Politimester i Østfold, Beate Gangås: – Ansvaret for miljøkriminalitet skal ligge i linjen

Vi har denne februardagen tatt turen til Østfold for å få vite hvordan politi­mester Beate Gangås allerede nå har tatt grep og omorganisert sine våpendragere på en nytenkende måte – men fortsatt innenfor boksen.

Politiband

Tekst: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM / kenneth.didriksen@politiet.no  //  Foto: rådgiver Lillian N. Øktner, ØKOKRIM

– Når begynte du som politimester i Østfold, Beate Gangås?

Vi åpner intervjuet forsiktig mens vi knasker statlig møteromskjeks og takker ja til rykende varm kaffe. Stedet er politimesterens hjørnekontor i fjerde etasje i et flunkende nytt politihus bygd med livsløpsstandard og universell utforming. Utenfor tykke energivinduer og bortenfor Quality Hotel skimtes trafikken på E6.

Jeg tiltrådte i 2010, sier politimesteren, og minnes tilbake noen år.

– Og hva slags politidistrikt møtte du da?

Da kom jeg til et tradisjonelt politidistrikt som ble omtalt som veldrevet, altså med en sunn økonomi og en veldig generalisttil­nærming gjennom en «lensmannskontormodell» og politistasjoner. Organiseringen var ganske lik som før politireformen. Og oppgavene var også mye de samme, men noen endringer var gjort gjennom mulighetene som oppstod da man slo sammen fire politidistrikter til ett.

– Så Østfold var mer oppdelt tidligere?

Her ble fire politidistrikter til ett; Halden, Fredrikstad, Moss og Sarpsborg ble samlet i Østfold politidistrikt. De gamle distriktene hadde flere lensmannskontorer, og de omfattet også kommuner som nå er organisert i Follo. De foretok noen endringer i politidistriktenes struktur den gang også, sier Gangås med hentydning til den pågående debatten rundt politiets fremtidige distriktsinndeling.

– Det var vel en del av «politireform 2000»?

Ja, og det nye distriktet var oppe og gikk fra 2002, forteller Gangås, og fremholder at Østfold gjorde en del endringer da som var forut for sin tid. Blant annet det å opprette en samlet utlendingsforvaltning. Det ble opprettet en sentral etterforskings- og utlendingsenhet som hadde ansvar for grenserelaterte saker på Svinesund og lufthavnen.

– Du dekker mye landegrense i distriktet?

Ja, vi har mye grense, og det får også innvirkning på miljøområdet, smiler Gangås og penser samtalen inn på vårt hovedtema.

Da jeg kom til Østfold, brukte jeg vel ett år på å bli kjent i distriktet. Jeg reiste mye rundt og stilte mange spørsmål for å finne ut hvordan ting fungerte – også innenfor etterforskingsfagene, der miljø er ett av dem. Jeg forhørte meg om tydeligheten i ansvar og roller, hvordan man samhandler på tvers og hvordan vi kan spisse oss på områder der det er nødvendig. Jeg hadde behov for å vite hvordan koordinator­funksjonene fungerte, og hvem som hadde ansvaret for disse. Det ble mye spørsmål, sier Gangås og gir seg selv en kunstpause før hun engasjert fortsetter, – og så startet vi en relativt intensiv omstillingsprosess.

Når jeg forklarer dette, pleier jeg å vise frem organisasjonskartet med status før og etter – og man ser nesten ikke forskjell.

Samtidig som hun innrømmer sin svakhet for data og tekniske ordninger, vekkes Mac-en til live og en PowerPoint-presentasjon dukker opp på den nymonterte flatskjermen på veggen.

Tegner kartet på nytt

Men inni boksene, presiserer politimesteren, der har det skjedd ganske store endringer, og det handler om at jeg er opptatt av tydelighet i ansvar og roller. Og når jeg sier at vi skal spisse et fagfelt, så innebærer det å ikke ha kun én person på dette fagfeltet fordi den har lyst til å holde på med dette. Det skal derimot være forankret i et system som er solid nok til at fagfeltet ikke faller sammen i hele politidistriktet dersom denne personen slutter eller har lyst til å begynne med noe annet.

Politimester Gangås snakker seg varm med engasjert overbevisning og er allerede ved kjernen av sin omorganiseringstanke.

Det andre jeg synes er veldig viktig, er å bygge opp avdelinger som får lov til å bli gode på noe, altså litt bedre enn gjennomsnittet. Miljø­kriminalitet er et slikt område der vi må ha et fagmiljø som er bedre enn alle de andre.

– Og hva er din oppskrift på å bli best?

Før var det jo sånn at all etterforsking foregikk ute på stasjonene og lensmannskontorene. Da fordelte man saker på vanlig måte uavhengig av om det var en forurensningssak med spesielle utfordringer som dukker opp en sjelden gang, eller en veldig ordinær sak som kommer ofte. Det betød jo at det hver gang kunne være en ny etterforsker som ble satt på de van­skelige sakene, og som da ikke hadde med seg er­faringen fra de tidligere sakene.

Og min påstand er at dét ikke er en garanti for at vi blir veldig gode, understreker Gangås mens hun lener seg frem over bordet og forklarer at det politidistriktet må gjøre, er å bygge opp et godt fagmiljø som ikke bare er seg selv nok.

Vi skal bygge opp en organisasjon som har definerte ansvar og roller, men som også trigger til samhandling på tvers. Vi har sett et par eksempler på det i det siste, blant annet i grensegangen mellom arbeidsmiljøkrim­inalitet og organisert kriminalitet, og mellom kulturminne­kriminalitet og høyreekstremes aktiviteter som grenser inn mot PSTs område. – Det er kjempebra!

Beate Gangås har lang erfaring fra politietaten, både fra sentralt hold som politimester og konstituert assisterende politidirektør i POD, og også flere stillinger ved Oslo politidistrikt, blant annet som leder av økonomiseksjonen og påtaleseksjonen. Gangås var også Norges første likestillings- og diskrimineringsombud en periode. Den 25. august 2010 ble hun i statsråd konstituert som politimester i Østfold, og kom da fra en stilling i POD som seniorrådgiver Stab tilsyn.

Det å få samhandling på tvers av fagområder, å ha folk som vet hvordan man skal bruke andres kompetanse, det er kongstanken min, konkluderer Gangås og fremholder at vi ikke må la oss begrense av for eksempel ansvar for geografiske områder.

Da blir det igjen sårbart. Vi utfordrer nok her en tradisjonell og innarbeidet tankegang om ansvarsgrenser, men vi skal ha oppgaveløsingen i sentrum og vi skal utvikle gode fagmiljøer samtidig som vi må bruke hele kapasiteten vår.

gangaas_ostfold_pm_kenneth_bredde.jpg

I tråd med politianalysen

– Hvor lenge har denne nye organiseringen fått virke? Har du en evaluering å vise til?

Foreløpig har den virket i veldig kort tid, men vi har én erfaring å vise til innen ordensarbeid, hvor vi har gjort noe av den samme omorganiseringen: Vi var litt tidlig ute på det området og var allerede i gang da rapporten fra Gjørvkommisjonen kom. Der var utfordringen den samme: Innsatslederne var spredd rundt omkring, hundetjenesten og kriminalteknikerne likeså. Det var vanskelig å få tak i folk, og på spørsmål om vi kunne ringe til andre utenfor distriktet for å få bistand, så sa jeg nei. Dette er helt grunnleggende politioppgaver. Det skal vi klare selv.

– Så nå sitter alle generalistene på lensmannskontorene?

Ja, og så skal jeg spisse også det. Og det er litt spennende. De skal få lov til å bli gode på nærpolitioppgaver. Vi skal ha en bevisst holdning til hva lokalt forankret politi er. Vi skal spørre oss selv: Hva har vi fordel av å ha nært, hvilke oppgaver skal vi gjøre mer av der ute i lokalmiljøene?

– Hvilken betydning spiller politianalysen i denne omorganiseringen? Tar du med deg resultatene fra rapporten i det lokale arbeidet her i Østfold?

Ja, det gjør jeg. Denne rapporten har jo kommet underveis, og resultatene derfra er kjempenyttige og har jo passet som hånd i hanske med det vi har holdt på med her i distriktet. Og det som er kvalitetsreformen i politianalysen, vil jeg påstå er nettopp det vi driver med.

Men vi har jo også eksempler på at innbyggerne i et område er veldig opptatt av det lokale politiet sitt, men ikke alltid vet hva det lokale politiet driver med. Hvis det lokale politiet for eksempel bare driver med grensesaker og ikke de lokale sakene, så får ikke innbyggerne i den kommunen de tjenestene jeg ønsker at de skal få.

Utnytter handlingsrommet

– Endringene i Østfold politidistrikt og måten dere jobber på, synes jo betydelige. Ligger denne omorgani­seringen innenfor politimesterens styringsrett, eller har du fått en spesiell aksept fra POD til å prøve noe nytt?

Nei, jeg har utnyttet handlingsrommet mitt og er opptatt av det. Jeg er ikke så opptatt av å gjøre det vi ikke har anledning til, slike ting som folk med andre roller i etaten skal ordne opp i, og som er regulert i dokumenter som kongelige resolusjoner osv. Det har ikke førsteprioritet hos oss. Først skal vi utnytte rommet vi faktisk har. Det handler om å ta noen upopulære avgjør­elser, det handler om å sette seg ned med både lederne og de tillitsvalgte for å finne ut «hvordan bør vi jobbe da...?»

Da holder det ikke å henvise til at «sånn har vi alltid gjort», men vi skal være rause nok til underveis å vurdere om det blir riktig eller om det er noe vi må endre på.

Men allerede nå synes jeg at jeg ser en ves­entlig endring i holdningen til dem som er med her – og de har jo vært utsatt for mye på kort tid, sier politimesteren selverkjennende og ler.

Hun blir igjen alvorlig når hun forteller at politidistriktet gjør dette for å gi folk muligheten til å gjøre en så god jobb som mulig.

Da blir folk med i prosessen og får et eierforhold til prosessen, avslutter hun.

Vi penser inn på miljø, og ser på organisasjonskartet at dette fagområdet er plassert i den samme boksen som økonomietterforsking (se organisasjonskartet på side 10).

Miljøkoordinatorens rolle

– Hvilke mannskapsressurser har Østfold politidistrikt innenfor miljøkriminalitet i dag?

Vi holder på å ansette folk nå, så dere skal få en oppdatert oversikt når vi etterpå tar turen opp i byen der de sitter.

Vi befinner oss som nevnt i det nye politi­huset med adresse 1712 Grålum. Det er riktignok i Sarpsborg kommune, men 10 minutter kjøring fra sentrum der miljøetterforskerne holder hus.

Jeg hadde en runde med alle koordinatorene i distriktet og deres ledere, for det er en leders oppgave å sørge for at de får gjort jobben sin og å være ansvarlig for fagområdet. Hele den kabalen har ført til noen endringer, blant annet at koordinatoren nå sitter sammen med fagmiljøet, i et miljøteam, som vi har lagt til en samordnet avdeling for etterforsking av økonomisk kriminalitet, brannsaker og miljøsaker.

– Hvilken stillingsprosent har miljøkoor­dinatoren i Østfold, og hva anser du som mest formålstjenlig?

Det diskuterer vi akkurat nå. Hvor mye skal vedkommende drive med etterforsking, og hva er egentlig miljøkoordinatorstillingen.

Det er jo også et spørsmål vi har stilt oss, om vedkommende er ute i sin lensmannstjeneste og tilfeldigvis jobber med ulovlig fiske, er det da vanlig lensmannstjeneste eller er det en miljøkoordinatoroppgave?

Spørsmålet blir hengende i luften en kort stund før vi ber om å få vite hvordan Østfold politidistrikt definerer miljøkriminalitet.

Politimesteren summer seg, teller med fingrene og ramser så opp flere fagfelt. – Vi har forurensing, fiske, vi har mye kulturminner og vi har en del utfordringer med CITES-saker på grunn av grenseovergangene i distriktet. Vi definerer det vel egentlig bredt, men jeg har lagt merke til at arbeidsmiljø til tider har vært utenfor definisjonen av hva som er miljøoppgaver. Jeg synes arbeidsmiljø er svært viktig tema som skal være med i «miljøfamilien».

– Flere av våre kolleger som jobber med miljø, har vel en innarbeidet forståelse av at miljø hovedsakelig er oppgaver knyttet til natur og oppsyn, med den følge at arbeidsmiljø, kulturminner og til dels også forurensing ikke har blitt prioritert?

Ja, og dette må vi utfordre. Jeg tror at koordinatorfunksjonene skal være en sikkerhetsventil, nærmest en pådriver på et fagfelt, ikke minst for å sørge for at lederne husker på det, men jeg vil jo gjerne som leder ta det ansvaret selv. Jeg mener det er min forpliktelse å sørge for at, ja, det står ikke så mye i de forskjellige rundskrivene, men det står litt hos Riksadvokaten, sier Gangås engasjert og trekker frem Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv (rundskriv nr. 1/2013) og peker på at Riksadvokaten har satt miljøkriminalitet som ett av sine høyest prioriterte områder – alvorlig miljøkriminalitet!

Og så tenker jeg som så at det er lov å tenke selv. Spesielt når vi jobber i et politi som bruker mål- og resultatstyring og «new public management», og som har ettårsbudsjetter.

Vi er nødt til å ha politimestre som tenker litt lengre enn det – og miljøkriminalitet er et område der man er nødt til å tenke langsiktig.

Det kommer stadig satsingsområder som er styrt av hendelser og nye trender, men vi må samtidig være i stand til å håndtere det jevne arbeidet på viktige områder. Miljøkriminalitet er for meg et slikt område som ikke går av seg selv dersom man ikke aktivt legger til rette for å utvikle fagmiljøet. Koordinatorfunksjonen er for så vidt fin til det formålet, men jeg er redd at koordinatoren ofte kan bli en sovepute. Vi krysser av for at vi har en koordinator, men så gjør denne alle andre typer oppgaver.

– Blir miljøsaker nå også en del av målstyringen i politidistriktet? Tradisjonelt har vi blitt målt på antall trafikksaker og mengde beslaglagt narkotika. Vil vi også kunne se miljø på samme statistikkskjema etter hvert?

Dette har vel med hvordan man organiserer seg. En ting er målene som kommer ovenfra i linjen, men så har vi også våre egne strategiske satsingsområder. Tre av våre fem strategiske satsingsområder er knyttet til at vi et grensefylke. Vi har mange slike saker her i distriktet.

– Andre politidistrikter utvikler kompetanse på lokale arbeidsoppgaver og trusler, eksempelvis har Rogaland nå ansvar for hendelser i offshoresektoren, som de har opparbeidet seg kompetanse på, og innlandsdistrikter kan mye om rovdyrproblematikk. Østfold har grenseovergangene og en flyplass. Vil du kunne prioritere inn- og utførsel av kulturminner og transport av CITES-produkter og EE-avfall som en del av det naturlige miljøarbeidet i Østfold?

Ja, det vil i hvert fall inngå i de prioriterte oppgavene til den felles kriminalenheten som vi nå har bygd opp, og vil da få et helt annet fokus enn tidligere.

– Hvordan opplever du ØKOKRIM og vår rolle overfor distriktet, jeg tenker spesielt på rollen som nasjonal miljøkoordinator og bistandsfunksjonen?

Jeg opplever vel at ØKOKRIM er positivt nysgjerrige på det vi holder på med innen utvikling, og har vel også hørt fra mine medarbeidere at de ringer og får råd og veiledning når det er nødvendig. Nå har vi jo også invitert ØKOKRIM til en «kick-off» rundt den nye organiseringen vår. Det tror jeg blir en bra samling som kan virke motiverende for å fortsette det gode arbeidet vi har begynt.

Status og kompetanse

Jeg synes det er gøy når en av miljøjuristene mine forteller at det ikke lenger sukkes og okkes når man blir tildelt en miljøsak, sier Gangås og understreker at holdningen i politiet har endret seg.

– Tradisjonelt har vel ansatte i politietaten ansett vold- og narkotikasaker som høystatusområder. Sier du at statusen for å jobbe med miljøsaker er på vei oppover?

Ja, jeg opplever det slik. Nå er dette saker som inngår som del av målstrukturen. Vi må få frem de gode eksemplene, som når våre kolleger i PST skryter av miljøetterforskerne fordi de får frem viktig informasjon, og når miljøetterforsking kan brukes i etterforskingen av organisert kriminalitet, utlendingssaker, økonomisk kriminalitet og brannsaker, eksempelvis brann på kulturminnesteder.

– Er det stor utskifting i avdelingen nå? Sliter dere med å beholde fagfolkene deres?

Miljøfaget er så nytt for oss at det har vi ikke erfart ennå, men det er jo en utfordring når det gjelder etterforsking generelt. Riksadvokaten og POD skrevet noe om dette i en rapport som nettopp har kommet. Det handler både om hva man tjener og hvilken anseelse etterforskingsfaget har.

– Og ditt lokale tiltak er?

Her er jeg opptatt av å bruke de mulighetene jeg har. For å bruke lønn som insitament kan jeg aktivt bruke 2.3.3.-forhandlingene.

Det blir feil når hele bunnen i miljøarbeidet faller ut fordi en koordinator slutter. Altså, Gangås trekker pusten uten å miste tråden, det er min jobb som politimester å sørge for at Østfold prioriterer alvorlig miljøkriminalitet, og at vi tenker litt lenger enn budsjettåret 2014, både når det gjelder å bygge opp kompetanse og å ta tak i bredden av saker.

På eget initiativ finner politimesteren frem en trusselvurdering og statistikk og viser at grunnlaget for saker er mangfoldig i Østfold.
Vi har ulv i Aremark og Rakkestad har jeg sagt, men da får jeg kjeft fra Halden, for vi har ulv også der, sier Gangås. Og vi har hummerreservat, og folkene våre er gode med fiskesaker, de har vi mange av. CITES-saker har vi. Vi kunne nok hatt flere, men vi er litt avhengige av kompetansen hos Tollvesenet. Og så har vi ulovlig motorferdsel i utmark, og hos oss gjelder det mopedkjøring på Vannsjø, som er drikkevannskilden vår, sier Gangås og peker samtidig i retning av vannet.

Det er, som dere ser, ikke miljø som utgjør den store delen av kaka, men det gjør det ikke mindre utfordrende. Vi må tørre å satse på de prioriterte saksområdene som ikke utgjør de fleste sakene i statistikken. Det krever nitid arbeid fra lederne, som må tenke langsiktig, også når det gjelder å bygge kompetanse.

Dette er en utfordring når man forholder seg til politiets mål- og resultatstyring, som er veldig tallbasert. Men det er lov å tenke i tillegg. Ledere som ikke tenker samtidig som de bruker «new public management», er skummelt.

Gangås blar videre i statistikken og peker på at forurensingskriminalitet alltid er aktuelt og noe de må bli bedre på. Truslene innen forurensing kommer av at Østfold er et industrifylke. Vi har landbruk, og vi har betydelig transport gjennom fylket, og politimesteren er i full gang med omorganisering, målstyring og miljø.

– Vi er cirka 600 ansatte, sier hun idet vi begynner på en guidet omvisning på det flotte, nye politihuset.

 

 

Østfold politidistrikt

  • Østfold politidistrikt ble etablert 1. januar 2002 etter sammenslåing av de fire tidligere politidistriktene i Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.
  • Foruten bykommunene inngår Aremark, Fredrikstad, Halden, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rygge, Rømskog, Råde, Sarpsborg og Våler i politidistriktet.

Beate Gangås

Født 24. april 1963 i Asker.

Beate Gangås var Norges første likestillings- og diskrimineringsombud, men har hatt mesteparten av sin yrkeskarriere i politiet.

Gangås har vært ansatt i Politiet fra 1992, og ble i 2001 utnevnt til politimester i seksjon mot organisert kriminalitet i Politidirektoratet. Hun var konstituert som assisterende politidirektør fra april til desember 2005, men har tidligere hatt ulike stillinger i Oslo politidistrikt – blant annet som leder av Økonomiseksjonen og Påtaleseksjonen. Her omfattet hennes arbeids­områder blant annet menneskehandel, fam­ilie­vold og rasisme, og hun har arbeidet med likestillingsrelaterte oppgaver angående kjønn og etnisitet.

Gangås satt som likestillings- og dis­kriminerings­ombud for en åremåls­periode på fire år fra 1. januar 2006. Ombudet var da nyopprettet ved en sammenslåing av Like­stillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering. Gangås ønsket derimot ikke å forlenge åremålsperioden, men tok sikte på å fortsette i politiet.
25. august 2010 ble Gangås konstituert av Justisdepartementet som politimester i Østfold politidistrikt.


Sist oppdatert 10/04/2014




PDF av nyeste Miljøkrim: