Ta store fisker, ikke bare små pandaer

Kunnskapsrike folk fra frivillige organisasjoner og fagmyndigheter i møte med dedikerte representanter fra politi og påtalemyndighet under årets INTERPOL-konferanse i Bangkok.

Tekst: spesialetterforsker Per Knut Vistad, ØKOKRIM. Foto Royal Thai Police.

Det var et storslagent arrangement av Royal Thai Police: fem dager med 200–300 deltagere fra over 60 land og fra alle kontinenter. Foruten deltagere fra politi og påtalemyndighet var nasjonale miljø- og tollmyndigheter samt representanter fra ulike FN-organisasjoner, CITES og WCO til stede. Det var både åpne og lukkede sesjoner på konferansen, og flere NGO-er var også representert og holdt dessuten også innlegg.

I realiteten var det tre separate møter som ble holdt samtidig: det 23. møtet i INTERPOLs arbeidsgruppe mot faunakriminalitet, det 17. møtet i INTERPOLs arbeidsgruppe mot forurensningskriminalitet og et separat møte mellom politisjefer og tollmyndigheter om tigerkriminalitet.

 

Mangel på penger

Undertegnede har representert Norge i arbeidsgruppen mot forurensingskriminalitet siden 1990-tallet og deltok derfor på sesjonene som handlet om forurensning.

Bilde fra konferansenI de senere år har en fått flere tjenestemenn og -kvinner ved desken i INTERPOL i Lyon, og sammen med andre ansatte utgjør disse INTERPOL Environmental Crime Programme. Dette har medført at arbeidet er blitt profesjonalisert, og en lang rekke prosjekter driftes eller understøttes fra Lyon.

Miljøkriminalitet er dessverre ikke blant de øverst prioriterte områdene i INTERPOL – så langt. Dette innebærer at det er lite midler å få over INTERPOLs årlige budsjett, som er basert på nasjonale årlige tilskudd fra cirka 190 medlemsland. En konsekvens av dette er at arbeidet mot miljøkriminalitet i stor grad finansieres av bidrag fra et fåtall medlemsland samt fra en del NGO-er og andre støttespillere på ideelt grunnlag. Som ett eksempel kan nevnes at Naturvärdsverket i Sverige var en hovedbidragsyterne til en konferanse i fjor i Denver. Dette var startskuddet til en særskilt satsing på et område jeg i mangel av et godt norsk ord velger å kalle «pollution crime forensics».

Høye ambisjoner sammen med noe vaklende finansiering medfører at en del av tiden og ressursene går med til å opprettholde finansieringen. På miljøområdet er det mange sakstyper med internasjonalt tilsnitt, og de knappe ressursene burde ha vært brukt på dette.

 

Ta store fisker, ikke bare små pandaer

Ett tema var «merkevarebygging og markedsføring» av miljøarbeidet i INTERPOL. Hva med å fokusere på forbrytere à la Al Capone og John Dillinger fremfor bilder av pandaer og andre truede dyrearter? Dette ble understreket av Bryan Christy gjennom å fortelle historien om Anson Wong – en av de største forhandlere av truede dyrearter i verden. Gjennom undercovervirksomhet og opprettelse av fiktive selskaper klarte politiet å lokke ham til et møte i Mexico City i 1998. Der ble han arrestert og utlevert til USA, hvor han fikk en fengselsstraff. Historien ble dokumentert av National Geographic Society og en artikkel av Christy, «The Kingpin», ble publisert (http://ngm.nationalgeogrophic.com/2010/01/asian-wildlife/christy-text). Dette førte til stor interesse blant lokale NGO-er, media og politikere i Malaysia, som igjen førte til fokus på korrupsjon og innføring av ny lovgivning. Wong ble arrestert på nytt i Malaysia senere og fikk en ny og lang fengselsstraff.

Videre var det innlegg fra akademia som fokuserte på forskningsmiljøenes rolle i bekjempelse av miljøkriminalitet. Forskning kan kartlegge ulovlig handel og ulovlige nettverk, utarbeide publikasjoner, jobbe mot media, studere samarbeid og bidra til å bygge bro mellom håndhever og lovgiver eller se på spesifikke prosjekter for INTERPOL. Fra akademisk hold mente man at forskningsmiljøene kunne ha en mer aktiv rolle enn i dag.

 

Stort problem, lave straffer

Ett konkret prosjekt i forurensningsgruppen innenfor «orensics» er utarbeidelse av en manual. Manualen består både av en analytisk seksjon og en seksjon med et tjuetall ulike scenarioer, og er et hjelpemiddel for sikring av bevis fra et åsted i forurensningssaker. Prosjektet ble igangsatt på konferansen i Denver i fjor, og arbeidet siden den gang ble evaluert og arbeidet videre med i noen av sesjonene i Bangkok. Det ble på slutten av konferansen meldt at også faunagruppen vil gå i gang med et lignende arbeid.

EE-avfall har over noen tid vært ett av prosjektene i INTERPOL-regi, og det er utarbeidet flere rapporter som blant annet har kartlagt forbindelsen mellom organisert kriminalitet og kjøp/salg og transport av EE-avfall. Såkalte Ecomessage er blitt sendt inn av ulike medlemsland om konkrete saker og skal bidra til å kartlegge denne type handel i større grad. Det kan hende at prosjektet vil bli utvidet til å omfatte også andre typer farlig avfall.

Relativt lave strafferammer og ilagte straffer er et problem når det gjelder avfall, særlig når man vet hvilke beløp som er involvert.

Følgende eksempel illustrerer dette: Et firma i Storbritannia ble opprettet ved å underby andre aktører når det gjaldt håndtering av kommunalt avfall. Firmaets enkle løsning var å putte alt avfall i konteinere og skipe disse til Kina. Firmaet ble på et tidspunkt utsatt for strafferettsforfølgning og ble dømt for eksport av tre slike konteinere. Straffen var en bot på 80 000 britiske pund. Dette kan sies å være en vellykket straffesak i og for seg. Firmaet, som driver etter samme forretningsidé flere steder i verden, ble ti år senere solgt for åtti millioner pund. Boten utgjør i denne sammenheng kun en mindre utgiftspost.
 


Sist oppdatert 13/04/2012




PDF av nyeste Miljøkrim: