– Bruk miljønettverket i politiets beredskap

Vår nye politidirektør, Odd Reidar Humlegaard, har vært nestsjef på Svalbard, har ledet UP og Kripos, er både politimann og jurist og har i yrkeskarrieren også vært en kort tur innom Det Norske Veritas. Alt dette bør jo være en solid bakgrunn for å mene noe om politiets miljø- arbeid – vi har spurt ham om nettopp det.

Tekst: Politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim  /  kenneth.didriksen@politiet.no  //  Foto Humlegård: SCANPIX  /  Foto politikvinne: Justis- og beredskapsdepartementet

HumlegårdHvordan bør vi i politietaten organisere arbeidet med miljøkriminalitet? Er nåværende organisering med miljøkoordinator etter din mening velfungerende, eller bør ressursene og kompetansen utnyttes på en annen måte?

– Organiseringen av arbeidet med miljøkrim­inalitet er gitt i Politidirektoratets miljørundskriv 008/2008. Den politioperative tjenesten bør generelt integreres med øvrig tjeneste. Når det gjelder etterforsking, så har Riksadvokaten gitt føringer med å se hen til paralleller med etterforsking av økonomisk kriminalitet. Tverretatlig samarbeid er uansett veldig viktig i begge spor. I tråd med regjeringens generelle føringer for alle sektorer, om at tiltak for å verne miljøet skal være forankret i et godt kunnskapsgrunnlag og med klare forebyggende mål, er det viktig at politiets arbeid er basert på gode analyser. Dette illustrerer kompleksiteten i arbeidet med miljøkriminalitet. Politidirektoratet har fått i oppgave av justisdepartementet å evaluere ordningen med miljøkoordinator i 2013, og vi ser frem til å få denne ordningen evaluert.

– Både Kripos og ØKOKRIM er særorganer med ansvar for hver sine fagområder, men overlapper likevel hverandre. I tillegg skal distriktene ha sine fagpersoner på miljø.

Ser politidirektøren dette som en optimal ordning som skal videreføres, eller er det tanker om å samle kompetansemiljøene og spesialoppgaver for bedre oppgaveløsning og ressursutnyttelse?

– Det er for tidlig å forskuttere hva som kommer i politistudien, men den vil adressere fordelingen av oppgaver og kompetanse generelt.

Hvor langt skal politiet gå i å bli spesialisert på for eksempel miljøkompetanse på bekostning av å være generalist?

– Politidirektoratet har gitt føringer om poli­tidistriktenes strategiske kompetansestyring. I disse føringene omhandles at behovet for kompetanse blant annet skal ta utgangspunkt i analyser av kriminaliteten. Gitt kompleksiteten
i miljøarbeidet må man ha tilstrekkelig kom­petanse. Samtidig er det viktig at arbeidet integreres i den ordinære polititjenesten.

Bør vi rekruttere kompetansen til egen etat, eller bør spesielle konsulenttjenester kjøpes inn ved behov?

– Generelt er det viktig å samarbeide med andre etater, både når det gjelder det operative, men også under etterforsking. Bruken av sakkyndige i etterforsking reguleres av Riksadvokatens retningslinjer.

I målbare tall er miljøkriminaliteten liten. Er dette uttrykk for at det skjer lite, eller kan det være et resultat av prioritering av ressurser internt i etaten og at det er store mørketall på ulovligheter vi ikke får tak i? Har du noen tanker om dette?

– Generelt vet vi at det er mørketall når det gjelder miljøkriminalitet. Miljø er omhandlet i Politidirektoratets omverdensanalyse, der de fremtidige utfordringene for miljøet adresseres. I tillegg har vi ØKOKRIMs trusselvurdering, som trekker frem forurensing og sosial dumping. Likevel har anmeldt miljøkriminalitet sunket de siste årene. Hva denne nedgangen skyldes, er det for tidlig å si noe om, men både politiets og andre etaters kontrollvirksomhet vil påvirke antall anmeldelser. Politidirektoratet vil før sommeren komme med en ny tendensrapport der miljøkriminalitet er omhandlet.

I mange lokalmiljøer står sterke interesser mot hverandre i miljøspørsmål, noe som kanskje er mest synlig i rovdyrproblematikken. Har du noen tanker om det lokale politiets / lensmannens rolle i slike saker om for eksempel ulovlig felling av ulv?

– Det er en vanskelig rolle. Politiet skal etterforske når det er mistanke om lovbrudd, men samtidig er man i slike saker ofte avhengig av kunnskap om ulovlig felling. Det igjen betinger enten god dialog med lokalbefolkningen eller meget effektiv og god overvåkning.

Hvordan bør vi balansere miljøarbeidet mellom hendelsesstyrt innsats kontra kunnskapsstyrt arbeid?

Politi– De overordnede føringene i miljøvernpol­itikken og de miljørettslige prinsippene for alle sektorer om kunnskapsbasert tilnærming og forebygging passer godt med politiets mandat. Det er et mål for politiet å bli bedre i sin kunnskapsstyring og til å forebygge. Samtidig ser vi forbedringspotensial på etterforsking av miljøkriminalitet. En best mulig kunnskapsstyrt tilnærming, sammen med andre etater, vil bidra til å finne den rette balansen.

Har Politidirektoratet og politidirektøren noen tanker om distriktets miljøkoordinator bør ha en gitt stillingsandel til dette arbeidet?

– Nå skal denne ordningen evalueres i 2013, og det vil være feil å konkludere med virkemidler allerede nå. I tillegg står vi foran eventuelt store strukturelle endringer. Uansett må politidistriktenes arbeid dimensjoneres etter analyser av miljøkriminaliteten.

Miljøutfordringer er både lokale og nasjonale og i mange tilfeller internasjonale. Hvordan bør politiet prioritere mellom de forskjellige oppgavene?

– Prioriteringene av arbeidet med miljøkrim­inalitet må vektes opp i mot øvrig kriminalitet, og dette gjøres i styringsdialogen med Politidirektoratet. Men en riktig prioritering betinger gode analyser, på alle områder. Vi ser at miljøkriminalitet også kan innbære økonomisk kriminalitet og også kan kategoriseres som organisert kriminalitet. «Hestekjøttsaken» er et eksempel på en sak som har forgreninger til flere typer kriminalitet.

De siste tiders hendelser har medført et stort fokus på beredskap i politietaten. Hvilken rolle har beredskap på miljøkriminalitet i en slik prioritering?

– Det er viktig at vi henter ut synergier mellom innsatsen man gir på beredskap, på øvrige områder, og omvendt. For eksempel vil nye politibåter styrke beredskapen, men bør også utnyttes i det daglige arbeidet med miljøkriminalitet. Større hendelser og katastrofer som i første omgang kan betegne seg som ulykker, kan i senere tid vise seg å være brudd på miljø­lovgivningen. God forebygging av miljøkriminalitet vil kunne hindre større ulykker og katastrofer. Sårbare objekter skal kartlegges i beredskapssammenheng. Det skal også gjøres i forbindelse med arbeid med miljøkriminalitet. Det er viktig å hente ut synergier på dette området også. Når hendelsen først har inntrådt, har de som arbeider med miljøkriminalitet, også et stort nettverk og kontaktpunkter til andre etater. Det er viktig å utnytte denne kompetansen også i beredskapssammenheng.


Sist oppdatert 29/04/2013




PDF av nyeste Miljøkrim: