Leder

Hans Tore spør om det er på tide å se nærmere på etterforskningen av miljøkriminalitet.

Er det tid for å se nærmere på etterforskningen av miljøkriminalitet?

Dessverre blir ikke alle alvorlige miljøkriminalitetssaker anmeldt av forvaltningen. Det gjelder både forurensnings-, natur-, kulturminne- og arbeidsmiljøsaker. Dette tror jeg har en viss sammenheng med en økende frustrasjon hos mange forvaltningsorganer over at noen politidistrikter ikke tar anmeldelsene på alvor. Sakene blir ofte henlagt uten grundig etterforskning, eller saksbehandlingen blir lang med ubetydelig straff til følge. Det er også eksempler på at sakene som er anmeldt, blir foreldet uten at det er foretatt noen som helst etterforskning.

I forrige nummer av Miljøkrim kunne en lese om hvordan Mattilsynet opplever dette. Det skal ikke være slik at de føler at politiet ser på dem som brysomme fordi de anmelder alvorlig miljøkriminalitet. I dette nummeret av Miljøkrim er det KLIF og Arbeidstilsynet som skriver om sine opplevelser. Også de føler til tider oppgitthet. KLIF skriver blant annet: «Dessverre ser vi en tendens til at disse sakene ikke fører frem og blir henlagt av politiet på grunn av ressursmessige hensyn.»

En av sakene KLIF har reagert sterkt på gjaldt farlig stoff i et produkt for barn. I 2008 anmeldte KLIF et firma som hadde importert og omsatt Bindeez lekeperler til barn. Perlene inneholdt et forbudt stoff som likner det narkotiske stoffet GHB. Får man dette i seg, kan det føre til koma, pustebesvær, forstyrrelser av hjerterytme og anfall. Dessverre ble saken henlagt av påtaleansvarlig ved det lokale politidistrikt fordi forholdene ble foreldet mens etterforskningen pågikk. Det fordi politidistriktet ikke prioriterte saken.

Til tross for denne frustrasjonen hos forvaltningen må ikke forvaltningen unnlate å anmelde alvorlige miljølovbrudd. Hvis forvaltningen ikke anmelder disse sakene, kan det bli vanskelig å synliggjøre at miljøkriminalitet er et felt der politiet og påtalemyndigheten har en sentral rolle. Det kan da hevdes at miljøkriminalitet ikke er et problemområde fordi det er få saker. Så må det bli opp til politiet og påtalemyndigheten å ta tak i dette. Det er et spørsmål om ressurser og prioritering, men også om å nytte forvaltningens fagkunnskap i tilstrekkelig grad under etterforskningen. Forvaltningen på sin side må gi en god presentasjon av sakens faktum og juss i anmeldelsen, og så følge opp overfor politiet i tiden etter anmeldelse. Forvaltningen må ikke etterkomme eventuelle oppfordringer fra politiet om ikke å inngi så mange anmeldelser fordi politiet ikke har tid til alle sakene. Dersom politiet ikke har kapasitet, er det ikke forvaltningens problem.

Når ikke alle alvorlige lovbrudd anmeldes, medfører det at allmennprevensjonen svekkes og vi får også store mørketall, noe som er svært uheldig for videre forebyggende tiltak.

Det bidrar til å skjerpe politiet og påtalemyndigheten at forvaltningen påklager henleggelser eller saksbehandling om den mener det er grunn til det. Det er mange eksempler på at statsadvokatene har omgjort henleggelser, og Riksadvokaten tok tak i saken om Bindeez-perlene etter henvendelse fra KLIF.

Det er viktig å ikke glemme at samfunnets forståelse for at miljøkriminalitet er alvorlig har blitt større de senere årene. Prioriteringen av miljøkriminalitet er understreket i flere sentrale styringsdokumenter, blant annet riksadvokatens årlige prioriteringsskrivsrundskriv, Politidirektoratets handlingsplan for bekjempelse av miljøkriminalitet og kriminalitetstrendanalyser. Kanskje burde miljøkriminalitet i større grad også omfattes av kravene til politidistriktenes resultatoppnåelse?

Tidligere ble de fleste av oppdrettssakene som Fiskeridirektoratet anmeldte, henlagt av påtalemyndigheten etter en mangelfull og lang etterforskning. En arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten foreslo i 2008 en rekke tiltak som kunne forbedre dette. Resultatet er nå at svært få oppdrettssaker henlegges.

Øker frustrasjonen ytterligere hos miljøforvaltningen over at anmeldelser ikke blir tatt på alvor, bør det vurderes å nedsette en arbeidsgruppe som ser nærmere på tiltak som kan bedre dette eller at det blir utarbeidet en handlingsplan mot miljøkriminalitet.

Signaturen til Hans Tore Høviskeland


Sist oppdatert 28/03/2012




PDF av nyeste Miljøkrim: