Er de kriminelle blitt miljøbevisste?

Klimakvoter ble etablert som et internasjonalt virkemiddel for å forsøke å redusere utslipp av klimagasser. Hvorvidt klimakvotene har innfridd disse forventningene, vites ikke. Derimot er det ingen tvil om at klimakvotene var en gavepakke til de kriminelle.

FabrikkrøykTekst: politiadvokat Asbjørg Lykkjen, ØKOKRIM  //  asbjorg.lykkjen@politiet.no

Klimakvoter kan umiddelbart fremstå som en anelse luftig og lite håndfast, men er i realiteten ikke annet enn en tillatelse til å slippe ut et tonn karbondioksid (CO2) i atmosfæren.

Intensjonen bak klimakvotene er at de skal fungere som et internasjonalt virkemiddel for å begrense forurensende utslipp. Bedrifter som har utslipp av CO2 i sin virksomhet, faller inn under dette kvotesystemet og betegnes som kvotepliktige. Hvert år må disse bedriftene stå til ansvar for sine forurensende utslipp ved å sørge for å innlevere kvoter tilsvarende utslippet.

Bedriftene er i forkant tildelt et visst antall kvoter fra de nasjonale myndighetene, men antallet kvoter som tildeles, er lavere enn virksomhetens reelle utslipp av CO2. Tanken er å motivere virksomheten til å iverksette tiltak for å begrense sine utslipp. Dersom virksomheten ikke lykkes i å begrense sine utslipp og derfor forurenser mer enn tildelt kvotemengde, får dette økonomiske konsekvenser, siden bedriften må kjøpe kvoter av andre. Bedrifter som derimot lykkes i å redusere sine utslipp, slipper denne ekstra utgiftsposten. I beste fall vil bedriften ved årets slutt sitte igjen med overskytende kvoter som kan selges og dermed bidra til økonomisk gevinst.

Europeiske land svindlet for mil­liarder gjennom klimakvotehandel

Intensjonen bak klimakvotene er vel og bra. Imidlertid er realiteten slik at ethvert marked med økonomiske verdier tiltrekkes av kriminelle elementer. Klimakvotemarkedet er intet unntak, og i desember 2009 slo Europol alarm. Det var avdekket omfattende unndragelse av moms i tilknytning til omsetning av klimakvoter, og Europol anslo at de europeiske landene var blitt svindlet for svimlende 42 milliarder kroner i løpet av det siste halvannet året.

Svindel ved omsetning av klimakvoter er i utgangpunktet en enkel form for momssvindel; selger oppkrever moms fra kjøper på ordinært vis, men velger å putte momsen i egen lomme fremfor å innbetale den til staten. Ettersom klimakvotene har en høy verdi og handles raskt via en elektronisk konto, genereres det på kort tid store summer oppkrevd moms. Kriminelle vet å utnytte et slikt marked.

Enkelte europeiske land så svindelmulighetene raskere enn andre og iverksatte nasjonale regelendringer på avgiftsområdet for å motvirke dette. Resultatet var imidlertid at risikoen økte tilsvarende for at svindelen forflyttet seg til andre land som ikke hadde foretatt noen regelendringer, heriblant Norge.

Hva ble avdekket på det norske markedet?

Etter den alarmerende pressemeldingen fra Europol startet skattemyndighetene i flere europeiske land å kartlegge og gjennomgå aktørene på markedet. Det som ble avdekket i Norge, var foruroligende. Skattemyndighetene tok umiddelbart kontakt med Oslo politidistrikt, og et tverrfaglig samarbeid ble innledet.

Aktørene som fanget etterforskingens interesse var virksomheter organisert enten som enkeltmannsforetak eller som små aksjeselskap. De hadde ingen eller svært begrenset kapital i virksomheten, og historikken til foretakene varierte fra brukthandel til budbilvirksomhet. Det fantes ingen ansatte i virksomheten utover innehaver eller styreleder. Avhør av disse personene avdekket at de hadde gjennomgående liten eller ingen kunnskap om klimakvoter og kvotemarkedet. Til tross for et nedslående utgangspunkt omsatte imidlertid disse foretakene klimakvoter for flere hundre millioner kroner. Svært imponerende – men etter vår vurdering for godt til å være sant (les: lovlig). Etterforskingen ga ingen holdepunkter for at kvotene var ervervet ved lovlige midler, og omsetningen ble heller ikke innrapportert til myndighetene.

Millionbedrifter uten synlige spor av virksomheten

Vi foretok ransaking av både firmaadresser og boligadresser. De mest interessante funnene var i realiteten det vi ikke fant. Lite minnet om det man ville forvente å finne i lokalene til firmaer med millionomsetning, og det meste var bemerkelsesverdig tomt. Heller ikke på de beslaglagte datamaskinene og telefonene fant vi nevneverdige spor knyttet til denne virksomheten. Derimot fant vi på ett av stedene en velbrukt makuleringsmaskin. Rester av papirstrimlene fra denne var brukt som fyringsmateriale i peisen.


Sist oppdatert 29/04/2013




PDF av nyeste Miljøkrim: