Etterforsking av arbeidsulykker

Arbeidsmiljøkriminalitet er alvorlige overtredelser av arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter.

Tekst: politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim  //  kenneth.didriksen@politiet.no

På dette feltet er det saker som involverer dødsfall og alvorlige skader, politiet har mest erfaring med, men også sosial dumping og ulovlig overtid er arbeidsmiljøkriminalitet som kan ha store konsekvenser.

Anmeldelser av brudd på arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter som ikke har medført dødsfall eller skader, skal etterforskes på lik linje med inntrufne ulykker.

Særtrekk ved arbeidsmiljøsaker

Arbeidsulykker skjer i alle bransjer og ved alle typer arbeidsoperasjoner. Det kan derfor være at politiet må sette seg inn i teknisk vanskelige spørsmål og gjøre seg kjent med ukjente fagområder for å komme i mål med etterforskingen. Her kan aktiv bruk av tilsynsmyndighetene være til hjelp.

Spesielt med arbeidsulykker er det sjelden snakk om aktive straffbare handlinger, men at det som regel er straffbare unnlatelser som er årsak til en hendelse.

Politiets etterforsking

IllustrasjonsbildeRiksadvokatens rundskriv nr. 1/1996 sier om arbeidsulykker at man skal etterforske med særlig grundighet og høyt tempo.

Politiet starter som regel med åstedsundersøkelser og etterforsking uten å ha noen mistenkte. Ofte blir et foretak den mistenkte, men arbeidsmiljøloven hjemler også for at enkeltpersoner kan straffes.

Politiets fremgangsmåte ved etterforsking av arbeidsmiljøkriminalitet er litt annerledes enn i andre straffesaker, siden det må innhentes en del informasjon fra bedriften og tas en del avhør før man vet hvem den mistenkte faktisk er.

I arbeidsmiljøsaker sikrer politiet bevis gjennom foto, beslag av PC-er, mobiltelefoner og dokumenter og undersøkelser av verktøy og maskiner. Det finnes eksplisitte krav til forskjellige maskiner, og det kan være nødvendig å få bistand fra Arbeidstilsynet for å få rett kompetanse til å sikre viktige bevis.

Etterforskingen skal avdekke hendelsesforløpet. Hva skjedde i ulykkesøyeblikket og i tiden rett forut for ulykken? Det kan i noen tilfeller også være nyttig å visualisere hendelsen ved hjelp av taps- og årsaksmodellen.

Arbeidsgiver har ansvar for å utarbeide arbeidsplaner og vurdere risikoen ved gjennomføring av planene. Bedriftens HMS-plan og risikovurderinger og sikker jobb-analyser ved de forskjellige arbeidsplassene forteller konkret hvordan arbeidet skal utføres for å hindre skader eller ulykker.

Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter, deriblant internkontrollforskriften, stiller krav til ledere og ansatte i bedriften om å drive systematisk sikkerhetsarbeid. Brudd på disse reglene er straffesanksjonert.

Ved etterforskingen må man ta utgangspunkt i stedet der ulykken skjedde. Hvilket konkret arbeid ble utført rett før ulykken inntraff? Denne arbeidsoppgaven kan ha vært et avvik fra den opprinnelige planen arbeidsgiver hadde.

Ansvarsplassering og samarbeid

Arbeidsmiljøloven gjelder for alle virksomheter som sysselsetter arbeidstakere. Unntaket er sjøfart (skipssikkerhetsloven), fangst og fiske og militær luftfart.

Ansvaret i arbeidsmiljøsaker kan rettes mot bedriften som foretak (jamfør straffeloven § 48), innehaveren av virksomheten, noen som har handlet på vegne av innehaveren, en produsent, leverandør eller importør av innretninger og utstyr eller arbeidstakere.

Samarbeid med Arbeidstilsynet eller en annen relevant tilsynsmyndighet er aktuelt både ute på åstedet og underveis i etterforskingen. Politiet bør også tidlig i prosessen rådføre seg med tilsynsmyndigheten om viktige momenter som bør med i avhøret. En representant fra tilsynsmyndigheten kan også være bisitter under et avhør dersom det er formålstjenlig. Uansett bør saken oversendes den aktuelle tilsynsmyndigheten for en uttalelse før saken påtaleavgjøres.

Politiets gjøremål må alltid forankres i straffeprosessen. Den som blir avhørt, har ikke plikt til å forklare seg for politiet, jamfør påtaleinstruksen, men har plikt til å fremlegge opplysninger for tilsynsmyndigheten, jamfør arbeidsmiljøloven § 18-5.

Åstedsarbeid – første politipatrulje på stedet

Et åsted der det nettopp har skjedd en arbeidsulykke, er usikkert, uoversiktlig og ustabilt. Politiet må derfor sperre av området for å verne liv og helse og forebygge brann, eksplosjon og ytterligere skader eller hendelser. I tillegg er sperringen nødvendig for å kunne sikre bevis for en eventuell straffesak. Politiet må derfor få oversikt over hendelsen og stedet der ulykken skjedde, og sperre av i godt omfang rundt selve stedet.

Det må også tas en avgjørelse om en eventuell strømstans eller spesialbehandling av kjemikalier som finnes på området.

Det er politiet som er skadestedsleder på vanlig måte, men bistand må innhentes fra andre redningsmannskaper med kompetanse og spesialutstyr til åstedet er stabilisert.

Om mulig bør politiet, uten å forstyrre redningsarbeidet, fotografere ulykkesstedet kontinuerlig mens utstyr og ting blir flyttet eller fjernet.

Politiet må også passe på å ikke bli årsak til en ny ulykke. Tenk egensikkerhet!

Mer info?

Ansatte i politiet kan lese mer om åstedsarbeid og etterforsking av forskjellige typer arbeidsulykker i fagportalen KO:DE.


Sist oppdatert 29/04/2013




PDF av nyeste Miljøkrim: