– Vi trenger ikke å dytte i oppoverbakke lenger

– Det har blitt litt enklere å ha miljøhatten på i politiet nå enn tidligere. Arbeidet er mer mangfoldig, og miljøaspektet har etter hvert gått inn som en naturlig og integrert del av den daglige tjenesten – slik er det i hvert fall ved mitt tjenestested, Havnepolitiet i Oslo.

Tekst: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM

Miljøkontakt Arne Køste og miljøkoordinator Brian Wenneberg, Oslo politidistrikt. Foto: Kenneth Didriksen
Miljøkontakt Arne Køste og miljøkoordinator Brian Wenneberg, Oslo politidistrikt. Foto: Kenneth Didriksen

– Miljøarbeidet har blitt litt mer selvgående nå. Tidligere måtte vi gå bak og dytte i oppoverbakke. Nå jobber de fleste med miljøtanken i bakhodet, og vi har god forståelse fra ledelsen. Men det er nok fortsatt vi som miljøkontakter ved driftsenhetene som må være garantister for at miljøarbeidet blir ivaretatt.

Miljøkrim følger opp artiklene i foregående utgaver der vi belyser miljøkontakt-/miljøkoordinatorordningen, og hvordan disse fungerer i ulike politidistrikter og på ulike beslutningsnivå. At ordningen også omfatter miljøkontakter i hver driftsenhet i Politi-Norge, er muligens fortsatt ukjent for noen, men de som har denne jobben, utgjør til sammen grunnstammen i det daglige miljøarbeidet i politiet. Politioverbetjent Brian Wennberg og politibetjent Arne Køste, som er henholdsvis miljøkoordinator i Oslo politidistrikt og miljøkontakt ved havnepolitiet i Oslo, er invitert til å fortelle om sine erfaringer.

 

Stort kontaktnett

Arne har ikke prosentvis deling av sine oppgaver som henholdsvis etterforsker ved havnepolitiet i Oslo og miljøkontakt ved driftsenheten. Som en av to etterforskere ved havna har Arne miljøkontaktrollen som en integrert del av stillingen. Hans etterforskerkollega har på sin side ansvar for å følge opp blant annet båttyverier.

Arne er ikke båtfører selv, men har båttransport tilgjengelig når han trenger det.

– Jeg har god kontakt med min leder, politioverbetjent Roar Isaksen. Avdelingen er ikke så stor, så informasjon formidles greit mellom min leder, båtførerne og meg.

Arne forteller at han stort sett har regi på egen hverdag, både som etterforsker og miljøkontakt. I tillegg til å håndtere innkomne saker vet Arne, som har vært lenge på havna, hvor skoen trykker, og hva som er hensiktsmessig å bruke tid og ressurser på. Han har etter hvert et stort kontaktnett med andre kolleger og ikke minst personer i samarbeidende etater.

Oslo politidistrikt har, som eneste politidistrikt i Norge, et operativt havnepoliti året rundt. Det medfører at det også utenfor vanlig båtsesong utføres en sjø- og miljøtjeneste på fjorden. Havnepolitiet bistår sine nabodistrikter i indre Oslofjord, og arbeidet med kompetansebygging på ulike felt innen sjø- og miljøtjenesten som også kolleger fra andre distrikter drar nytte av.

Arne har i det daglige ikke kontakt med de andre miljøkontaktene i Oslo. Hver stasjon/drifts-enhet har sin egen kontakt, men disse treffes kun ved felles møter i regi av miljøkoordinator Brian. Det er fire slike kontaktmøter i året.

– Siden jeg er på havna, har jeg nok mer kontakt med miljøkolleger i nabodistriktene enn med miljøkontaktene på de andre stasjonene her i eget politidistrikt. Det er vel en naturlig følge av det avgrensede arbeidsområdet som havnepolitiet opererer i. Det er oppgavene og faget som styrer aktiviteten mer enn geografiske grenser.

 

Miljøkontaktene vet hvor skoen trykker

Brian forteller om samarbeidet mellom miljøkontaktene og miljøkoordinatoren at han distribuerer mye informasjon om møter, seminarer og kurs i tillegg til en del skriftlig informasjon som rundskriv, nye føringer og lignende fra overordnet og faglig myndighet. Dessuten arrangerer han kompetansehevende samlinger og som koordinator er han tilgjengelig for bistand i konkrete saker som kommer opp.

Arne har på sin side, alt etter hva saken krever, jevnlig kontakt med relevante eksterne etater som Fiskeridirektoratet, SNO og andre. Godt tverrfaglig samarbeid prioriteres. Brian blir hele tiden informert dersom det er noe som omfatter hans arbeid som koordinator.

Arne fremholder at han i sin rolle som miljøkontakt har god oversikt over både ansvarsområde og oppgaver, og han vet hva som må gjøres i jobben. – Når man har vært her en stund, vet man hvilke oppgaver det er fornuftig å jobbe med. Dessuten er det vi som arbeider på havna, som vet hvor skoen trykker. På samme måte vet de som har ansvar for Nordmarka, hva som er viktige utfordringer der.

 

KO:DE er viktig

Brian har erfart at det kan være vanskelig å få ledelsen ved driftsenhetene til å avsette ressurser til å ansette miljøkontakter. Det er også en utfordring å få kontinuitet i ordningen. Arne på sin side har imidlertid lengst ansiennitet blant miljøkontaktene i Oslo og har hatt jobben siden 1996.

– Nå er vi i den unike situasjonen at mange av miljøkontaktene selv er erfarne kolleger, noen endog i mellomlederstillinger, understreker Brian.

– Det er en styrke for arbeidet og oppgaveløsningen at vedkommende som har oppgaven, også har en viss erfaring, med alt det måtte innebære av kontaktnett, kompetanse og kjennskap til relevante systemer både i egen etat og eksternt.

Hvordan får så kontaktene den faglige oppdateringen de trenger? Har koordinatoren et system for dette?

Arne nevner umiddelbart kompetansebasen KO:DE og Miljøkrim, i tillegg til at han som nevnt får tilsendt relevante rundskriv og interne notater for å være informert om hva som skjer.

– Vi har stor tro på at KO:DE kommer til fungere svært bra, ikke minst for koordinatorene og kontaktene når alle miljøfagene også blir lagt inn, sier begge to. Og Miljøkrim tar opp mange nyttige tema, selv om vi til tider etterlyser mer praktisk rettede artikler for oss politifolk, sier Arne.


Sist oppdatert 16/04/2012




PDF av nyeste Miljøkrim: