Forurenset vaskevann rett i avløpet

Fra slutten av 2004 til våren 2009 ble over 3 millioner liter forurenset vaskevann tømt ut i det offentlige avløpsnettet i Rogaland. Vaskevannet var surt og inneholdt tungmetaller og endte til slutt i Håsteinsfjorden.

Tekst: politibetjent Asbjørn Vigane og politiadvokat Tore Kulstad, Rogaland politidistrikt  //  asbjorn.vigane@politiet.no / tore.kulstad@politiet.no

Vaskevannet kom fra en bedrift på Jæren som drev med overflatebehandling av metaller. Prosessen bestod i at sveiset stål ble senket ned i et syrebad og deretter heist opp og vasket rent ved spyling med store mengder vann. Etter denne vaskeprosessen var vaskevannet (spylevannet) surt, med en pH mellom 1 og 2, i tillegg til at det inneholdt tungmetaller. Det var dette vannet som ble sluppet ut, og som saken dreier seg om.

Vannet ble hentet

Mot slutten av 2004 hadde jærbedriften nettopp flyttet til en ny tomt i Time kommune. Før de flyttet, hadde de hatt et renseanlegg for vannet, men dette var ennå ikke satt i drift på den nye lokasjonen. På dette tidspunktet ble de kontaktet av en representant for selskapet Onyx. Han ville gi jærbedriften et tilbud om at Onyx kunne ta på seg å behandle vaskevannet mot et vederlag. Han tok prøver av vaskevannet og kom senere tilbake med et tilbud.

RogalandDet vederlaget Onyx ønsket, var lavere enn kostnadene jærbedriften ville ha hvis de skulle rense vannet i eget renseanlegg. De to selskapene inngikk derfor en avtale om at Onyx skulle ta seg av vaskevannet.

Avtalen innebar at Onyx hentet vaskevannet med bil. Onyx kjørte det deretter noen mil nordover til et anlegg selskapet hadde i Sola kommune. Her ble vannet lagret på tanker før det ble sluppet rett ut i avløpsnettet via en oljeutskiller. En slik oljeutskiller har ikke noen effekt på tungmetaller.

Jærbedriften regnet vaskevannet som farlig avfall, og representanten fra Onyx fylte i begynnelsen ut skjemaet «Deklarasjon for farlig avfall» hver gang han hentet vaskevann. Etter 2006 ble skjemaet fortsatt fylt ut, men det fungerte da kun som fakturagrunnlag. Det ble ikke meldt inn til NorBas.

Politiet og påtalemyndigheten har lagt til grunn at jærbedriften ikke visste at Onyx behandlet vaskevannet på den måten de gjorde etter at de hentet det med bil.

Ikke spor etter 2004-analyse

Etterforskingen har ikke avdekket at det ble foretatt noen analyse av vaskevannet i 2004. Det har blant annet vært ransaket hos et laboratorium som ble brukt av partene til å analysere slike prøver, uten at noe er blitt funnet. De som senere søkte det interkommunale renovasjonsselskapet IVAR om påslippstillatelse (tillatelse til å slippe vannet ut i det offentlige avløpsnettet), forklarte da også etter hvert at vannprøven som ble tatt hos jærbedriften i 2004, aldri ble analysert.

I sakspapirene er derimot en analyse som ble foretatt av vaskevannet i 2002, sentral. Dette var altså før jærbedriften flyttet til nåværende tomt. De hadde da andre eiere, holdt til i en annen kommune og brukte andre prosesser enn i 2004. Analysen fra 2002 viser at vaskevannet var tilnærmet rent og hadde nøytral pH.

Onyx skrev en søknad om påslippstillatelse til IVAR, og denne søknaden ble videreformidlet til IVAR sammen med analysen fra 2002 og en flaske inneholdende vaskevann.

IVAR bygget på dette, altså blant annet et analyseresultat fra 2002, og ga påslippstillatelse med følgende forutsetning: «Så lenge utslippet holder den karakter og innhold som vist i prøve med analyseresultater. Dersom prosessen og kvalitet blir negativt endret, må Onyx ta kontakt på ny for å opprettholde tillatelse.»

Denne påslippstillatelsen ble i flere sammenhenger senere ansett som en «begrunnelse» for at vaskevannet kunne slippes ut slik Onyx gjorde. Etterforskingen har ikke klarlagt nøyaktig hvordan Onyx kom i besittelse av 2002-analysen.

Utslippene fortsatte

I tiden etter at avtalen var inngått, fortsatte Onyx å hente vaskevannet og slippe det ut i avløpsnettet.

I 2006 ble Onyx fusjonert inn i Veolia Miljø Industri AS, som videreførte virksomheten. Samtidig ble området der Onyx hittil hadde sluppet ut vaskevannet, lagt ned, og det var behov for et nytt sted å tømme ut vaskevannet.

Onyx – som på dette tidspunktet altså var blitt til Veolia Miljø Industri AS – kontaktet da en avfallshåndteringsbedrift i Randaberg kommune, som hadde en egen oljeutskiller. Det ble inngått en avtale om at avfallshåndteringsbedriften skulle få et visst vederlag for at Veolia skulle få slippe ut vaskevannet via oljeutskilleren på deres område. Etter dette fortsatte altså utslippene som før, men på et annet sted.

Randaberg-bedriften begynte etter kort tid å lure på hva utslippene egentlig var, og sendte en prøve av vannet inn til analyse. Analysen måtte tolkes av noen med faglig grunnlag for å gjøre det og ble sendt til Veolia. Randaberg-bedriften sa at de ikke ville godta ytterligere utslipp dersom de ikke fikk svar på dette. Avtalen ble kort tid etter avsluttet.

Veolia kontaktet da enda en avfallshåndteringsbedrift, som hadde tilhold i Sandnes kommune. Partene inngikk etter hvert en avtale om at Veolia kunne få slippe ut vaskevannet i avløpsnettet fra Sandnes-bedriftens område. Etter dette fortsatte utslippene av vaskevann herfra fram til de opphørte våren 2009.

Analyseresultatet som Randaberg-bedriften i 2006 sendte til Veolia, viste at vaskevannet inneholdt tungmetaller. Veolia avsluttet ikke rutinen med utslipp i det offentlige avløpsnettet, men foretok selv en ny analyse av vannet høsten 2006. Også denne viste at vannet inneholdt tungmetaller. Veolia tok da kontakt med jærbedriften og hevdet at vaskevannet hadde endret karakter etter at avtalen mellom Veolia (Onyx) og jærbedriften ble inngått i 2004. Veolia forlangte at vederlaget skulle mangedobles for at de skulle kunne behandle vannet riktig. Jærbedriften avviste dette med henvisning til den inngåtte avtalen og at de ikke hadde endret på noe.

Imens fortsatte altså utslippene fra Sandnes-bedriften sitt område. Veolia mente at prosessen og vannets kvalitet var negativt endret. Tillatelsen fra IVAR krevde da at de tok kontakt med IVAR på nytt. Dette ble ikke gjort.

2008 – ny analyse

Den aktuelle avdelingen i Veolia fikk på et tidspunkt en ny daglig leder, som etter hvert fikk kjennskap til avtalen med jærbedriften. Han hadde spørsmål rundt dette og fikk tatt og analysert en vannprøve som ble sendt videre i Veolia-systemet med spørsmål om hva dette var.

Etterforskingen har brakt på det rene at analyseresultatet – som Veolia altså hadde i hende – igjen viste at vaskevannet inneholdt tungmetaller. Likevel sluttet Veolia heller ikke nå med å slippe vaskevannet rett ut i det offentlige avløpsnettet.

Anmeldelse og etterforsking

Fylkesmannen i Rogalands miljøvernavdeling var i 2009 på kontroll hos bedrifter som driver med metalloverflatebehandling, og oppdaget etter hvert at vaskevannet fra jærbedriften ikke ble behandlet på korrekt måte. De anmeldte i desember 2009 Veolia og de to avfallhåndteringsselskapene for ulovlig disponering av farlig avfall.

Etterforsking ble iverksatt ved Rogaland politidistrikts seksjon for nordsjø- og miljø­saker. Det ble blant annet foretatt ransakinger og beslag hos de involverte selskapene, og en lang rekke involverte personer ble avhørt. Mot slutten av etterforskingen ble det innhentet en ny uttalelse fra Fylkesmannen.

Etterforskingen avdekket det hendelsesforløpet som er beskrevet her.

Konsekvenser

Politiet har beregnet at det i denne perioden totalt ble sluppet ut cirka 3 353 100 liter vaskevann, som blant annet inneholdt krom og nikkel. Basert på uttalelser fra Klima- og forurensingsdirektoratet har politiet lagt til grunn at vaskevannet ikke kommer inn under begrepet «farlig avfall». Utslipp av vaskevann med slikt innhold som her er imidlertid likevel ulovlig.

Det interkommunale renovasjonsselskapet IVAR samler avløpet fra Nord-Jæren og lager pellets.

I den aktuelle perioden hadde IVAR problemer med å oppnå tilfredsstillende kvalitet på pelletsen, noe som blant annet skyldtes innhold av tungmetaller. Etterforskingen har ikke klarlagt nøyaktig hvor stor andel av tungmetallinnholdet i pelletsen som skrev seg fra utslippene av vaskevannet, men Fylkesmannens miljøvernavdeling mener at iallfall en del skriver seg fra dette.

Ifølge prøver som Veolia fikk utført, er det ikke påvist målbar negativ miljøeffekt i Håsteinsfjorden. Dette var heller ikke å forvente ifølge Fylkesmannen. Dette har å gjøre med at vaskevannet ble fortynnet underveis og ytterligere når det ble sluppet ut i sjøen.

Forelegg og inndragning

Av ulike grunner – blant annet fordi saken var omfattende – tok den totale saksbehandlingen noe tid. Politiet sendte sommeren 2012 saken til Rogaland statsadvokatembeter med innstilling om påtaleavgjørelse.

Rogaland statsadvokatembeter besluttet høsten 2012 at Veolia – som nå har skiftet navn til Norsk Gjenvinning Industri AS – skulle ilegges et forelegg på 1 million kroner for brudd på forurensingsloven § 78 andre ledd, første straffealternativ, jamfør § 7 første ledd. Ved fastsettelsen av botens størrelse ble det blant annet sett hen til sakens alder.

Videre ble Norsk Gjenvinning Industri AS ilagt inndragning av 1 million kroner, fordi de hadde hatt økonomisk vinning som følge av måten vaskevannet ble håndtert på.

En enkeltperson som var ansatt i selskapet da det het Veolia, ble ilagt et forelegg på 12 000 kroner. En annen fikk påtaleunnlatelse. Også ved disse reaksjonsformene ble sakens alder vektlagt.

Overfor de to andre avfallshåndteringsselskapene ble saken henlagt etter bevisets stilling.


Sist oppdatert 29/04/2013




PDF av nyeste Miljøkrim: