Alt henger sammen med alt

Hvordan foregår forskningen på biologisk mangfold i praksis, knyttet til utbredelsen av rovdyr i et økosystem og hvilken betydning har de for artsmangfoldet i systemet som helhet?

De økologiske sammenhengene mellom artene. I moderne miljølover er det beskyttelsen av samspillet og balansen i naturen som er poenget. Hver enkelt art er beskyttet ikke bare av hensyn til arten i seg selv, men like mye på grunn av den betydningen den har for samspillet i naturen som helhet. Dette er kommet til uttrykk i naturmangfoldloven § 1 om at lovens formål er å ivareta naturen med dens biologiske mangfold og økologiske prosesser, slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel. Viktigheten av det biologiske mangfoldet er også kommet til uttrykk ved at det er straffeskjerpende dersom en overtredelse har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturmangfoldet, jamfør
§ 75 annet ledd.

Naturmangfoldloven § 3 bokstav c definerer biologisk mangfold som «mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom artene».

Alle arter i ethvert økosystem har en spesiell rolle. Iblant er ikke denne rollen særlig åpenbar, og den kan være ukjent for oss. Men et økosystem vil alltid ta skade av at man fjerner eller reduserer én eller flere arter på unaturlig vis utenom den normale evolusjonen. I en Science-artikkel fra 2011 skriver den amerikanske forskeren James A. Estes og de 23 medforfatterne at dersom man fjerner toppen i et økosystem, skaper det ubalanse nedover i næringskjeden og gir et redusert biologisk mangfold1. Forfatterne skriver at denne effekten har blitt observert i mange ulike studier av toppkonsumenter fra forskjellige økosystemer i hele verden, både spekkhogger, løve, ulv, puma, hvithai og sjøoter1. Forskerne i Science-artikkelen kaller denne effekten for «trofisk nedgradering av planeten jorden».

Ulv

Bjørn

Ulv 1115 (hann) ble merket og flyttet fra Norrbotten til Dalarna i mars 2011 (3 år, 46 kilo); den ble skutt («skyddsjakt») i mai samme år. Bjørn W0501 (hann) ble merket i Dalarna i april 2005 (7 år og 231 kg) og ble påkjørt av tog i april 2010 og senere avlivet etter et ettersøk; den veide da 272 kilo som er den høyeste registrerte vårvekten noen gang på en bjørn i Skandinavia.

Amerikanske nasjonalparker – et stort eksperiment

Et godt eksempel på hvilken betydning rovdyrene har for det biologiske mangfoldet, kommer fra noen nasjonalparker i USA. Der har man studert effekten av fraværet av rovdyr i fem geografisk atskilte og biofysisk ulike nasjonalparker2. Siden disse parkene har hatt en beskyttet flora og fauna over lengre tid, med unntak av rovdyrene, har de gitt forskerne et unikt utgangspunkt for å studere fravær av rovdyr i et avgrenset område. Det var hovedsakelig to forskjellige kombinasjoner av rovdyr og byttedyr som var gjeldende i disse parkene, enten ulv og wapiti (en stor nordamerikansk hjort) eller puma og mulhjort. Da rovdyrene forsvant, fikk de planteetende byttedyrene fritt spillerom, noe som resulterte i en dramatisk endring av naturlige plantesamfunn, der mange løvtresorter ble lokalt helt utryddet fra cirka 1910 til 1950, særlig lokale amerikanske arter som balsampoppel, storbladlønn, sort eik og andre poppelarter. Konsekvensen ble et drastisk skifte til alternative økosystemer som vi ennå ikke aner utgangen av.

Da Yellowstone nasjonalpark ble opprettet i 1872, fantes det både ulv, bjørn, puma og gaupe i parken. Selv om dette var en nasjonalpark, ble den siste ulven i Yellowstone skutt i 1926, og siden den gang har byttedyrene (hjortedyrene) hatt fritt fram. Dette resulterte i et overbeitet landskap og stopp i skogens gjenvekst. Alle arter som trengte busk og kratt for å leve, forsvant, deriblant mange fugler og mindre pattedyr, for eksempel beveren. I 1995 ble ulven igjen introdusert i Yellowstone nasjonalpark, og dette har man allerede sett positive effekter av3. Blant annet har løvtrær og busker kommet tilbake, noe som har gitt levemuligheter for flere dyrearter. Videre har fugler, fisk, amfibier og insekter økt i antall, og beitemulighetene har økt for den amerikanske bisonen.

Rovdyr i Norge

I Norge har vi fire store rovdyr, som ble fredet i 1972–1973: ulv (Canis lupus), bjørn (Ursus arctos), jerv (Gulo gulo) og gaupe (Lynx lynx). I 2012 var det i Norge cirka 400 individer av gaupe, 385 individer av jerv og 151 individer av bjørn, cirka 28–32 helnorske ulver pluss cirka 28–32 ulver i et grenserevir mellom Norge og Sverige4. Hvis vi ser på historikken til bestandene, så var det store forekomster av bjørn i Skandinavia rundt 1850, cirka 4 000–5 000 individer, hvorav cirka 65 prosent var i Norge5. Videre var det cirka 1 000–2 000 ulver i Sverige og omtrent halvparten så mange i Norge6. Bestanden av gaupe og jerv var også betydelig høyere for 150 år siden enn i dag7.

Antallet bjørn og ulv i Norge i dag er altså mellom 5 og 10 prosent av det som fantes for 150 år siden. I Norge innførte staten i 1846 skuddpremier på felling av rovdyr, for slik å utrydde alle rovdyrene. Det samme skjedde i Sverige og Finland. I 1930 var det kun noen få individer av ulv, gaupe og jerv igjen i Norge7, og antallet bjørner var cirka 130 individer5. I tillegg ble det skutt flere byttedyr fra 1850, både elg, rådyr og hjort, slik at næringsgrunnlaget til ulven ble sterkt redusert (ulven livnærer seg hovedsakelig på elg vinterstid8).

Hjortevilt i Norge

Næringsgrunnlaget for rovdyr i Norge omfatter til stor del hjortevilt, det vil si elg, rådyr, hjort og dåhjort. Bestandene av hjortevilt var lave rundt 1900, men siden 1970 har bestandene av elg, hjort og rådyr økt til levedyktige bestander9. I 1950 var det cirka 4–500 elg i Norge, i 1970 cirka 7 000, og i dag er det cirka 400 000 elg og 500 000 rådyr i Sør-Skandinavia10. Dette er faktisk en av verdens tetteste bestander av elg og antagelig den største bestanden noen gang i Sør-Skandinavia. Årsaken til den sterke veksten i hjorteviltbestandene er flere, blant annet den lave rovdyrbestanden og opphøret av bestandsskogbruket med økning av åpne hogstflater med periodevis næringsrike planter10/11.

Effekten av den store hjortedyrbestanden i norsk natur og fauna

Forskningsdata viser at denne store bestanden av hjortedyr blant annet har ført til overbeite av skogområder, slik at kun de største trærne står igjen, mens gjenveksten av skogen hemmes. Dette påvirker alt som lever i skogen, hele økosystemet blir endret, og det biologiske mangfoldet forringes11. Det er vist at store planteetere som hjort og elg er nøkkelarter som har sterk påvirkning på landskapet de lever i, gjennom næringssykluser og næringsstrømmer12/13.

Nye forskningsdata viser også at den sterke økningen av hjortedyr samt klimaendringene er hovedårsakene til økningen av flått (Ixodes ricinus) de siste 30 årene i store deler av Europa14. Studier finnes fra blant annet Sverige, Norge, Danmark og Storbritannia. Antagelig gav den økte mengden vertsdyr (hjortedyr) grunnlaget for økningen av antallet flått. I Norge har både flått og hjortelusflue (Lipoptena cervi) økt i antall siden 1980. Flåtten er som kjent spreder av sykdommen borrelia (årsaket av Borrelia burgdorferi-bakterien) og skogflåttencefalitt / akutt hjernehinnebetennelse (årsaket av virus av typen TBE)15.

Referanser

  1. Estes J. A. (2011). Trophic Downgrading of Planet Earth. Science, vol 333, 15 July 2011. http://www.cof.orst.edu/leopold/papers/Estes_etal2011.pdf
  2. Beschta & Ripple (2009). Large predators and trophic cascades in terrestrial ecosystems of the western United States.  Biol Conserv, vol 142, no 240. http://www.acsu.buffalo.edu/~jcallen/large%20predators%20and%20trophic%20cascades%20in%20w%20US.pdf
  3. Direktoratet for naturforvaltning – rovviltportalen (20/3/2013). www.rovviltportalen.no
  4. Skavhaug S., Direktoratet for naturforvaltning (2005). Historiske tilbakeblikk på vilt- og fiskeforvaltningen i Norge. http://www.dirnat.no/attachment.ap?id=1214
  5. Pedersen et al., NINA rapport 117 (2005). Det Skandinaviske ulveprosjektet SKANDULV. http://www1.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/117.pdf
  6. WWF, Nordens rovdyr – et historisk tilbakeblikk (20/3/2013). http://www.wwf.no/dette_jobber_med/norsk_natur/norske_rovdyr/nordens_rovdyr__et_historisk_tilbakeblikk/
  7. Sand H., Zimmermann B., Wabakken P., Andren H. and Pedersen H. C. (2005). Using GPS technology and GIS cluster analyses to estimate kill rates in wolf ungulate ecosystems. Wildlife Society Bulletin 33:914-925. /LinkClick.aspx?fileticket=XvkozNSR9L0%3d&tabid=2356&portalid=29&mid=5724
  8. Miljøstatus av Direktoratet for naturforvaltning (13/11/2012). http://www.miljostatus.no/Tema/Naturmangfold/Hjortevilt/
  9. Lavsund S., Nygren T. and Solberg E. J. (2003). Status of moose populations and challenges to moose management in Fennoscandia. Alces, vol. 39: 109-130. http://bolt.lakeheadu.ca/~alceswww/Vol39/Alces39_109.pdf
  10. WWF, Rovdyr mot flått og hjortelusflue (20/3/2013). http://www.wwf.no/dette_jobber_med/norsk_natur/norske_rovdyr/rovdyr_mot_flatt_og_hjortelusflue/
  11. Kie J. G., Alger A., Bowyer R. T. (2005). Landscape-level movements of North American elk (cervus elaphus): effort of habitat patch structure and topography. Landscape Ecology, vol 20, p 289-300.
  12. Nyvoll O. T., Direktoratet for naturforvaltning (2010). Kartlegging av inngrepsfri natur. http://www.dirnat.no/inon/kartlegging/ nyvoll
  13. Medlock J. M. et al. (2013). Driving forces for changes in geographical distribution of Ixodes ricinus ticks in Europe. Parasites & Vectors, vol 6, no 1. http://www.parasitesandvectors.com/content/6/1/1
  14. Folkehelsa (20/05/2011). http://www.fhi.no/eway/default.aspx?MainArea_5661=5568:0:15,1895:1:0:0:::0:0&MainLeft_5568=5544:58877::1:5570:1:::0:0&pid=233&trg=MainLeft_5568
  15. Smith D. W., Peterson R. O. and Houston D. B. (2003). Yellowstone after wolves. BioScience, vol 53, no 4, p 330-340. http://www.bioone.org/doi/abs/10.1641/0006-3568(2003)053%5B0330:YAW%5D2.0.CO%3B2

Sist oppdatert 29/04/2013




PDF av nyeste Miljøkrim: