Hvor mye er vesentlig?

Vesentlig terrenginngrep etter plan- og bygningsloven § 93.

Av politiadvokat Henrik Horn, Økokrim. Illustrasjonsfoto: Kai Jensen/Scanpic

Årlig behandles i Norge flere mijøstraffesaker som gjelder plan- og bygningsloven (pbl) § 93 første ledd bokstav i. Overtredelse av bestemmelsen er gjort straffbar etter pbl § 110, første ledd nr. 2. Handlingsnormen i § 93 fastslår at «vesentlig terrenginngrep» krever særskilt tillatelse og dispensasjon fra gjeldende planer før tiltaket kan iverksettes.

Pbl § 93, første ledd bokstav i, forbyr ikke vesentlige terrenginngrep som sådanne, men setter forbud mot at de gjennomføres før tillatelse fra ansvarlig forvaltningsmyndighet foreligger. Bestemmelsen skal sikre at forvaltningen vurderer hvorvidt det er grunnlag for å gi tillatelse, eventuelt dispensasjon til det aktuelle terrenginngrepet.

Den praktiske betydningen av bestemmelsen

Pbl § 93, første ledd bokstav i, er en generell bestemmelse, og den gjelder som utgangspunkt for vesentlige  terrenginngrep overalt hvor de måtte forekomme i Norge. Bestemmelsen er tatt i bruk i svært ulike områder; i strandsonen, i fjellheimen, i landbruksområder, i skogsområder, i villastrøk og byområder etc.

Det er særlig i forbindelse med utgravinger, sprengninger, utfyllinger og planeringer at bestemmelsen anvendes.

Bestemmelsen krever en fremgangsmåte som gir naturen et visst vern mot fysiske inngrep. Indirekte har bestemmelsen også stor betydning for dyre- og plantelivet som befinner seg i det aktuelle naturområdet. I områder som for eksempel strandsonen, der dyre- og plantelivet ofte er spesielt sårbart, har bestemmelsen stor betydning.

Pbl § 93 er praktisert slik at den også sikrer et visst vern for kulturminner når tiltakshaver ødelegger slike som ledd i et vesentlig terrenginngrep.

Mange steder er det ikke synlige spor i naturen og heller ikke andre omstendigheter som kan varsle tiltakshaver om kulturminner. I slike tilfeller vil det at tiltakshaver ikke har innhentet tillatelse før iverksettelsen av terrenginngrepet kunne innebære strafferettslig uaktsomhetsansvar for brudd på kulturminneloven.

Begrunnelsen er at dersom tiltakshaver gjennom en slik søknadsprosess ville ha blitt gjort kjent med kulturminnene, er det grunnlag for
straffansvar.

Det er liten tvil om at pbl § 93 første ledd bokstav i er blant de viktigste miljøbestemmelsene vi har.

Vesentlig terrenginngrep Det sier seg selv at grensen ikke er skarp mellom vesentlige terrenginngrep og de terrenginngrep som ikke er vesentlige.

«Vesentlig terrenginngrep» er et utpreget skjønnsmessig begrep som domstolene i siste instans fastlegger innholdet i. Og her er vi ved et sentralt poeng. Hvorvidt inngrepet er å anse som vesentlig, avhenger ikke bare av objektive størrelser som arealet som berøres, og volumet av massene som fjernes. I skjønnet skal man også ta hensyn til visuelle forhold, sårbarheten av området der inngrepet gjøres, i hvilken grad naboer påvirkes etc. Inngrep som sterkt bryter formasjonen i området vil nok derfor lettere anses som vesentlig enn planering over et noe større område selv om massene som berøres er like store.

Likeledes vil inngrep i tettbygde strøk lettere bli vurdert som vesentlige enn i grisgrendte områder. Et viktig element i vurderingen er hvorvidt det berørte området fortjener beskyttelse. Statusen området er gitt i kommunens arealplan, jf. pbl. § 20-4, vil her kunne være retningsgivende. Også andre uttalelser i kommuneplanene som krever særlig varsomhet når det gjelder inngrep, bør være relevant i vurderingen. Når det er truffet vedtak som generelt forbyr inngrep, for eksempel gjennom vedtak etter naturvernloven, vil det være riktig å karakterisere selv meget små inngrep som vesentlige.

Illustrasjonsbilde, dommerI en sak som ble behandlet av Fylkesmannen i Telemark i 2002 konkluderte man med at bortsprengning av ca. 2 m3 stein i et særskilt vernet LNF-område i strandsonen utgjorde et vesentlig terrenginngrep. Inngrepet var irreversibelt og etterlot varige sår i naturen.

I en sak fra Hammerfest tingrett i mars 2007 (THAFE-2007-28315) ble det lagt til grunn at fjerning av vegetasjon, grøfting og planering på tre steder, hver på ca. 20 m2 og i høyde under en halv meter i et svært sårbart område, utgjorde vesentlig terrenginngrep.

I en dom fra Gulating lagmannsrett i desember 2007 (LG-2007-121053) ble det lagt til grunn at fjerning av 42 kubikkmeter masse over et areal på omtrent 20 kvadratmeter utgjorde et vesentlig terrenginngrep. Sakene illustrerer at relativt små inngrep kan bli vurdert som vesentlige etter plan- og bygningsloven § 93 første ledd bokstav i.

Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (FOR 2003-06-24 nr. 749) gir en viss veiledning for vurderingen av hvorvidt inngrepet er vesentlig. I forskriftens kapittel II beskrives en rekke tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling. Tiltakene under punkt 3 er mindre tiltak utendørs, og beskrivelsene er nokså presise. Hvis det aktuelle terrenginngrepet overskrider de angivelsene som der er gitt, vil det være en sterk indikasjon på at det er vesentlig.

Overnevnte viser at vurderingen av hvorvidt det foreligger et vesentlig terrenginngrep kan være vanskelig. Sakene er ofte svært forskjellige, og tidligere avgjørelser gir derfor ofte begrenset veiledning. Nå er det imidlertid sjelden påtalemyndigheten står alene om å gjøre denne vurderingen. Som regel foreligger anmeldelse fra kommunen eller Fylkesmannen, og da har fagmyndigheten på forhånd vurdert forholdet.

Normalt er det også slik at forvaltningen ikke anmelder de tvilsomme sakene, men de klare tilfellene. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der påtalemyndigheten selv må vurdere forholdet i første instans. I så fall kan det være fornuftig å innhente kommunens syn før man treffer påtalevedtak.

Terrenginngrep som ikke er vesentlige

Når terrenginngrepet ikke kvalifiserer til å være vesentlig, vil straffansvar etter plan- og bygningsloven normalt være utelukket. I denne situasjonen er det likevel ikke slik at tiltakshaver står fritt til å foreta inngrepet. Det vil ofte foreligge plikt til å varsle kommunen om tiltaket, og kommunen kan da i en del tilfeller gripe inn. I så fall blir saken en forvaltningssak. I de tilfellene det er truffet særskilte straffesanksjonerte vernevedtak, vil også slike mindre terrenginngrep i strid med vedtaket kunne føre til straffansvar.


Sist oppdatert 13/04/2008