Jeg har tro på at det nytter

Intervju med Kurt Oddekalv

Av politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim. Foto: Ingvil Trana, Økokrim

Hvem er Kurt Oddekalv?

– Jeg er egentlig en person som ikke har vokst opp og som fremdeles lever av å ha mindre bra i oppførsel og som har gjort det til en levevei.

Vi treffer Oddekalv i lobbyen i SAS-hotellet på Gardermoen. Avtalen er å få et intervju med miljøforkjemperen som de fleste kjenner til gjennom mediene der han ofte formidler sterke meninger uten å pakke dem inn i bomull.

Kurt Oddekalv

– Jeg er byggmester, og har jobbet med hendene siden… ja, jeg reiste til sjøs da jeg var 16 år, så jeg har en bra bakgrunn forteller Oddekalv engasjert som alltid.

Har du alltid vært opptatt av miljøvern?

– Ja helt siden jeg var liten. Vi tilhørte en familie som aldri «gikk på tur», vi kalte det for å plukke ett eller annet. Enten skulle vi fiske noe ellers så skulle vi plukke bær eller noe.

– Så nå er det sånn hjemme hos meg at 65-70 prosent av det vi spiser har vi plukket, fisket eller fanget selv, så jeg har en stor egenproduksjon av mat. Men når det gjelder miljøvern så har jeg alltid vært opptatt av urett og det er mange former av urett Du kan si at jeg er litt forbannet hele tiden for jeg synes vi gjør så mye galt mot skaperverket som vi mennesker uverdig nok får være en del av. For det er ganske fantastisk altså, jeg gleder meg hver morgen og ser jeg bare en liten fugl så er jeg glad, og jeg synes det veldig mye godt i naturen som vi ufortjent misbruker.

Så det var ikke slik at du en dag «så lyset» og bestemte deg for å begynne med miljøvern?

– Nei da, du kan si at overgangen til miljøvern var den saken som var i Jøssingfjord på begynnelsen av 80-tallet og uretten der. Og det var like mye uretten som forurensingen jeg var forbannet på.

Oddekalv blir ettertenksom. Han tar seg en slurk med Cola og konkluderer:

– ..og du kan si at jeg er den som de gjennom årenes løp ikke klarte å slipe helt.

Hvem sier andre at du er?

– Nei, noen sier sikker at jeg er arrogant og noen sier sikkert at jeg er maktsyk, men jeg er ikke maktsyk, men makt må en ha dersom en skal få gjort noe.

Ja, for du er klar over at andre har diverse betegnelser på deg?

– Ja, ja, det har de alltid hatt det På skolen kalte de meg for Tarzan for jeg var den beste til å sloss. Det var en livsnødvendighet den gangen, for jeg kom fra Nord-Norge og ble mobbet da jeg var yngre, så da ble jeg ekspert på alle former for nærkamp.

Har du bakgrunn fra Nord-Norge?

– Det kan jeg fortelle deg, smiler Kurt Oddekalv. – Jeg kommer fra Senja i Troms. Og jeg kom jo derfra med dialekt - det var slagsmål hver eneste dag og mindre bra i oppførsel hele veien.

Men du har jo kav bergensdialekt nå, har du ikke det?

– Jada, sier Oddekalv og slår over på Senja-dialekten for å vise at han ikke har glemt sitt hjemsted. – Jeg er litt apekatt på det der, det blir ikke helt rett noen steder. Men du vet, en ekte bergenser er ikke fra Bergen, hele Bergen er en metropol med mennesker fra hele verden.

Hvorfor har du valgt konfrontasjon som arbeidsmetode fremfor lobbyvirksomhet?

– Lobbyvirksomheten min ser du ikke. Jeg pleier å si når jeg holder foredrag at kun én prosent av saken er det du ser ute i felten og i mediene. Over 90 prosent av saken er saksbehandling, arbeid i forhold til Stortinget, lobbying, telefoner her og telefoner der. Vi løser en masse saker som ikke kommer i mediene. Vi blir stadig mindre avhengige av mediene fordi vi har såpass mye makt at vi kan ringe til en direktør og bare be ham om å rydde – og så kan han velge; dette er den snille måten å ta kontakt med deg på ellers så kommer jeg med hele kavaleriet, og da kan han velge. Jeg kaller det blomster og pistol-metoden, og da velger de fleste blomster.

Miljøkrigeren smiler bredt og fortsetter uten pustepause når jeg stiller spørsmål om han føler at det er nyttig det han driver med.

– Ja, veldig. Og det er avgjørende å ha tro på at det nytter, det er helt avgjørende.

Men med dine metoder ryddes det vel fordi det er frykt for omtale mer enn at det ryddes fordi det er det rette å gjøre? Overbevisningen om rett og galt mangler vel i denne prosessen?

– Nei, det er en blanding.

Oddekalv forteller at han en gang anmeldte en bedrift på Stord som hadde uorden i sakene sine og at de ett år senere ringte og takket ham for at han hadde ryddet opp i noe som har vært et konkurranseminus.. De hadde nemlig fått et større oppdrag som de ikke hadde fått med de gamle arbeidsmetodene sine.

– Jeg bruker politiet veldig mye i mitt arbeid og det sies at jeg er den i norgeshistorien som har anmeldt flest bedrifter og enkeltpersoner. Jeg har funnet at en lov er bare en tekst, og for at en lov skal virke så må den brukes og en må til tider også lære politiet at en lov er til for å brukes.

– Nå har jeg erfart at det har skjedd endringer i politiet. Miljøsaker som jeg for fem, seks år siden jobbet veldig hardt for å få politiet til å ta opp, de tar politiet opp på egenhånd nå. Det føler jeg er et resultat av mitt arbeid, for jeg har anmeldt i søkk og kav.

Har du blitt sturen nå?

– Neeei, jeg håper ikke det.

Ønsker du å bli stueren?

– Det spørs i hvem sin stue svarer Oddekalv kjapt. Jeg ønsker at de skal slutte med det å si at vi ikke er seriøse. For vi er dritseriøse understreker den erfarne miljøkrigeren og setter seg fram i stolen. Vi er ikke korrupte, vi lar oss ikke kjøpe og vi har derfor sagt nei til mange tilbud. Vi jobber med alle typer saker og i det arbeidet er vi nødt til å ha en spiss. Jeg har vært i 25 år i den spisse enden av miljøkampen, altså helt framme. Jeg er jo sersjant i militæret og kjører militær ledelse.

Du liker litt «action»?

Jeg har som nevnt vært i konfrontasjonslinjen i 25 år, og det er slik at du løser ingen ting med den myke linjen. Det er altfor mye jalling i Norge. Derfor er konfrontasjon å foretrekke fordi konfrontasjoner ofte gir diskusjoner, diskusjoner er evolusjon, utvikling og det driver en sak fremover på en annen måte.

Har du aldri vurdert å kjempe miljøkampen i etablerte organisasjoner?

– Hvis noen hadde spurt meg: Vil du bli med i politiet? Da hadde jeg sagt nei. Det er for mye bindinger og det er for mye ting jeg ikke kan gjøre i politiet, noen spør også: Hvorfor er du ikke politiker? Også der er det for mye bindinger. Jeg er fri og kan derfor ta opp de sakene som av en eller annen grunn er for vanskelig for dere.

Oddekalv har jobbet med miljøvern i 25 år og fremhever at han er fornøyd med resultatene han oppnår. Over 60 prosent av sakene blir vunnet i den enkle betydning at forurensing som tidligere fantes blir borte etter en innsats fra Norges Miljøvernforbund. Han anser også en lovendring til miljøets beste som en seier.

Hva slags folk jobber i Miljøvernforbundet, er det en gjeng med idealister?

– Ja, det er stort sett mennesker som brenner, jeg er på jakt etter de som er litt forbannet sier Oddekalv og fremholder sin definisjon av en miljøforkjemper:
Jeg pleier å si at den beste miljøverner har styrken til en marinejeger, han har snakketøyet til en drosjesjåfør, han har viten til en professor og moralen til en prest, i den grad en prest har moral.

– Når det gjelder såkalte eksperter, så er jeg veldig skeptisk til dem fordi, …denne er jævla god smiler Oddekalv og hever pekefingeren…, jeg har liten tillit til et menneske som har glodd så lenge på et punktum at han tror det er hele jordkloden.

Når vi kommer inn på hans forhold til norsk miljøforvaltning ønsker ikke Oddekalv å gå i detaljer. Han nevner likevel at han ikke oppfatter SFT som reinhårige og at han der mener at det fins «ugler i mosen». For mye bindinger og for mye faglig prestisje er det Oddekalv mener preger blant annet forurensningstilsynet.

Du er avhengig av publisitet og formidler kontroversielle synspunkt for å få publisitet?

– Ja, men ikke så mye nå lenger, men vi var veldig av-hengig av det. Jeg skal gi deg et lite eksempel. I fjor vår så opplevde jeg noe jeg oppfattet som en stor ære. Da ble jeg plutselig invitert til Eidsvoll, på samling om Grunnloven.

På Eidsvoll?

– Ja, og jeg reiste og tenkte at dette må jeg prioritere for det er gøy. Jeg er stolt av å være norsk og synes Grunnloven er utrolig viktig og bærende i samfunnet, Jeg er også veldig opptatt av å hegne om demokratiet og blant annet retten til å klage selv om du ikke vinner. Norge er veldig sjeldent i så måte. Vi har som miljøforkjempere veldig mye spillerom med aksjoner og hva vi kan gjøre uten at vi blir satt i buret i forhold til en rekke andre land. Så da reiste jeg som eneste representant for en miljøvernorganisasjon til Eidsvoll og det oppfattet jeg som en enorm anerkjennelse.

Hvilken rolle har så din organisasjon i forhold til de andre miljøvernorganisasjonene, jeg tenker på Bellona, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom osv.?

– For det første må vi skille, Bellona er ingen miljøvernorganisasjon, det er en stiftelse. Naturvernforbundet er helt greie, men de sitter altfor mye i lommen på staten, de kritiserer aldri staten. Vi skal være frie fra slike bindinger. Når jeg lagde Miljøvernforbundet, så hadde jeg vært åtte år i naturvernforbundet. Og der så jeg jo svakhetene. Jeg vil heller ikke være avhengig av medlemmene. Vi må kunne være ukontroversielle. Vi må kunne få alle medlemmene mot oss dersom vi mener det er til naturens beste. Begge disse bindingene har Naturvernforbundet, og det vil jeg ikke ha.

– Jeg vil ikke være sånn som Bellona, de sitter i lommen på tungindustrien, og får olje og drit på seg og må si en masse ting som de ikke mener. Jeg vil heller ikke være sånn som Greenpeace som er veldig avhengig av at de kjører mye følelsesmessige saker, fordi de har kun enkeltmedlemmer, det er Greenpeace sin svakhet. Vi har et motto som lyder: «Vi skal ha frihet til å sparke hvem som helst, hvor som helst og når tid som helst.»

– I den friheten ligger også det å eie lokalet der vi holder til slik at ingen kan komme å forlange at vi må ut derfra. Miljøvernforbundet eier pr. i dag for ca 100 millioner kroner. Det gjør oss frie og selvstendige.

Mener du at de andre har en skjult agenda, dere kjemper vel alle for et sterkt naturvern?

– Nei, det er slutt på det skjønner du.

Oddekalv forteller at han deler inn verden i en sirkel. På den ene siden plasserer han 80 % av bedriften, de som han hevder står for 20% av miljøproblemene og på den andre siden har han de 20% som da representerer 80 % av forurensningen. Og han hevder at Statoil er en av disse 20 % bedriftene som styrer Norge.

– Det er tegn på et demokratisk underskudd at nasjonen har tillatt det å vokse frem et firma som vi alle eier og hvor det er flere politisk ansatt enn i noe politisk parti- altså...det er jo helt forferdelig.

– Og jeg henter økonomisk støtte fra de 80 prosentene som er det vanlige næringslivet, som har 20 prosent av ansvaret for miljøproblemene, fordi de følger stort sett lover og regler, og det er stort sett ikke deres feil at lover og regler ikke er strenge nok, Men, henter du pengene fra de store her, så blir du kjøpt opp! sier Oddekalv advarende og hevder at forurensing slettes ikke behøver å være en naturlig del av noen produksjonsprosesser.

Dere har nylig bygget en flott båt til bruk i arbeidet deres, er ikke den å regne som et avlat for de bedriftene som har sponset den for dere, i tillegg at den også forurenser?

– Nei, vi gjør det helt annerledes. Jeg har bygd verdens mest miljøvennlige båt, det betyr at vi har sjekket alt av byggematerialer for å sikre oss at det er miljøvennlig, altså ingen pvc osv., Vi har prøvd å velge det beste hele veien. De som har vært med å sponse båten fått beskjed om at - ja, du får en plass i himmelen pluss at du står på hjemmesiden vår med bilde, logo, fire linjer om firmaet og en link til hjemmesiden din.

Hva jobber Norges Miljøvernforbund med akkurat nå?

Nå holder vi på med en sak om elektromagnetisme. Hver gang noen setter opp en sender ute som lager trådløst nettverk i et offentlig rom og som påvirker mennesker, så politianmelder vi det. Selv om strålevernet benekter det er det likevel mange som får mange helseskader av slik stråling.

– Jeg har studert hvor mye makt det er i dette her. Vi har alltid en maktstudie av en sak. Vi finner ut hvor sparket skal gis, foran eller bak. Jeg hevder at Norge er verdens mest elektrifiserte land på grunn av stor tilgang på strøm fra blant annet vannkraft. Det gjør at vi også er det mest korrupte land på dette her. Hvis vi eksempelvis hadde vært store på kull, så hadde vi hatt tusenvis av rapporter som sa at kull var veldig bra til det meste. Sånn er dynamikken mellom mennesker, sånn blir det bare.

– Jeg kan også nevne at vi er best i landet på avfallssortering Det å lære folk kildesortering er veldig godt miljøvern, det er også et kjempebra klimatiltak så derfor bestemte jeg at vi skal være størst på avfall. Vi har i dette arbeidet blant annet lagd en nasjonal avfallsplan for byggebransjen. Vi fikk en til to millioner for det, og det gjorde at bransjen nå er oppe i 65 % sortering i dag, og det kan du takke meg for.

– Vi fortsetter ellers som før med det vi driver med, og vi kommer til å jobbe mye med fiskeoppdrett. Jeg skal bevise for det norske folk at fiskeoppdrett ikke er bærekraftig. Hvis de skal drive med dette så får de ta opp dritten sin. Fiskeoppdretterne holder på å ødelegge hele kysten vår.

Har du lagt bort det tradisjonelle arbeidet med forurensing nå? Du har i tillegg til fiskeoppdrett også nevnt avfallsortering og elektromagnetisk stråling som et satsingsområde? Arbeider dere parallelt med alle disse temaene, hva har dere kapasitet til?

– Vi jobber alle mulige saker – du vil bli »surprised».


Sist oppdatert 13/04/2008