Afrikas siste elefanter

Afrikas røde sand renner fint ut mellom fingrene mine, og det røde støvet bukter seg bort fra oss i den svake brisen som en slange i luften. Fem par rødsprengte øyne følger skarpt støvet og retningen på vinden – som kanskje vil føre oss rett i kontakt med et ukjent antall bevæpnete krypskyttere, som vi har sporet de siste par kilometerne.

Tekst: Dr. Christian Nellemann, Senior Officer, Grid Arendal  /  christian.nellemann@grida.no  //  Foto: United Nations Environment Programme (UNEP)

Ikke et ord sies – vi vet alle at vindretningen er ekstremt viktig for oss. Vi kjenner den svake lukten av røyk, men vet ikke hvor bålet befinner seg. Det foretas en kort våpensjekk og at feltflasken sitter stødig. Jeg sjekker at alle lommer er igjen og skolissene surret fast, og legger meg helt ute på venstre flanke for å avskjære noen som eventuelt forsøker å stikke av gjennom et smalt elveleie lenger framme. Det er ikke første gang vi gjør dette, og det handler kun om én ting – maksimalt fokus og moment.

Jeg signaliserer retningen på linjen og bevegelsesretningen. Vi beveger oss ut i en bred linje, 8–12 meter mellom hver mann, direkte mot vinden. Bare idioter går tett i bushen. Det er viktig at vi beveger oss rett mot en eventuell leir, og ikke går forbi den fordi vi bedømte vindretningen feil. Nå har vi initiativet. Går vi rett forbi dem og blir oppdaget uten at vi ser dem først, er det de som får initiativet, og da vet ingen hva som kan skje. Du bestemmer ikke reglene selv.

Mange parkvoktere blir drept

RangerDet er avgjørende at man kan oppdage krypskytterne først og fortrinnsvis bakfra, da man slik reduserer sannsynligheten for kontakt eller ild dramatisk. Mange forsøker å lære parkvokterne militære teknikker for bakholdsangrep med det resultat at flere på begge sider blir drept eller skadet. Hvis du forsøker å arrestere bevæpnede militsmedlemmer eller krypskyttere ansikt til ansikt eller, enda verre, åpner ild mot en gruppe, sprer de seg i motsetning til all teori fort som et lyn – og da har du et problem. I Virunga nasjonalpark, som er kjent for sine fjellgorillaer, er over 200 parkvoktere av en styrke på cirka 3 000 blitt drept bare de siste ti årene.

Målet er enten å pågripe krypskytterne i en situasjon med minst mulig sannsynlighet for problemer eller å følge etter dem til eventuelle bakmenn eller landsbyer, der bakmennene da kan settes under diskret overvåking, eller du får kalt inn ekstra mannskaper.

Ved bålet befinner det seg antakelig en gruppe med 3–12 krypskyttere som typisk er bevæpnet med AK47-geværer, noen ganger med jaktrifler eller en sjelden gang med PKM-maskingeværer. Det er svært sjeldent at alle er bevæpnet, for noen er med for å bære elfenbein og vann.

Vi skanner terrenget foran oss for skvetne fugler, for fraværende fugler som burde ha kvitret løs, eller for Dik-Dik-antiloper, som ofte varsler mennesker. Et hurtig blikk mot klippetoppene bekrefter også at det ikke er noen baviankolonier i nærheten. Det er ikke rent få som har sneket seg gjennom den afrikanske bushen med øynene i gresshøyde og nistirret etter fienden bare for å bli avslørt av en bavianvaktpost som hyler og skriker. Disse dyrene har uhyre skarpe øyne.

Lydløst beveger vi oss framover. Jeg konsentrerer meg om å sanse dyrelivet rundt, fokuserer maksimalt på min sektor og stoler på at de andre passer på sin. Plutselig vinker Daudi, en av parkvokterne, og vi beveger oss fram til restene av et bål. Krypskytterne er borte – for flere timer siden etter sporene å bedømme– men røyklukten er der fortsatt.

Leirplassen som åsted

Vi slår en sirkel rundt leiren og sjekker for utgangsretningen der krypskytterne kan ha forlatt leiren – såkaldt «exit», antall, soveplasser og så videre. Vi lokaliserer plassen der de har gått på do: Er de menn eller kvinner, har de tørket seg med venstre eller høyre hand, var de på do om dagen (i skjul i gresset) eller om natten (i utkanten av leiren – på grunn av slangene går ingen i høyt gress om natten). Vi sjekker bålplassen spesielt nøye, for type bål, matrester, hva slags pinne de har brukt i maten, hvor trente eller taktiske de er, og så videre. Alt dette forteller oss hvilken stamme det er snakk om, og noen ganger om de har krysset grensen, siden noen typer ris og maismel bare selges i nabolandet eller bare distribueres i flyktningleirene.

Fem hundre sporfinnere skal læres opp

Mitt oppdrag er å trene parkvokterne i åstedshåndtering, sporing av krypskyttere (tracking) og hvordan de kan samle bevis og dokumentere et åsted eller et hendelsesforløp slik at eventuelle pågrepne krypskyttere kan rettsforfølges.

Drept elefantSelv om det kan foregå mye rart her, så er i hovedprinsippet mange av lovene i de fleste afrikanske land faktisk akkurat som de norske. Det er en selvfølge for oss i Vest-Europa at man ikke kan benytte makt under avhør, men slike sentrale forhold og rettigheter til en pågrepet må det gis opplæring i på grunnnivået. For i Afrika, akkurat som her i Europa, kan dommeren frifinne den anklagede og påtale deg. Gjør du noe ulovlig, er det stor risiko for at du blir tatt og dømt uansett, for her er det lover akkurat som hjemme – om enn mer korrupsjon. Har du pågrepet en krypskytter langt ute i bushen må du sørge for vann til ham også – hvilket i praksis betyr å halvere ditt eget.

Bare i 2013 skal over 500 parkvoktere i Øst-Afrika læres opp som sporfinnere. Det finnes anno 2013 fortsatt ingen – absolutt ingen – mer effektiv måte å finne krypskyttere og militsgrupper på i bushen enn gjennom bruk av sporfinnere og et godt etterretningsnettverk. Hvis man hadde hatt tilgang til droner eller brukt høyteknologi og store mannskaper, hadde ikke det kunnet erstatte trente sporfinnere i regnskog, ørken, savanne eller fjell. Sporfinning er ikke noe hokuspokus, men kan læres akkurat som du kan lære å spille piano. Det var ikke uten grunn at det amerikanske kavaleriet lærte å benytte seg av indianerspeidere og at metoden anvendes i stor grad av amerikansk grensepoliti – helt inn i byer. Det krever trening og opplæring, men krim­inelle til fots kan ofte spores i bymiljøer også. Mengden av informasjon fra sportegn på åsted eller spesielt utenfor er noe som europeiske krimteknikere har lite erfaring med.

Vi tar ikke utgangspunkt i det vanlige norske DNA-settet, for det har de ikke. Men de har sine våpen: en kniv, en penn, papir – og ofte en mobiltelefon med et enkelt kamera. Så vi lærer dem gode rutiner for å unngå kontaminering, sikre avtrykk og patronhylser (som ofte vil ha et tommelavtrykk fra da de ble satt i maga­sinet), tegne åstedet og ruten de sporet, samt ta bilder eller lage skisser. I 2010 ga vi, i samarbeid med INTERPOL og med bidrag fra norsk politi, ut en manual om sporing, åstedshåndtering og taktisk ettersøk. Sistnevnte er noe man kan lite om i Europa. Flere norske avdelinger har også blitt trent i sporingsteknikker, med særdeles gode operative resultater både for forsvunne personer og kriminelle.

Videre forsøker vi å lære parkvokterne god etikk og ikke minst trygge arrestasjonsteknikker. Det er mange militære «wannabes» som kan lite om bushkrig og bruker taktikker som faktisk fører til at både flere parkvoktere og flere krypskyttere kan bli drept. Dette er ikke for amatører.

ElefantFemti tusen elefanter drept siden 2011

I Afrika ble det drept minst 25 000 elefanter i 2012, 50 000 er drept de siste par årene, og krypskytingen og handelen med elfenbein har blitt tredoblet de siste ti årene og fordoblet de siste to årene. Det meste av elfenbeinet ender i Asia og spesielt Kina. I begynnelsen av mars 2013 lanserte FNs miljøprograms Rapid Response-enhet en rapport om krypskyting av elefanter i Afrika – med alarmerende resultater.

Det meste av elfenbeinet sendes med containere fra Dar-es-Salaam eller Mombasa, men mye går også via Vest-Afrika med fiskebåter og fraktbåter og kommer aldri i nærheten av tollmyndighetene. Omfanget er nå så stort at elefanten kan bli utryddet i store deler av Sentral- og Vest-Afrika i løpet av få år.

Big business

Dette er kun en del av et større spill. Grensekryssende organisert miljøkriminalitet involverer primært følgende fem hovedsektorer:

  1. Ulovlig hogst og avskoging (primært tropisk regnskog)
  2. Ulovlig fiskerivirksomhet
  3. Ulovlig gruvedrift og handel med konfliktmineraler og diamanter
  4. Ulovlig dumping og salg av giftig avfall
  5. Ulovlig handel med og krypskyting av truede dyrearter og planter (f.eks. neshorn og elefanter)

For kriminelle har det inntil nylig vært fritt fram, og de store gevinstene og den minimale risikoen har ført til en framvekst av organiserte kriminelle. De har blitt så store at de eier transportskip, hacker seg inn på statlige hjemmesider og skriver ut falske tillatelser og opererer i mange land.

FNs organ for narkotika og kriminalitet og INTERPOL

Det siste tiåret har både INTERPOL, FNs organ for narkotika og kriminalitet (UNODC) og FNs miljøorgan (UNEP) advart mot det voksende omfanget av organisert miljø­kriminalitet og mangelen på respons. Spesielt har bekymringen vært at miljøkriminaliteten har blitt langt mer organisert og involverer karteller også fra andre kriminelle områder, som narkotika, på grunn av den lave risikoen og den høye fortjenesten. Virksomheten involverer også betydelig slavearbeid og trafficking.

Det har vært uttrykt stor bekymring for omfattende ulovlige fiskerier spesielt utenfor kysten av Vest-Afrika, der også dumping av giftig avfall har økt. Flere rapporter har diskutert om det omfattende overfiske har ført til at flere arbeidsløse fattige fiskere kan ende som slavearbeidere på større båter, eller går over til å drive piratvirksomhet. Dette har vært diskutert blant annet i Somalia og i Adenbukten, selv om dette er et mindre viktig fiskeområde enn Vest-Afrika.

Enda mer bekymringsverdig er den svært omfattende organiserte kriminaliteten innen ulovlig hogst og avskoging. Avskoging av spesielt tropisk regnskog utgjør rundt 17 % av de globale klimautslippene, og den ulovlige hogsten utgjør i sentrale tropiske land mellom 50 og 90 % av hogsten og er en direkte trussel for REDD-, REDD+- og UN REDD-programmene for å redusere utslipp fra avskoging. Disse programmene utgjør en sentral del av internasjonal og norsk klimapolitikk.

Den betydelige veksten i organisert miljøkriminalitet utgjør også en betydelig trussel mot samfunns- og statsbygging i en rekke utviklingsland gjennom omfattende korrupsjon, hvitvasking og undergraving av statlig og menneskelig sikkerhet. Tapte ressurser og skatteinntekter, som primært kanaliseres og hvitvaskes gjennom lovlig virksomhet, føres som hovedregel ut av landene, ofte til skatteparadiser eller utenlandske enkeltpersoner og selskaper.

De økonomiske skadevirkningene av organisert miljøkriminalitet, spesielt når det gjelder fisk og tømmer, er meget omfattende, og de tapte ressursene overstiger antakelig i dag verdens samlede bistandshjelp (ODA – Official Development Assistance) på rundt 120 milliarder amerikanske dollar årlig. Nylige estimater fra FNs miljøorgan UNEP og INTERPOL antyder at mellom 30 og 100 milliarder dollar tappes hvert år gjennom ulovlig hogst. For fiskerier ligger dette tallet antakelig på mellom 15 og 30 milliarder dollar.

NellemannNorsk bistand i kampen mot organ­isert miljøkriminalitet

Det er satt i gang et begynnende samarbeid mellom UNEP, det norske FN-senteret GRID-Arendal og INTERPOL i LEAF-prosjektet (Law Enforcement Assistance for Forests), finansiert av norske NORAD, som skal bygge en plattform for å bekjempe skogskriminalitet. Et annet samarbeidsprosjekt er det såkalte ICCWC-konsortiet, med INTERPOL, UNODC, CITES (FNs konvensjon om handel med truede dyr og planter), Verdensbanken og WCO (Verdens Tollorganisasjon), som skal bekjempe organisert miljøkriminalitet. Det er viktig at arbeidet mot organisert miljøkriminalitet styrkes og utvikles til et effektivt program som koordineres både for fiskerier og tømmer, så vel som andre former for miljøkriminalitet. Bistandsmessig utgjør dette et svært stort potensial.

I 2013 finansierte dessuten NORAD i samarbeid med UNODC et prosjekt kalt ORGFORC, som skal jobbe med å bygge opp en etterretningsstruktur og undersøkelser samt kurse dommere og politi i å bekjempe organisert miljøkriminalitet, spesielt innen skog.

Miljøkriminalitet har blitt en omfattende business. I en senere artikkel vil det bli belyst hvordan den organiserte kriminaliteten foregår, og hvordan kriminelle hvitvasker tømmer og benytter seg av stråselskaper, holdingselskaper og skatteparadiser for å plyndre utviklingsland for enorme ressurser. Det finnes et økende inter­nasjonalt nettverk som driver med ulovlig tømmer, ulovlige fiskerier, mineraler, kryp­skyting eller oppkjøp av giftig avfall og påfølgende dumping, gjerne i havet eller i utviklingsland.


Sist oppdatert 29/04/2013




PDF av nyeste Miljøkrim: