er det egentlige problemet, ikke hunden.

Er omplassering et reelt alternativ spør vi alltid Dyrebeskyttelsen om hjelp.

Følgende særlige bestemmelser gjelder foran de to generelle avlivnings- og omplasserings-bestemmelsene gjengitt ovenfor:

  • Hund som har påført et barn, (barn er i loven definert som personer under 12 år), vesentlig skade (vesentlig skade skal forstås som legemsbeskadigelse), bør normalt avlives.
  • Hund bør normalt avlives hvis den har angrepet eller vesentlig skadet dyr i landbruket eller tamrein, og eieren av dyrene begjærer dette.
  • Hund bør normalt avlives hvis den ved ensidig angrep vesentlig har skadet andre husdyr, herunder hunder, og eierne av de angrepne dyr begjærer dette. Dette gjelder ikke der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.
  • Hund som fortsatt går løs på tross av at politiet har gitt hundeeier mer enn en skriftlig advarsel i løpet av de siste tre år, kan omplasseres eller avlives.

Hundelovens § 17

"Koordinator for hundetjenesten i Agder: Martin Ugland (t.v.) og miljøjurist på Agder Arne Kjønstad (t.h.) sammen med tjenestehunden Black Zen"
"Koordinator for hundetjenesten i Agder: Martin Ugland (t.v.) og miljøjurist på Agder Arne Kjønstad (t.h.) sammen med tjenestehunden Black Zen"
 

Hund kan avlives på stedet dersom den har drept eller påført et menneske vesentlig skade (legemsbeskadiget), eller angrepet et barn. Hensynet til noens sikkerhet eller allmennhetens trygghet må begrunne umiddelbar avlivning.

Hundelovens § 19
Bestemmelsen gjelder farlige hunder. I forskrift om hunder av 20. august 2004 nr. 1204, er følgende raser definert som farlige: Pittbullterrier, amerikansk staffordshire terrier, fila brasileiro, toso inu, dongo argentino samt hunder med blanding av ulv uansett blandingsforhold. Det er gjort unntak for noen raser med blanding av ulv.

Til forskriften er det gitt overgangsregler, hvor det blant annet følger at amerikansk staffordshire terrier og tsjekkoslovakisk ulvehund født før 20. august 2004 på nærmere bestemte vilkår er lovlige. Det er ikke bare de renrasede hundene som er forbudt etter forskriften, men også hunder som har blanding av disse rasene uansett blandingsforhold.

I tillegg til de forbudte rasene rammer loven også andre hunder som defineres som ”farlige”. Med ”farlige” menes hunder som er spesielt aggressive, kampvillige og utholdende, og som på grunn av disse egenskapene er farlige for mennesker og dyr.

Hvis en hund defineres som ”farlig” etter hundelovens § 19
gjelder ingen forholdsmessighetsvurdering eller omplasseringsadgang. Er hunden ”farlig” skal den avlives eller pålegges utført fra riket.

Hundelovens § 10
Løs hund som er tatt opp etter hundelovens § 10 kan omplasseres eller avlives, hvis eier ikke henter hunden innen en uke. Eier må varsles personlig eller ved kunngjøring i avis som er alminnelig lest på stedet.

Hundelovens § 24
Hund kan omplasseres, selges eller om nødvendig avlives hvis hundeholder bryter

  • kommunal forskrift om hundehold
  • forskrift om merking
  • forskrift om hold og avl med spesielle hundetyper
  • pålegg gitt av politiet om hundehold

 

Saksbehandlingsregler

Det er politiet som fatter vedtak om avlivning etter hundeloven. Vedtak om avlivning er forvaltningsvedtak og enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det betyr at det i slike saker skal sendes forhåndsvarsel etter forvaltningslovens § 16, og at vedtakene skal være begrunnet etter samme lovs § 24. Når endelig vedtak er truffet løper det en klagefrist på tre uker og det er Politidirektoratet som er klageinstans. Hundeeier kan bringe saken inn for domstolene om han ikke får medhold i direktoratet. Saken vil da gå som sivil sak med sivilrettslig beviskrav. Det vil si at det holder for politiet å bevise sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 %) for det faktum som legges til grunn.

Som ledd i saksbehandling før eventuell utsendelse av forhåndsvarsel, bør saken vurderes av fagkyndig person. Hos oss i Agder foretar leder av politiets hundetjeneste denne vurderingen.

 

Utsatt iverksettelse, beslag og kostnader

Normalt bør det gis utsatt iverksettelse hvis eier ber om dette. Klageadgangen ville ellers ha blitt illusorisk. Men det er viktig å merke seg at det kan settes vilkår om hundeeier skal betale kostnadene knyttet til avlivningssaken. Dette vil i første rekke gjelde kennelkostnader hvis hunden holdes i beslag. I en sak fra vårt distrikt kom disse på over kr 100.000,-. Settes det vilkår om betaling av kostnader bør det forskuddsbetales. Følger ikke hundeeier de vilkår som er satt, kan vedtaket settes i verk straks.

Treffes det vedtak om avlivning bør det tas beslag i hunden. Vi har flere eksempler på at dette ikke er gjort hos oss, og at hunden unndras politiet når vedtaket skal iverksettes.

Avlives hunden uten at politiet er til stede, må det kreves attest eller annen dokumentasjon fra veterinær på at riktig hund er avlivet.


Sist oppdatert 13/04/2008