Arbeidstilsynet spør: Er det noe poeng å anmelde arbeidsmiljøkriminalitet?

Riksadvokaten har i rundskriv nr 1 for 2012, på side 9 (se boks under til høyre), angitt mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i politiet for kriminalitet som rammer arbeidslivet. Er det slik at det som Riksadvokaten her uttaler om rask behandling og adekvat reaksjon følges opp av politiet lokalt, eller skjer ikke dette?

Tekst: seniorrådgiver Bjørn Kvello, Arbeidstilsynet. Foto: Arbeidstilsynet.

 

Riksadvokatens rundskriv
«Riksadvokaten understreker betydningen av en aktiv og målrettet innsats mot kriminalitet som rammer arbeidslivet. Alvorlige brudd og tilsidesettelser av sikkerhetsforskrifter og internkontrollrutiner skal møtes med strafferettslig forfølgning og reaksjon, selv om det ikke er inntrådt ulykke eller påvist skade. I rundskriv nr. 1/1996 har riksadvokaten understreket at alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet skal etterforskes grundig og med høyt tempo. Det må foreligge klare og praktikable arbeidsrutiner mellom politiet og andre offentlige myndigheter, som for eksempel Arbeidstilsynet. Ulovlig bruk av arbeidskraft kan – uavhengig av omfanget – være alvorlig økonomisk kriminalitet som dekkes av riksadvokatens sentrale prioriteringer. Kampen mot såkalt sosial dumping er et viktig satsningsområde for myndighetene. Arbeidstilsynet har gjennom tilsyn og inspeksjoner avdekket uverdige forhold for utenlandske arbeidere i Norge. Tilsynet kan benytte egne sanksjoner mot brudd på allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Det er lagt opp til rask reaksjon ved bruk av slike sanksjoner. Det er bare de alvorligste tilfellene som nå politianmeldes. Politiet må effektivt følge opp de tilfeller som blir anmeldt, både gjennom rask behandling og adekvat reaksjon.»

Arbeidstilsynets myndighet

Mange har hørt hjertesukk fra inspektører i Arbeidstilsynet om at det ikke er noen vits i å inngi en anmeldelse fordi politiet ikke gjør noe og det ender med at saken blir henlagt. Arbeidstilsynets mål er å bidra til å heve arbeidsmiljøstandarden i Norge. For å få dette til skal Arbeidstilsynet blant annet ha en effektiv og enhetlig innsats mot kriminalitet som rammer arbeidslivet. Vi er avhengig av et godt og nært samarbeid med politiet og påtalemyndigheten, både regionalt og sentralt.

Arbeidstilsynet fører først og fremst tilsyn med at arbeidsmiljølovens bestemmelser med forskrifter blir fulgt, men også tilsyn med diverse bestemmelser i allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Som virkemidler har vi våre administrative reaksjoner, pålegg, tvangsmulkt, stansning og tilbakekalling av produkter mv. Ved alvorlige overtredelser er anmeldelse aktuelt.

 

Omfanget av anmeldelser og hva skal anmeldes

Det er fra flere hold anført at Arbeidstilsynet anmelder for få saker. Det kan være riktig og ikke riktig. Etter vårt syn er det sentrale å anmelde de riktige sakene. Arbeidstilsynet har utarbeidet interne retningslinjer som gir føringer for hvilke brudd som bør lede til en anmeldelse:

  • Overtredelsen har eller kunne ha medført fare for arbeidstakernes sikkerhet, liv eller helse.
  • Brudd på grunnleggende og elementær sikkerhet og/eller andre grove brudd på arbeidsmiljøloven med forskrifter og/eller andre lover vi forvalter.
  • Det avdekkes gjentatte brudd på lov og forskrift i samme virksomhet. Med gjentatte brudd menes her flere overtredelser av samme bestemmelse eller overtredelse av ulike bestemmelser.
  • Flere mindre brudd som samlet kan anses som grove. Flere brudd kan tyde på at det ikke arbeides planmessig og systematisk med helse-, miljø- og sikkerhet i virksomheten.
  • Brudd på stansningsvedtak.
  • Det legges hindringer i veien for utøvelsen av tilsynet; ved for eksempel at Arbeidstilsynet nektes adgang til virksomheten, virksomheten nekter å gi opplysninger eller unnlater å gi lovbestemt melding om alvorlig ulykke eller hindrer offentlig myndighet.
  • Saken er prinsipiell. Det er for Arbeidstilsynet særlig viktig å reagere på overtredelsen.

Et overordnet moment et at det alltid må foretas en vurdering av om allmennpreventive eller individualpreventive hensyn tilsier at overtredelsen anmeldes.

 

Nytter det å anmelde?

Bilde av rapport, ArbeidstilsynetDet ble i 2011 inngitt 67 anmeldelser mot 46 i 2010. Saker som gjelder arbeidsulykker er holdt utenfor. Flere av disse anmeldelsene er ikke påtalemessig avgjort. Vi har imidlertid erfaringer fra tidligere år at forholdsvis mange av anmeldelsene blir henlagt. Av avgjorte saker i 2008 og 2009 ble nærmere 2/3 av anmeldelsene innenfor sosial dumping henlagt. De fleste på grunn av bevisets stilling. Svært få saker ender med dom.

Årsaken til at så mange saker blir henlagt er sannsynligvis en kombinasjon av flere faktorer. Det kan være at Arbeidstilsynet ikke har gitt en tilstrekkelig beskrivelse av faktum og de aktuelle bestemmelser om er overtrådt, eventuelt beskriver forhold som ikke er relevante.

Politiet synes å bruke for lang tid fra anmeldelse foreligger til det foreligger en påtaleavgjørelse. Mange saker innenfor sosial dumping involverer ofte utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere som er i landet i en kortere periode. Dersom avhør ikke tas umiddelbart, vil muligheten til å foreta en tilstrekkelig etterforskning kunne gå tapt. Da Arbeidstilsynet fikk hjemmel til å bruke virkemiddelet «stans» ved brudd på allmenngjøringsloven, ble dette virkemidlet i mange tilfelle tatt i bruk i stedet for anmeldelse.

 

Arbeidstilsynets samarbeid med politiet

Formålet med våre anmeldelser er at de til syvende og sist skal ha en positiv virkning på arbeidsmiljøet. Forutsetningen for å få dette til kan bare skje ved et samarbeid mellom politiet/påtalemyndigheten og Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet består av sju regioner som alle ved siden av tilsynspersonell også har ansatt flere jurister. Forutsetningen er at jurist skal kvalitetssikre alle våre anmeldelser. Arbeidstilsynet har forutsatt at det skal inngås samarbeidsavtaler med alle politidistriktene. Per i dag mangler det avtale med 11 politidistrikter. Samarbeidsavtalene skal inneholde klare og praktikable rutiner for samarbeidet mellom politiet og Arbeidstilsynet i regionen.

Dette innebærer at det må etableres et samarbeidsorgan med kontaktpersoner for de respektive etatene. De skal ha faste møter, men først og fremst er det viktig at man har løpende kontakt i kontrete saker. I dag synes samarbeidet å fungere godt i enkelte regioner, mindre godt i andre. Det er også forskjeller innenfor regionene som ofte må forholde seg til flere politidistrikter.

En region, som har fire politidistrikter å forholde seg til, uttrykker det slik for to av dem:
«Dessverre er vi ikke fullt så fornøyd med dette politidistriktet der ankepunktene i hovedsak gjelder lav prioritering av arbeidsmiljøkriminalitet, lang saksbehandlingstid og et altfor lavt straffenivå.»

«Også i forhold til dette politidistriktet har vi et greit samarbeid. I en spesiell sak (dødsulykke med lift) hadde vi et spesielt tett og godt samarbeid, der vi blant annet deltok i avhør som sakkyndige.»

Arbeidstilsynet som fagetat vil i mange saker kunne bistå politiet både før og under en etterforskning noe ovennevnte sitat er et godt eksempel på. En god dialog vil i mange tilfelle kunne være avgjørende for et godt resultat.

 

Hva nå?

Til tross for at det er en oppfatning av at politiet henlegger våre anmeldte saker for ofte, vil Arbeidstilsynet fortsette med å anmelde alvorlige brudd på den lovgivningen vi er satt til å forvalte. Vi har som mål å anmelde flere saker som gjelder alvorlige brudd på arbeidsmiljølovgivningen. Et godt og konstruktivt samarbeid som fører til rask behandling og adekvat reaksjon som anført av Riksadvokaten er dog en viktig forutsetning for at dette skal skje.

Det er nå et forslag på høring som tar sikte på å gi Arbeidstilsynet myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr. Gebyret er forutsatt å være et supplement til alminnelig straffeforfølgelse. Det forutsettes brukt ved mindre alvorlige overtredelser.

Dersom Arbeidstilsynet får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, vil det kreve en nærmere avklaring av hvilke brudd som kvalifiserer for gebyr. Det er vanskelig å spå, ikke minst om framtida, men med innføring av overtredelsesgebyr kan det bli færre anmeldelser da ileggelse av overtredelsesgebyr vil kunne gi raskere og sikrere reaksjon og dermed framstå som et mer effektivt virkemiddel.


Sist oppdatert 16/04/2012




PDF av nyeste Miljøkrim: