Bruk av GPS ved dokumentasjon av overtredelse i fredet naturminne

I forbindelse med en befaring sommeren 2006 ble undertegnede oppmerksom på at det var foretatt hogst og kjørt med skogsmaskin i et fredet naturminne i Østfold. I dette naturminnet er trærne ikke fredet, da fredningsbestemmelsene tillater både hogst og tømmerkjøring. Dette må imidlertid skje på en skånsom måte, slik at de spesielle verneverdiene i området ikke skades.

Tekst og foto av Gunnar Bjar, Fylkesmannen i Østfold

Formålet med vernet av denne lokaliteten er å bevare en rullesteinstrand fra slutten av siste istid. På grunn av landhevningen som har skjedd etter at isen trakk seg tilbake for ca. 10 000 år siden, ligger «stranden» i dag nesten 200 meter over havet. Den fredede forekomsten er et sjeldent godt eksempel på hvordan tidligere havnivå fortsatt kan prege landskapet. Området brukes derfor blant annet som mål for studentekskursjoner.

En undersøkelse i kjørsporene etter skogsmaskinen avdekket raskt at mange steiner var ødelagt som følge av kjøringen. Siden dette representerte skader på de viktigste verneverdiene i området, var dette alvorlig. Etter en påfølgende befaring med Statens Naturoppsyn Østfold ble det enighet om at Fylkesmannen i Østfold skulle følge opp saken og utarbeide en politianmeldelse.

SkogI de fleste naturvernområder i skog er hogst og kjøring forbudt. I slike områder vil det derfor normalt være tilstrekkelig å dokumentere at hogst og/eller kjøring faktisk har funnet sted, for at en overtredelse skal kunne forfølges av påtalemyndigheten.

I dette tilfellet ville dette ikke være tilstrekkelig, siden hogst og skånsom tømmerkjøring altså var tillatt. Det ville kanskje heller ikke være tilstrekkelig å påvise at det var oppstått skader. Man kunne tenke seg at det ville bli hevdet at dette måtte ses på som hendelige uhell som kunne skje når man tross alt skulle inn med maskinelt utstyr. Utfordringen ble derfor å sannsynliggjøre/dokumentere at det ikke var tatt tilstrekkelige forholdsregler for å unngå skader på verneverdiene.

«Skånsom tømmerkjøring» i et verneområde som dette burde tilsi bruk av lettere maskinelt utstyr, og at man i størst mulig grad unngikk å kjøre i de mest sårbare eller verdifulle delene av området. Det siste kan gjøres for eksempel ved å vinsje inn tømmer fra slike arealer i stedet for å kjøre der.

Under den innledende befaringen fikk man inntrykk av at kjøretraseene i stor grad lå parallelt med ganske lik avstand. Dette indikerte at det var kjørt på en skjematisk måte som ikke tok hensyn til terrenget og rullesteinsforekomsten. I tillegg var det spor som gikk tvers gjennom området, noe som tydet på at tømmer var transportert gjennom verneområdet (hogsten i verneområdet var en del av en større hogst).

Undertegnede bestemte seg for å forsøke å dokumentere dette ved hjelp av GPS. Dette ble gjort ved først å gå rundt hele rullesteinsforekomsten for på den måten å få avgrenset selve «kjerneområdet» innenfor verneområdets grenser. Her burde det i alle fall ha vært tatt spesielle hensyn under tømmerdriften. Omrisset av rullesteins-forekomsten ble lagret som en egen figur på GPS’en.

Deretter ble alle synlige kjørespor som berørte rullesteinsområdet, gått opp og lagret på GPS-en på samme måte. Det avtegnet seg da et mønster som klart viste at skogsmaskinen(e) var kjørt på en skjematisk måte også i det mest verdifulle området.

Deretter ble de fleste av kjøresporene gått opp på nytt, og alle steiner med skader av betydning ble talt opp. Samtidig ble et utvalg av skadene fotografert. Det ble funnet 185 steiner med slike skader, men siden et par kjørespor ikke ble omfattet av opptellingen, ble det lagt til grunn i anmeldelsen at antall skader var ca. 200.

I anmeldelsen fra Fylkesmannen ble det på bakgrunn av disse registreringene anført blant annet følgende:

  • «Det har etter alt å dømme vært benyttet en ordinær, moderne hogstmaskin. Dette er store, tunge maskiner. Bruk av lettere utstyr, for eksempel jordbrukstraktor med vinsj, ville redusere risikoen for skader.
  • Ved bruk av traktor med vinsj ville man kunne redusere kjøringen i det mest sårbare området ved at tømmer kunne vinsjes inn.
  • Sporene viser at kjøringen i det sårbare området har skjedd på en skjematisk måte som må antas å ha vært styrt av maskinens arbeidsbredde, ikke av hensynet til verneobjektet.
  • På flere av de ødelagte steinene er det funnet skrapespor som indikerer at det har vært benyttet kjettinger på hjulene. Dette må antas å ha økt skadeomfanget ved at mye av trykket fra maskinen mot steinene har blitt konsentrert gjennom kjettingenes pigger.
  • Mange av kjøresporene går tvers gjennom verneområdet. Dette indikerer at tømmer fra innenforliggende arealer (utenfor verneområdet) til en viss grad har vært transportert gjennom verneområdet i stedet for utenom.»

Østfold politidistrikt fulgte opp anmeldelsen og ga grunneieren et forelegg på 10 000 kroner. Dette ble vedtatt.

Vi har i ettertid fått positive tilbakemeldinger fra politiet når det gjelder hvordan saken ble dokumentert. Det er nok særlig bruken av GPS som har blitt lagt merke til, og som også var bakgrunnen for at vi ble oppfordret til å skrive denne artikkelen.


Sist oppdatert 13/04/2008