Mikrochip identifiserer kjæledyrene

Politidirektoratet og Dyrebeskyttelsen Norge har inngått en avtale om tildeling av mikrochipskannere til politiet til bruk for identifisering av dyr. Skannerne er kostnadsfritt fordelt til miljøkoordinatorene i alle landets 27 politidistrikt.

Tekst og foto av politioverbetjent Lars Tore Ruud, Økokrim

Det er Dyreidentitet AS, et selskap eiet av Den norske Veterinærforening, som forestår identitetsmerking av dyr med mikrochips som først har donert et større antall skannere til Dyrebeskyttelsen Norge. Et begrenset antall av disse igjen er altså vederlagsfritt tilkommet politiets miljøkontaktnett. Dyreidentitet har mer enn 800 tilknyttede veterinærer som utfører merking av dyr.

Skannerne gir umiddelbart svar om dyret/individet er registrert/merket, og i så fall mulighet for identifisering av eier. Skanneren viser identifikasjonen i form av en 15-sifret kode, som deretter må sjekkes med aktuelle registre via internett.

Målsettingen for både politidirektoratet (POD), Dyrebeskyttelsen Norge og Dyreidentitet AS er at politiet både skal spare egne og andres ressurser ved å korte ned på tiden det tar å finne eiere av hittede og forulykkede kjæledyr. Politiet kan dessuten samtidig dra etterforskningsmessig nytte av skannerne ved å raskt sjekke ut legale individ fra illegale. Dette gjelder levende dyr av spesielle arter (for eksempel kamphundliknende hunder, ildere og papegøyer) og preparerte trofeer av truete arter. Forutsetningen for tildelingen fra Dyrebeskyttelsen Norge er at personer som tar hånd om hittede kjæledyr får anledning til å kontakte politiet for lese av/skanne hittede dyr.

 

Praktisk bruk

Som gyldig ID-merking regnes mikrochip eller lett leselig tatovering. Etter den 3. juli 2011 er det imidlertid bare mikrochip som vil være gyldig merkemetode i alle Europeiske land. Ved merking med mikrochip som ikke oppfyller de aktuelle ISO-standardene, må den som har ansvaret for dyret stille nødvendig avlesningsutstyr til rådighet ved enhver kontroll.

Miljøteamet har vært i kontakt med Mattilsynet vedrørende chipmerking av produksjonsdyr i norsk landbruk, men erfart at dette foreløpig ikke er tatt i bruk. Hester er derimot ofte mikrochip-merket og har dette som godkjent ID-referanse både vedrørende forsikringer, grensekontroll (toll/dyrehelse) og i forbindelse med ID-kontroll i konkurranser.

Selve mikrochipen, som er ca. 10x2 mm og veier ca. 0,1 gram (tilsvarende et litt stort riskorn) består av en liten hermetisk plasthylse med en elektronisk brikke Prinsippet er det samme radioreflekssystemet som for Kø-fri brikkene man har i bompengeringer for biler – riktignok da med litt større rekkevidde.

Gjennom praktisk bruk, er Miljøteamet blitt kjent med at skannere vi har fått tildelt, har relativt kort rekkevidde og ikke minst; den avslutter søket automatisk etter noen få sekunder.

I prinsippet skal det være mulig å søke opp mikrochips på opptil 30 cm avstand. Imidlertid er vår erfaring at 5 cm kan være for langt. En må derfor være tålmodig i søket og samtidig jevnlig trykke på start/søkeknappen (den eneste knappen), for å skanne etter eventuell mikrochip på individ/gjenstander. Samtidig er også form og størrelse på skanneren (tilsvarende omtrent en 20-pakning sigaretter) laget med tanke på praktisk bruk.

Skanneren kan altså brukes både overfor kjæledyr, som for eksempel hund og katt, ilder, hest, fugl, og dessuten registrert søkepliktig fallvilt, kvote- eller linsensfelt rovvilttrofeer og innført/registrerte CITES individ/gjenstander. Både døde og levende individer, samt produkter av forskjellige typer, (betinger vev hvor chipsen legges inn), kan være registrert med mikrochip.

Hvor finner man en mikrochip? Hos hunder og katter (og tilsvarende store dyr) er mikrochipen som oftest plassert rett under huden midt i dyrets nakke/skulderblad. Noen steder i Europa er det derimot vanlig og legge den inn på venstre side i nakken. Chipen kan ofte kjennes fysisk med hendene ved å forsiktig klemme/løfte i nakkeskinnet.

Hos hester er chipen normalt plassert på venstre side midtveis mellom manken og bakhodet og ca. en tomme under hårfestet i manen.

Levende fugl er normalt merket med mikrochip direkte i brystmuskelen. I teorien kan derimot mikrochipen flytte seg/vandre litt idet den legges i vevet mellom hud og muskel.

Utstoppede/preparerte trofeer er normalt alle merket i bakhodet/nakkeregion.

Etter å ha søkt og eventuelt funnet en lesbar mikrochip kommer det opp et 15-sifret nummer i displayet på skanneren. Dette nummeret brukes i den aktuelle databasen på internett der en søker opplysninger fra.

Vedrørende identifisering av kjæledyr: gå inn på den åpne internettbaserte databasen hos www.dyreidentitet.no eller www.nkk.no og tast inn de 15 sifrene. Her får man da oppgitt opplysninger om art, rase, ID, alder, kjønn og navn, adresse og ulike telefoner på eier. For å eventuelt finne ut sannsynlig plassering av chip på litt mer eksotiske dyrearter prøv www.wsava.org/site1099.htm

Vedr. Direktoratet for naturforvaltnings (DN) database for merkede truete arter, preparerte individ og trofeer må en foreløpig henvende seg direkte til Statens Naturoppsyn (SNO), Fylkesmannen eller til Direktoratet for naturforvaltning direkte, idet databasen krever brukerident og passord. I Direktoratet for naturforvaltning er det Ingrid Regina Reinkind som er kontaktperson.

Miljøteamet arbeider aktivt for at politiet skal få direkte tilgang til preparantdatabasen hvor alle opplysninger foreløpig er samlet.

En liste over alle politiets miljøkoordinatorer per januar 2008 er formidlet til Direktoratet for naturforvaltning.

Det vil nå opprettes en egen brukergruppe for politiet og hver enkelt kan deretter søke om tilgang i basen når brukergruppen er klar.

Nærmere informasjon om dette kunngjøres på Politiets Miljønett.


Sist oppdatert 13/04/2008