Utvalgte aspekter ved leting etter stjålne kulturminner

– sett fra polsk politis synspunkt

Tekst: Marcin Goch & Mirosław Karpowicz  //  Copyright: National Heritage Board of Poland

Mot slutten av 1900-tallet ble kulturminnekriminalitet, på linje med narkotikakriminalitet, våpenhandel og menneskehandel, en del av internasjonal, organisert kriminell virksomhet i mange land.

For over 40 år siden bestemte de landene som underskrev UNESCOs Paris-konvensjon av 17. desember 1970, at ulovlig innførsel, utførsel og overføring av eiendomsrett av kulturminner er en av de viktigste grunnene til forringelse av kulturarv i de landene som kulturgjenstandene kommer fra. De fastslo også at internasjonalt samarbeid er en av de mest effektive midlene når kulturminner skal vernes mot de ovennevnte truslene.

Da Polen undertegnet denne internasjonale «grunnloven» for vern av kulturarv, forpliktet landet seg overfor de øvrige partene, det vil si at landet ikke skal tillate innførsel av kulturminner utført ulovlig fra opprinnelseslandet. Dette innebærer at problematikken rundt smugling både omfatter innførsel og utførsel av kulturminner.

Den 3.november 2004 ble det avholdt en internasjonal konferanse under tittelen «Internasjonalt samarbeid mellom politi, grensevakt og tollvesen i forbindelse med bekjempelse av kulturminnekriminalitet». I Szczytno ble en «Overenskomst mellom Finansministeren, Kulturministeren, politidirektøren og sjefen for grensevakten om samarbeid om bekjempelse av ulovlig utførsel eller innførsel av kulturminner, fra eller til utlandet», underskrevet (Politiets nasjonale hovedkvarters offentlige journal 2004, nr. 21, post 135). Dokumentet fikk anerkjennelse fra representanter fra ulike etater i mange europeiske land, og det ble utarbeidet forut for løsninger utarbeidet av EU. Dokumentet gjelder først og fremst ulovlig innførsel av kulturminner fra land som ikke er med i EU.

EUs løsninger (blant annet Rådets direktiv 93/7 av 15. mars 1993 om tilbakelevering av stjålne eller ulovlig utførte kulturminner og Rådets forordning 3911/92 av 9. desember 1992 om utførsel av kulturminner) fastsetter bare handlingsregler i tilfelle ulovlig overføring av kulturminner innenfor EU, samt tilsyn ved utførsel av disse over EUs ytre grenser.

I 2003 trådte lov om vern og bevaring av kulturminner (Ustawa o ochronie zabytków i opiece nad zabytkami, polsk lovtidende 2003 nr. 162 post 1568 med senere endringer) i kraft i Polen. Art. 4 pkt. 4 fastsetter særlig forvaltningsorganers forpliktelser til å iverksette tiltak for å hindre tyveri, tap eller ulovlig utførsel av kulturminner til utlandet. Deres adressat er først og fremst politiet, grensevakten og tollvesenet.

I den nye straffeloven (Kodeks Karny) av 6. juni 1997 brukte lovgiveren i kapittel 35, «Forbrytelser mot eiendom», for første gang begrepet «gjenstand med spesiell betydning for kulturen». Det ble dermed i art. 294 fastsatt kvalifisert skyldgrad og større ansvar for personer som begår forbrytelser som tyveri, tilegnelse, bedrageri, ødeleggelse, skading eller heleri av gjenstander av høy verdi og gjenstander av særlig stor kulturell betydning. Det ser likevel ut til at det ville vært inkonsekvent å overse tyveri ved innbrudd i loven. Vår erfaring bekrefter nemlig at de fleste tilfellene av tilegnelse av kulturminner av usedvanlig verdi fant sted nettopp som følge av tyveri ved innbrudd. Og mens det ved vanlige tyverier kan være snakk om såkalt leilighetsvis tyveri, er tyveri ved innbrudd ofte overlagte innbrudd som krever forhåndssondering av åstedet, valg av medsammensvorne og forberedelse av midler – ofte er dette såkalte «bestillingstyverier» (oppdrag).

Det er en sannsynlig antagelse at det ofte er selgere i god tro som gjør ulovlig omsetning av kulturminner mulig, og med gjeldende lovgivning er det mulig å innføre kulturminner som er anskaffet på ulovlig måte, på det lovlige markedet.

Generelt må man fastslå at tyveriene for det meste gjelder middels viktige kulturminner, men det forekommer også ran av uerstattelige kulturminner. Her følger eksempler på tyverier av gjenstander som er verdt flere hundretusener eller millioner dollar:

  • 1980, tyveri fra kirke- og klosterkomplekset i Święta Lipka (Warmińsko-Mazurskie fylke) – en monstrans i form av et lindetre som er unik i Europa (den har ikke blitt gjenfunnet) – [fig. 1]
  • 1986, tyveri ved innbrudd i katedralen i Gniezno (Wielkopolskie fylke) og uopprettelig ødeleggelse av St. Adalberts sarkofag; en del av figuren ble gjenfunnet i form av omstøpt metall og knuste fragmenter (inntil nå er dette det groveste tilfelle av ran og hærverk av sakral kunst i Polen)
  • 1987, tyveri ved innbrudd fra kirkeni Biecz (Małopolskie fylke) og tyveri av maleriet Nedstigning fra korset av en ukjent kunstner fra Michelangelo Buonarottis krets (gjenfunnet i Polen etter noen uker)
  • 1990, innbrudd i en ortodoks kirke i Jabłeczna (Lubelskie fylke) og tyveri av ikonene Guds mor blant profeter (Matka Boska wśród proroków) og St. Onofrios (Św. Onufry) fra 1600-tallet, gjenfunnet i Polen etter fire år
  • 1992, maleriet Madonna i mystisk hage (Madonna w Ogrodzie Mistycznym) fra 1600-tallet fra kirken i w Gościeszyn (Kujawsko-Pomorskie fylke), forsøkt solgt i Skandinavia, gjenfunnet i Polen etter et par år
  • 1994, innbrudd i kirken i Łubowo (Zac­hodniopomorskie fylke) og tyveri av triptyk fra 1510 (2/3 ble gjenfunnet i Polen, 1/3 i Tyskland)
  • 2000, tyveri av Claude Monets maleri Stranden ved Pourville fra Nasjonalt museum i Poznań (gjenfunnet i 2010) [fig. 2]
  • 2008, tyveri av Jacek Malczewskis maleri En manns portrett med landskap (Portret mężczyzny na tle pejzażu) fra auksjonshuset Desa Unicum i Warszawa
Polsk kunst Polsk kunst Polsk kunst
Bilde/figur 1: Samuel Grewes monstrans fra 1722, stjålet fra kirke- og klosterkomplekset Święta Lipka, fortsatt etterlyst. Bilde/figur 2: Claude Monet, maleriet Stranden ved Pourville fra 1882, stjålet fra Nasjonalmuseet i Poznań i 2000, gjenfunnet i Polen i 2010. Bilde/Figur 3: Skulpturer fra 1900-tallet av evangelistene, stjålet fra kirken i Dąbrówka 2003, gjenfunnet i 2010.

Det finnes flere dusin liknende eksempler fra årene 1975–2010 på ran av uvurderlige kunstverk fra rundt omkring i Polen. Verdien på verkene som ennå ikke er kommet til rette, kan variere og komme opp i flere hundretusener eller millioner dollar. Og inntil det foreligger uomtvistelige bevis på uopprettelig ødeleggelse av et bestemt kulturminne, bør man håpe på å gjenfinne det. Foreldelse av lovbruddet innebærer jo ikke overføring av eiendomsrett for de stjålne kulturminnene, og dette kan derfor ikke være grunn til å stanse letingen. Dette gjelder både her i landet og internasjonalt. Noe annet ville være å regne som en seier for tyver og helere.

Den største delen av tyveriene blir gjennomført av kriminelle grupper som består av et par personer, og mange utfører denne typen tyverier gjentatte ganger. Dessverre virker ikke rettsdommer avskrekkende på gjerningsmennene, og lange fengselsstraffer ser ikke ut til å hjelpe, noe som er en stadig tilbakevendende konklusjon på mange internasjonale symposier og konferanser innen kriminalomsorg. Allikevel forblir straffeansvar vårt viktigste virkemiddel i for å hindre at gjerningsmennene slår til på nytt.

Noe som kan fungere effektivt med tanke på å oppspore tapte kunstverk , er rask registrering i ulike systemer, naturligvis med dokumentasjon som muliggjør identifikasjon av de stjålne kunstverkene når de blir funnet. I kampen mot kunstkriminalitet tar polsk politi i bruk en rekke databaser, blant annet:

  • Nasjonalt register over stjålne eller ulovlig utførte kulturminner (Krajowy wykaz zabytków skradzionych lub wywiezionych za granicę niezgodnie z prawem) hos Nasjonalt institutt for museumsforvaltning og bevaring av samlinger (Narodowy Instytut Muzealnictwa i Ochrony Zbiorów), tidligere kalt Senter for vern av offentlige samlinger (Ośrodek Ochrony Zbiorów Publicznych)
  • Stolen Works of Art fra INTERPOLs generalsekretariat
  • Krisgtapsregister fra Kultur- og nasjonalarvdepartementet

Den viktigste databasen som danner grunnlag for letingen her i landet, er Nasjonalt register over stjålne eller ulovlig utførte kulturminner. Opprinnelsen til denne sentrale katalogen er knyttet til opprettelsen av Senter for vern av offentlige samlinger (Ośrodek Ochrony Zbiorów Publicznych) i 1988. Behov for registrering av tapte kulturminner gjorde at det ovennevnte registeret ble opprettet, og siden 1992 har dette vært en elektronisk database. Siden juli 2005 har Nasjonalt register over stjålne eller ulovlig utførte kulturminner vært tilgjengelig på nettet. Det bør også understrekes at grunnleggende opplysninger om de tapte gjenstandene er tilgjengelige for alle som registrerer seg. Det er politiet, grensevakten, tollvesenet, fylkeskommunale etater for vern av kulturminner (Wojewódzkie Urzędy Ochrony Zabytków), museer og privatpersoner som gir opplysninger om de stjålne gjenstandene eller kulturminnene som er utført til utlandet på ulovlig vis. I dag består databasen av 9822 saker (status per 04.07.2011), herunder 8345 etterlyste kulturminner, 796 ulovlig utførte gjenstander og 681 gjenfunne gjenstander.

INTERPOLs database Stolen Works of Art er svært nyttig i verifisering av gjenstander med tydelig utenlandsk opprinnelse. Alle søk i databasen blir gjennomført ved hjelp av INTERPOLs sikre kommunikasjonssystem I-24/7. En bruker har mulighet til å søke på alle INTERPOLs fire arbeidsspråk: engelsk, fransk, spansk og arabisk. Det er representanter for nasjonale INTERPOLkontorer, politifunksjonærer og -ansatte med spesiell fullmakt som har tilgang til databasen. I august 2009 ble det opprettet en nettapplikasjon som gir tilgang til den. Rettighetene til å søke der kan nå gis ikke bare til personer som jobber for påtalemyndighetene, men også til ansatte i kulturorganisasjoner som departementer og museer, så vel som samlere, antikvarer, ansatte i auksjonshus og andre relevante organisasjoner. Takket være denne muligheten kan ikke uærlige selgere eller kjøpere hevde at de ikke har fått mulighet til å sjekke om gjenstanden var stjålet. I dag er 37 000 gjenstander registrert i databasen, herunder 672 fra Polen.

I tillegg benytter polsk politi seg av Krigstapsregistret til Kultur- og nasjonalarvdepartementet. Siden 1992 har departementet tatt seg av registrering av kulturminner som gikk tapt som følge av andre verdenskrig, og de iverksetter ulike tiltak for å gjenfinne dem. I databasen er det allerede registrert rundt 60 000 gjenstander. En del av dem er presentert på departementets nettside.

Når det gjelder arbeidet med å gjenfinne gjenstandene, må man anerkjenne innsatsen fra enkeltpersoner og organisasjoner innen bevaring av kultur- og nasjonalarv (Nasjonalt institutt for museumsforvaltning og bevaring av samlinger og Nasjonalt institutt for kulturarv). De leter etter kulturminner både på det lovlige og ulovlige markedet for kulturminner i Polen og avdekker tyverier av kunstverk. Likevel kommer de fleste «gjenfinninger» som resultat av politiets operative handlinger. Tatt i betraktning den utviklingen vi ser innen tyveri og smugling av kulturminner, kan vi regne med at fenomenet stadig får større omfang. Det er sannsynlig at vi i vår politipraksis stadig oftere vil ha å gjøre med leting og iverksetting av tiltak hvis formål er å gjenfinne tapte kulturminner i utlandet og utenlandske gjenstander i Polen. De siste månedene har vi også sett eksempler på dette. Dette krever at politiansatte har førsteklasses kjennskap til internasjonal lovgivning på området, fordi selv de mest nyttige individuelle kontakter ikke kan erstatte samarbeid mellom organisasjoner og over landegrenser.

I 2007 ble det ved kriminalavdelingen ved politiets nasjonale hovedkvarter opprettet et nasjonalt team for bekjempelse av kriminalitet mot nasjonalarv. Teamets hovedoppgaver omfatter analyse av trusselbildet med henblikk på kulturminnekriminalitet, koordinering av politiets virksomhet i hele landet, regelmessig opplæring av politibetjentene som driver med bekjempelse av denne type kriminalitet, tilsyn med kunstmarkedet og samarbeid med politiorganer fra andre land.

Ved kriminalavdelingene ved politiets fylkeskontorer er det politifunksjonærer, såkalte «koordinatorer for kulturminner», som tar seg av etterforskning og bekjempelse av denne typen kriminalitet, og de støttes av et nasjonalt team. De initierer også enkelte tiltak, noe som i det siste blant annet har ført til gjenfinning av to nybarokke skulpturer som ble stjålet fra kirken i Dąbrówka (Mazowieckie fylke) i 2003. Sju år senere ble de forsøkt solgt på det offisielle markedet [fig. 3]. Slike tiltak vil videreføres, også i samarbeid med partnere nevnt ovenfor fra Kultur- og nasjonalarvdepartementet, i håp om å gjenvinne kulturminner som er gått tapt, det være seg i det siste eller for mange år siden.

Heftets forside The article was published in Stop heritage crime. Good practices and recommen­dations. The publication constitute part of the project «Legal and illicit trade with cultural heritage. Research and education platform of experience exchange in the field of prevention from crime against cultural heritage», co-financed by EEA Grants and Norway grants.
Referanser
  1. Konvensjon som gjaldt tiltak for å forby og hindre ulovlig innførsel, utførsel og overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander.
  2. Karpowicz Mirosław. Krajowe i międzyna-rodowe uwarunkowania ścigania przestępstw przeciwko zabytkom. I: Międzynarodowa współpraca służb policyjnych, granicznych i celnych w zwalczaniu przestępczości przeciwko zabytkom (red.: Karpowicz M., Ogrodzki Piotr), s. 69–70.2005. Szczytno.
  3. Ibidem, s. 71–72. Også: Ogrodzki Piotr: Prze-stępczość przeciwko zabytkom (charakterystyka zagrożenia). I: Zagrożenie zabytków przestępczością, s. 9–29. 2005. Warszawa.
  4. Jamfør Zięba Tomasz: Średniowieczna Pieta skradziona w 1995 r. wraca z Niemiec na Opolszczyznę. I: Policja w ochronie zabytków sakralnych (red.: Judycki Zbigniew, Karpowicz Mirosław), s. 191–196. 2009. Vitenskapelig selskap ved Universitetet i Lublin (Towarzystwo Naukowe KUL). Lublin.
  5. Jamfør Jamroz Dariusz, Kamiński Artur, Ławreszuk Aleksander: Międzynarodowe powiązania złodziei dzieł sztuki sakralnej na przykładzie sprawy prowadzonej przez policję lubuską. I: Policja w ochronie zabytków sakralnych (red.: Judycki Zbigniew, Karpowicz Mirosław), s.59–66. 2009. Vitenskapelig Selskap ved Universitetet i Lublin. Lublin.
  6. Jamfør Hanausek Tadeusz: Rozpoznanie kryminalistyczne w ochronie dzieł sztuki. I: Ochrona dzieł sztuki w Polsce, (red. Jakubowski Zenon, Ziembiński Stanisław), s. 74–77. 1990. Warszawa.
  7. www.skradzionezabytki.pl
  8. http://www.interpol.int/Public/WorkOfArt/Default.asp
  9. http://kolekcje.mkidn.gov.pl/
  10. Jamfør Informacja na temat zagrożenia przestępczością przeciwko dobrom kultury w Polsce w 2010 r., «Cenne, bezcenne/utracone» Nr. 1 (66) 2011, s. 4–8.

Sist oppdatert 29/04/2013




PDF av nyeste Miljøkrim: