Samarbeid mot arbeidsmarkedskriminalitet

Arbeidsmarkedskriminalitet er en sekkebetegnelse for blant annet tvangsarbeid, sosial dumping, svart omsetning, svart arbeid, fiktiv fakturering, hvitvasking av kriminelt utbytte, kamuflering av straffbare handlinger, bruk av ulovlig arbeidskraft m.m.

Illustrasjonsbilde av arbeidere

Tekst: politiinspektør og leder for Felles utlendings- og forvaltningsenhet Leif Ole Topnes & politispesialist / politioverbetjent Fred Sherling ved FUFE/Utlendingsseksjonen, Rogaland politidistrikt. Foto: Shutterstock.com.

Mange kriminelle har oppdaget at det er relativt lett å hvitvaske penger fra kriminell virksomhet gjennom firmaer, ofte med stor fortjeneste og liten oppdagelsesrisiko.

Vår erfaring er at de kriminelle i arbeidsmarkedet utnytter at deres virksomhet gjerne faller mellom flere stoler/etater – og at det ofte er vanskelig å avdekke omfanget av den kriminelle virksomheten uten omfattende kontroller eller undersøkelser i samarbeid mellom flere etater. Ved at disse velger ikke å følge norsk lov, lager de seg et handlingsrom og en driftsforutsetning som bransjer som driver lovlig, ikke klarer å konkurrere med.

Dette er en stor samfunnsutfordring som kan undergrave store deler av den lovlige bransjen.

Riksadvokaten har også påpekt dette i sitt rundskriv 1/2014 datert 27. februar 2014 – mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen 2014, der han påpeker at det må rettes større oppmerksomhet mot bekjempelse av organisert arbeidsmarkedskriminalitet, og at ulovlig bruk av utenlandsk arbeidskraft også kan være alvorlig økonomisk kriminalitet.

Hvem kjøper tjenestene?

Norske firmaer, særlig i byggebransjen, forteller at firmaer som helt eller delvis driver ulovlig, overtar mye av markedet. Vår erfaring er at vi kan dele markedet i to grupper.

Den første gruppen konkurrerer sjelden med norske arbeidere om jobbene. Det kreves heller ikke fagutdannelse eller språkkunnskap. Dette gjelder bilvask, rengjøring, massasje og lignende. Her er ofte norske borgere villige kunder, uten å spørre seg selv hvorfor tjenesten er så billig.

Den andre gruppen er forskjellige typer byggnæringer, der firmaer som driver kriminell virksomhet, utkonkurrerer firmaer som driver legalt. Frisørvirksomhet omfattes også av denne gruppen. Felles for begge gruppene er kundene. De er norske.

Men problemet er ikke bare ukritiske kundegrupper, men også enkelte større firmaer som i noen tilfeller ukritisk kjøper tjenester fra dem som kommer med det laveste anbudet.

Her spiller media en viktig rolle i bevisst­gjøringen av kjøpergruppene.

Hvilke etater samarbeider lokalt mot arbeidsmarkedkriminalitet

Felles utlendings- og forvaltningsenhet ved Rogaland politidistrikt har gjennom egne utlendingskontroller eller felles kontroller sammen med blant annet Arbeidstilsynet (ATIL) arbeidet aktivt mot firmaer som driver med ulovligheter. Det har ofte vist seg at firmaer som driver med ulovligheter, er i flere etaters søkelys, blant annet på grunn av ulovlig arbeid, bruk av ulovlig arbeidskraft, svart arbeid, doble kontrakter, NAV-svindel, mathygiene, kjøp av smuglervarer, brannsikkerhet, boforhold osv.

Arbeidstilsynet i Rogaland (ATIL) er meget aktivt og sørger for å sjekke at firmaene følger retningslinjer og at arbeidernes rettigheter blir etterfulgt.

Brannvesenet i Sør-Rogaland kontrollerer brannsikkerheten hos firmaer og i privatboliger. Politiet har vært med på flere kontroller der man har avdekket at utenlandske arbeidstakere har bodd under dårlige forhold.

Andre aktuelle samarbeidspartnere er Skatt Vest (også SFU – Sentralskattekontoret for utenlandssaker), NAV, Mattilsynet, Tollvesenet, Stavanger kommune og Sandnes kommune.

Rogaland politidistrikt har utført en rekke kontroller mot firmaer med utenlandske arbeidstakere. Det har vist seg at en del av disse firmaene ikke er kjent med regelverket, blant annet når det gjelder bruk av utenlandske arbeidstakere. Derfor har ATIL og politiet utformet et felles informasjonsskriv som skal hjelpe disse firmaene til å forstå og etterfølge regelverket.

Ofte er det bare politiet og ATIL som utfører kontroll sammen. Men nå skal Skatt Vest og NAV også delta i kontroller, og da er logistikken og forståelsen for forskjellig tilnærming mot felles mål viktig. Man er i ferd med å utarbeide et felles kontrollskjema til bruk for kontrolletatene (skatt, NAV, ATIL og politi), noe som vil forenkle oversikten for den kontrollerte, og i stor grad også forenkle informasjonsflyten mellom kontrolletatene innenfor de rettslige rammene for dette.

Skatteetatens oppfølgingsmulighet som følge av kravet til føring av personallister i enkelte bransjer, i kraft fra 1. januar 2014, er også et viktig virkemiddel for å forebygge og bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet.

Felles trusselvurderinger

Rogaland politidistrikt har i andre sammenhenger hatt gode erfaringer med at det utarbeides trussel­vurderinger eller situasjonsrapporter som sikrer at ulike etater og myndigheter får samme felles fakta og situasjonsforståelse. Dette bør utarbeides rundt arbeidsmarkedskriminalitet. Da får ulike myndigheter som skatt, NAV, politi, utlendingsmyndigheter m.fl. samme samfunnsforståelse av de utfordringer denne typen kriminalitet representerer. Dette er også påpekt i Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot organisert kriminalitet, hvor også analyse, etterretning og samarbeid med statlige kontrolletater fremheves som viktig, ikke minst i forbyggende hensikt.

Virker sanksjonene?

Straffereaksjonene overfor arbeidsmarkedskriminaliteten ser ikke ut til å ha den nødvendige preventive effekten. Fortjenesten er gjerne så stor og oppdagelsesrisikoen oppleves som så liten at den ulovlige virksomheten fortsetter selv om man er ilagt en straffereaksjon.

Enkelte kontrolletater som Skatteetaten og Arbeidstilsynet har anledning til å ilegge overtredelsesgebyr for visse overtredelser.

Etter vår mening bør det imidlertid også utredes om utlendingsmyndigheten bør kunne nedlegge tidsbestemte karantener for arbeidsgivere/virksomheter som gjør bruk av ulovlig utenlandsk arbeidskraft. I dag er dette mulig overfor vertsfamilier som bryter utlendings­lovens bestemmelser ved oppholdstillatelse for au-pairer, jf. utlendingsloven § 27b, og overfor arbeidsgivere som misbruker ordningen med tidlig arbeidsstart, jf. utlendingsloven § 27a og utlendingsforskriften § 6-35. En slik karantene for ulovlig bruk av utenlandsk arbeidskraft vil være kriminalitetsforebyggende ikke bare mot bruk av ulovlig arbeidskraft, men også med tanke på utnytting av utenlandsk arbeidskraft som er i en sårbar situasjon.

Det bør også utredes om brudd på en karantenebestemmelse eller gebyrbestemmelse bør kunne medføre at aktuell myndighet eventuelt politiet kan foreta en umiddelbar og foreløpig stengning av virksomheten, som igjen bør følges opp med en varig eller tidsbestemt stengning av virksomheten av rett myndighet. Et slikt regime finnes allerede overfor serverings- og skjenkesteder, jf. serveringsloven §§ 17–20 og alkoholloven § 1-8a.

Samfunnsutfordringer

Arbeidsmarkeds­kriminalitet utfordrer alminnelige folks rettsoppfatning. Noen vil uttrykke at «det er bedre at de arbeider enn at de bedriver kriminalitet». Andre synes det er greit å få kjøpt en tjeneste eller vare billig, selv om de burde visst at de ved å gjøre dette bidrar til å holde liv i og skape grunnlag for fortsatt arbeidslivskriminalitet.

Det er en kjensgjerning at det oppholder seg utlendinger i Norge som er nektet opphold, og som er pålagt å forlate landet. Andre sirkulerer mellom ulike land. Disse menneskene er ofte utøvere av arbeidsmarkedskriminalitet, også den som er organisert, eller de blir kynisk utnyttet av slik organisert kriminalitet.

En lovlig virksomhet vil alltid måtte ta med reelle lønnskostnader, skatter og avgifter i sitt prisgrunnlag. Generelt er det viktig å få formidlet til folk som kjøper varer og tjenester – eksempelvis billige håndverkere – at dersom prisen er for god til å være sann, er det akkurat det den er. En lovlig virksomhet vil ikke kunne oppnå økonomisk overskudd med de samme prisene.

I forrige utgave av Miljøkrim (3#2013) kunne du lese om arbeidsmarkedskriminalitet og Arbeidstilsynets utfordringer i praktisk tilsynsarbeid. Skrevet av tilsynsleder Gro Ellingsen i Arbeidstilsynet Vestfold.

Se artikkelen ved å klikke her.

Les mer om temaet

Sist oppdatert 13/04/2015




PDF av nyeste Miljøkrim: