– En forbrytelse å la alvorlig miljøkriminalitet forbli forseelser

Kriminalitetstrusselen mot vårt indre og ytre miljø gjenspeiler seg verken i kriminalstatistikken eller i politi- og påtalemyndighetens arbeidsverktøy. Kan dette skyldes mangler ved statistikken og tilnærmingen til området?

Illustrasjonsbilde

Tekst: politiadvokat Inge Svae-Grotli, ØKOKRIM / inge.svae-grotli@politiet.no  //  Foto: ØKOKRIM

Straffbare handlinger som går utover det indre eller ytre miljøet er en kompleks og alvorlig form for kriminalitet. Konsekvensene av alvorlig miljøkriminalitet over tid vekker bekymring både nasjonalt og internasjonalt. På et overordnet nivå ser vi derfor målsetninger og vilje til å ta miljøkriminalitet alvorlig. Denne kriminalitetstypen:

Men i det daglige arbeidet med bekjempelse av miljøkriminalitet virker det vanskelig å finne igjen viljen, verktøyene og trusselbildet som det ser ut til å være enighet om. Hva er årsaken til dette?

Feil og svakheter i STRASAK-grunnlaget for kriminalstatistikken

Vi kan ta utgangspunkt i kriminalstatistikken og Politidirektoratets omtale av miljøkriminalitet for 2. tertial 2013.8 Miljøkriminalitet nevnes i ett avsnitt sammen med en oversikt over miljøforseelser:

«2.8 Miljøkriminalitet

Miljøkriminalitet dekkes av ulike spesiallover og de fleste lovbruddene av denne typen er kategorisert som forseelser. Forbrytelsene utgjør et lite antall saker. Totalt var det 52 forbrytelser per 2. tertial 2013, hvorav 27 brudd på forurensningsloven, fem brudd på akvakulturloven og tre anmeldelser gjaldt brudd på kulturminneloven. Det var en nedgang på 10,8 prosent i miljøfor­seelser fra utgangen av 2. tertial 2012 til utgangen av 2. tertial 2013. Antall anmeldelser på dette området er i stor grad avhengig av politiets og andre kontrollorganers aktivitet.»

Inntrykket man kan sitte igjen med er at omfanget av miljøkriminalitet i Norge er nedadgående og marginal. Det er i det hele tatt få forbrytelser å snakke om. Hvordan kan dette være tilfelle?

Det finnes feil og svakheter i grunnlaget for kriminalstatistikken, samt i verktøyene og prioriteringene som politi og påtalemyndighet forholder seg til i bekjempelsen av miljøkrim­inalitet.

Vi kan starte med svakheter og direkte feil i STRASAK-tallene9. Disse danner grunnlaget for kriminalstatistikken.

Statistikken bygger hovedsakelig på anmeldte lovbrudd, først og fremst forbrytelser. Alle anmeldelser som kommer inn til politiet blir registrert i politiets basisløsning (BL), et IKT-system utviklet i 1995–96. Tjenestemannen som tar i mot en anmeldelse registrerer denne i en statistikkgruppe. Problemet er imidlertid at de relevante statistikkgruppene for miljøkriminalitet er komplekse og dekkes av en rekke lover og forskrifter. Det krever ofte særskilt miljøkrimkompetanse å registrere en sak korrekt. Resultatet blir derfor noen ganger at miljøkrimanmeldelser havner i en sekkegruppe eller under en diversepost. Selv om man samvittighetsfullt forsøker å velge korrekt statistikkgruppe, er disse ofte misvisende og ikke oppdaterte i henhold til gjeldende regelverk.

Brudd på plan- og bygningsloven gjennom ulovlig bygging i strandsonen kan trekkes frem som eksempel. Her finnes statistikkgruppe «5701 ulovlig bygging hus, hytte m.m.», som tilsynelatende dekker denne type overtredelse. Problemet er at statistikkgruppen henviser til den gamle plan- og bygningsloven § 110 og automatisk låser registreringen som en forseelse. Plan- og bygningsloven § 110 ble opphevet ved ikraftsettelsen av ny plan- og bygningslov i 2009. Etter ny plan- og bygningslov § 32-9 er alle overtredelser av loven forbrytelser med en strafferamme på fengsel i inntil ett år. Når alle nye forhold fortsatt registreres etter den gamle loven10 som ikke oppstilte fengselsstraff, utgjør dette en betenkelig systemsvakhet. På miljøområdet utgjør dessuten arealinngrep, store og små, noen av de viktigste faktorene som påvirker det biologiske mangfoldet.11

I samme feilkategori havner overtredelser av naturmangfoldloven12 som også trådte i kraft i 2009. Inntil nylig ble samtlige overtredelser av loven automatisk registrert som forseelser til tross for at naturmangfoldloven § 75, første ledd, oppstiller en strafferamme på fengsel i inntil ett år, og tre år for de grove overtredelsene, jf. annet ledd. Konsekvensen er at alle overtredelsene av naturmangfoldloven fra 2009 ble feilført i STRASAK som forseelser, inntil miljøteamet gjorde oppmerksom på dette. Eksisterende registreringer er ikke rettet opp, slik at tidligere overtredelser fortsatt feilaktig figurerer som forseelser.

Det samme gjelder skogbruksloven13 som trådte i kraft i 2006. Til tross for en strafferamme på ett år blir overtredelser fortsatt automatisk oppført som forseelser i statistikken.

Det finnes flere eksempler, men disse alene ville ha medført en økning fra 52 til 123 registrerte miljøforbrytelser per 2. tertial 2013. Dette er en bekymringsfull statistikkfeil som viser en manglende systematisk tilnærming til kriminalitetsområdet.

Den neste systemsvakheten ligger i hvilke lovbrudd som blir tatt med under kategorien «Miljøkriminalitet» i kriminalitetsstatistikken. Både ØKOKRIM, Riksadvokaten14 og Politidirektoratet15 definerer miljøkriminalitet som kriminalitet både mot det ytre og indre miljøet. Kriminalitet mot det indre miljøet omfatter arbeidsmiljøkriminalitet, men denne type kriminalitet hører per i dag ikke innunder kategorien miljøkriminalitet i statistikken. Dermed blir slik kriminalitet utelatt og ikke omtalt i det hele tatt.

Mange sentrale overtredelser mot det ytre miljø blir heller ikke tatt med. Dette gjelder blant annet overtredelser av innførsels- og utførselsloven som danner lovgrunnlaget for det internasjonale CITES-regelverket om handel med truede arter av vill flora og fauna. Miljøkriminalitetsstatistikken omfatter heller ikke matloven (lakselusforskriftene), overtredelser av havressursloven (fiskeri) eller smittevernloven (skadedyrforskriften/innførsel av smittefarlige organismer).

I tillegg inkluderes ikke miljøspesifikke overtredelser av straffeloven (med unntak av generalklausulen i § 152 b) i miljøstatistikken. Dette gjelder for eksempel underslag og heleri av ulovlig fanget fisk, fallvilt og fremmede innførte arter, falsk forklaring og dokumentfalsk ved rapportering til tilsynsmyndighetene ved spørsmål om forurensning, lakselus, arbeidsmiljø og i forbindelse med kunst og kulturminnekriminalitet. Dette gjør at statistikken ikke blir representativ for de miljølovbruddene overtredelsene utgjør.

Generelt kan man si at samspillet mellom STRASAK-registeret og BL fungerer dårlig med hensyn til de mange spesiallovene som dekker miljøkriminalitetsområdet. Antallet spesiallover forteller oss at miljøkriminalitet er komplekst og krever særskilt oppfølging og kompetanse.

Kriminalstatistikkens kategorisering på miljøområdet burde være like oversiktlig og detaljert som for vinningskriminalitet og vold.16 I stedet kan det virke som at kriminalitetsområdets kompleksitet fører til en dårlig kartlegging sammenlignet med mer «tradisjonelle» straffbare forhold, som har en bedre oppbygning av kodeverket. Et dårlig kodeverk gir et svakt registreringsgrunnlag, noe som naturligvis får betydning for anerkjennelsen av arbeidet med å bekjempe miljøkriminalitet.

Det er også grunn til å anta at kvantitetsbetraktninger påvirker prioriteringene negativt. Det er lett å glemme at et tilsynelatende «mindre alvorlig lovbrudd», som innførsel av en fremmed art til Norge, kan ha dramatiske konsekvenser for vår fauna.17 Overtredelse av miljølover kan medføre uopprettelige skader og krever derfor særlig oppmerksomhet selv om de per i dag fremstår færre i antall enn andre typer overtredelser. Derfor er det desto viktigere at sammenligningen gjøres på reelt grunnlag, slik at de alvorlige overtredelsene på miljøkriminalitetsområdet blir synliggjort.

Det er uansett galt å tro at miljøkriminalitet ikke er et alvorlig samfunnsproblem, da den skjulte kriminaliteten på området vurderes som betydelig. Hver enkeltovertredelse representerer gjennomgående også langt større verdier enn mange andre kriminalitetsformer.18

Kategorisering av miljøkriminalitet som «forseelser» i lovverket

I tillegg til at STRASAK-tallene gir et feilaktig bilde av situasjonen, finnes det også andre årsaker til at miljøkriminalitetslovbrudd er kategorisert som forseelser, slik POD påpeker.

Dette kan etterlate et inntrykk av at miljøkriminalitet ikke er like alvorlig eller ikke straffes like hardt som andre typer lovbrudd. Begge deler er misvisende og bringer oss over på svakheter i lovgivningen som gir utslag i kriminalstatistikken.

Den største svakheten er at en del miljølovbestemmelser uttrykkelig angir at overtredelsen skal være å anse som en forseelse til tross for at bestemmelsen oppstiller straff langt utover tre måneder, som ellers utgjør grensen mellom forbrytelse og forseelse, jf. straffeloven § 2. Eksempler på dette er viltloven § 56 annet ledd, første punktum, laks- og innlandsfiskeloven § 49 tredje ledd, innførsels- og utførselsloven § 4 siste ledd, tolloven § 16-1 (4), kulturminneloven § 27 første ledd, genteknologiloven 25 første ledd og arbeidsmiljøloven § 19-7.

En annen svakhet er at strafferammen i en del miljøkriminalitetslover ikke overstiger bøter eller fengselsstraff i mer enn tre måneder. Lovbruddet blir da automatisk en forseelse og registrert som det, jf. straffeloven § 2. Dette gjelder for eksempel overtredelse av forurensningsloven § 78 første ledd, produktkontrolloven § 12 første ledd, allmenngjøringsloven § 15, motorferdselloven § 12 og vannressursloven § 63 første ledd.

Hvordan kan disse svakhetene begrunnes?

Forseelser begrunnet i eksplisitt (men utdatert) angivelse som forseelse

Det er vanskelig å se noen god begrunnelse for hvorfor sentrale miljøkriminalitetslover uttrykt angir lovbrudd som forseelser, til tross for strafferammer på to år og lengre. Vi skal se på et par eksempler.

Organisert arbeidsmarkedskriminalitet som forseelse

Det kanskje mest fremtredende eksemplet er arbeidsmiljøloven § 19-7, som kort konstaterer at «overtredelse av denne lov regnes som forseelse».

Det ligger ingen begrunnelse i forarbeidene for bestemmelsen i § 19-7, utover en henvisning til den gamle lovens § 92 som igjen viser til «tidligere arbeidervernlovgivning». Fra andre lover, for eksempel laks- og innlandsfiskeloven § 49, nevnes veldig kort at begrunnelsen er av straffeprosessuell karakter, dvs. at det har vært en målsetning å legge påtalespørsmålet hos politiet, jf. straffeprosessloven § 67.

Sett i et rettspolitisk lys kan man si at gode intensjoner har fått meget uheldige og unødvendige konsekvenser. Resultatet er at arbeidsmiljø­kriminalitet generelt får lavere status ved at lovbrudd ikke når opp som forbrytelser. Dette skjer til tross for at arbeidsmiljø­kriminalitet har høyere eller lik strafferamme, sammenlignet med andre overtredelser som får forbrytelsesprioritet.

Det er vanskelig å forstå hvorfor lovgiver begynte med slik eksplisitt underkategorisering uten å analysere andre konsekvenser enn betydningen for påtalespørsmålet isolert. Teknikken har hatt en «smitteeffekt» ved at ulike lover viser til hverandre, men uten at det noe sted gjøres en skikkelig analyse av formålet eller konsekvensene.

Dersom påtalespørsmålet var særlig viktig, skulle man løst dette i straffeprosessloven § 67, og ikke ved underkategorisering av lovbruddets alvorlighetsgrad. I dag er dessuten en straffeprosessuell begrunnelse for slik underkategorisering borte ved at straffeprosessloven § 67 har blitt endret og gitt politiet utvidet påtalekompetanse. Det hadde vært en langt bedre og holdbar lovgivningsteknikk om det straffeprosessuelle hensynet hadde blitt ivaretatt gjennom en kompetansetildeling i straffeprosessloven
§ 67 for de aktuelle miljølovene. Med den valgte teknikken er det nærliggende å hevde at man bare har oppnådd å nedvurdere og nedprioritere kriminalitetstypen i politiets straffesaksarbeid, og derved i kriminalitetsstatistikken.

Når det gjelder arbeidsmiljøloven, er det for øvrig rettspolitisk grunnlag for å hevde at strafferammen bør økes til tre og fem år for de særlig grove tilfellene. Dette har også ØKOKRIM foreslått tidligere.19 Endringen kan begrunnes med de siste årenes vekst i organisert arbeidsmarkedskriminalitet. Slik kriminalitet er svært alvorlig (indre) miljøkriminalitet. Med høyere strafferammer ville politiet fått verktøyet de trenger til å etterforske organiserte og grensekryssende elementer, jf. straffeloven § 60 a annet ledd, jf. straffeloven kapittel 15, 15 a og 16 a og b. En slik endring hadde speilet den bekymringsfulle utviklingen på området. Med underkategoriseringen som forseelse, må Norge fremstå som et attraktivt land for å begå slik kriminalitet: Risikoen er lav og profitten høy.

Brudd på CITES-regelverket som forseelse

Det internasjonale CITES-regelverket er implementert i Norge gjennom forskriften20 til innførsels- og utførselsloven. Straffebestemmelsen i CITES-forskriften § 18 viser til lovens § 4 for de fleste arter og produkter, mens levende eller dødt vilt og egg eller andre produkter av disse rammes av viltloven § 56.

Til tross for en strafferamme på seks måneder utgjør overtredelse av innførsels- og utførselsloven kun forseelse, jf. § 4 siste punktum. Det samme gjelder viltloven § 56 som har en strafferamme på to år, men likevel er underkategorisert som forseelse. At overtredelser av CITES-regelverket i gjennomføringsloven kategoriseres som forseelse på denne måten er et paradoks, når vi vet at Norge (med både kjøpesterke og reiselystne mennesker) ofte involveres i CITES-registrerte saker.21 Også her er det en kontrast mellom kategoriseringen av overtredelsene som forseelser, og den nasjonale og internasjonale trusselvurderingen av tapt biologisk mangfold. Det blir ikke bedre av at denne type kriminalitet i økende grad organiseres av terrorgrupper fordi den er så lukrativ.22

STRASAK opererer for øvrig med en feilkode23 som ofte brukes av distriktene ved registrering av CITES-lovbrudd, slik at sakene ikke oppføres under korrekt lov og dessuten blir splittet opp. Det er grunn til å anta at dette kan medføre at sakene verken havner hos de mest aktuelle etterforskerne eller blir fanget opp av miljø­koordinatorene slik at lovbruddene blir behandlet på den enhetlige måten de fortjener.

CITES-regelverket er på vei til å bli overført og forankret i naturmangfoldloven. Dette er en positiv utvikling og en riktig anerkjennelse av et alvorlig miljøproblem. Overtredelsene vil fra det tidspunktet bli kategorisert som forbrytelser. Endringen ser imidlertid ut til å ligge langt frem i tid.

Forseelser begrunnet i lav (men utdatert) strafferamme

Det er grunnlag for å hevde at flere av lovene som skal ivareta sentrale miljøhensyn har for lav strafferamme. Ut fra et rettspolitisk ståsted blir overtredelsene «underkategorisert» og derved feilaktig oppfattet som bagatellmessige.

Produktkontrolloven § 12, første ledd er et eksempel (en bestemmelse som fra faglig hold er foreslått endret24). Strafferammen for farlige produkter er i mange henseende for lav, vurdert mot den risiko ulike produkter på markedet kan utgjøre for helse, miljø og sikkerhet.25 Med en lav strafferamme er det også risiko for at området ikke blir prioritert og for at viktige saker ikke etterforskes.

Konsekvenser av «underkategorisering» som forseelser

Det er ovenfor allerede pekt på at underkategorisering som forseelse antakeligvis vil medføre nedprioritering og lavere anseelse av miljøkriminalitet som kriminalitetstype innenfor politi og påtalemyndighet. Betegnelsen som «forseelse» har den negative effekten at alvorlige straffbare handlinger blir bagatellisert på en måte det ikke er grunnlag for.

Det er også grunn til å peke på den straffe­rettslige uheldige konsekvensen at forsøk på forseelse ikke er straffbart med mindre straffe­budet i spesialloven spesifikt angir at forsøk også er straffbart, jf. straffeloven § 49, annet ledd.

På et viktig og prioritert område som etterforskning av grensekryssende avfallstransport (inneholdende miljøgifter) gir dette klart uheldige konsekvenser. Ulovlig grensekryssende eksport av avfall straffes kun med bøter, jf. avfallsforskriftens § 19-7, jf. § 13-1 som implementerer EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006). ØKOKRIM har foreslått at straffe­rammen økes.26

Overtredelse av regelverket utgjør i dag en forseelse etter straffeloven § 2. Lovbruddet inntrer først når den grensekryssende handlingen inntrer.27 Før dette krysningstidspunktet vil man stå overfor forsøk og forberedelser. Konsekvensen er at man ikke kan gripe inn overfor oppsamling av ferdig pakkede containere med ulovlig avfall klargjort for eksport, fordi forsøk på forseelse ikke rammes. En annen vesentlig ulempe er at kun bøtestraff som sanksjonsmiddel avskjærer bruk av tvangsmidler. Disse konsekvensene står i relativ sterk kontrast til de overordnede målsetningene og trusselvurderingen av nettopp slik grensekryssende miljøkriminalitet.

Andre konsekvenser av underkategorisering som forseelse er straffelovens uttalt mildere behandling av forseelser, jf. straffeloven § 58 siste setning og begrensning i det stedlige virkeområdet for norsk straffelovgivning, jf. straffeloven § 12 første ledd nr. 4 bokstav b).

Hvorfor blir ikke miljøkriminalitet tatt mer alvorlig i den faktiske kriminalitetsbekjempelsen?

I tillegg til hva som pekes på i denne artikkelen, gir POD uttrykk for at antallet miljøkrimanmeldelser i stor grad avhenger av politiets og andre kontrollorganers aktivitet. Det er en korrekt observasjon.

Oppdagelsesrisikoen er for lav, og det kan synes som det ikke gjøres nok for å avdekke miljøovertredelser. UNICRI uttrykker dette slik:

On one side, environmental crimes are increasingly affecting the quality of air, water and soil, threatening the survival of species and causing uncontrollable disasters. On the other, environmental crimes also impose a security and safety threat to a large number of people and have a significant negative impact on development and rule of law. Despite these issues, environmental crimes often fail to prompt the appropriate governmental response. Often perceived as ‘victimless’ and incidental crimes, environmental crimes frequently rank low on the law enforcement priority list, and are commonly punished with administrative sanctions, themselves often unclear and low.28

Tilsvarende kommer følgende til uttrykk i innledningen til NOU 2013: 10 – Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester:

Verdens små og store økosystemer leverer tjenester som vi mennesker er helt avhengig av, men som vi ikke alltid erkjenner eller reflekterer over.

Det er for billig å bruke natur, og misbruk av natur og miljø har i realiteten få konsekvenser til tross for den avgjørende betydningen de har for oss.29

Utredningen tar derfor til orde for å synliggjøre naturgodene i et helt annet perspektiv enn det gjøres i dag. Dette kan vi oppnå ved faktisk verdsetting, både i kroner og på annen måte, slik at miljøgodene nevnes i alle sammenhenger. Slik verdsetting og kvantifisering vil igjen kunne gi gode verktøy i bekjempelsen av miljøkriminalitet. Verdsettingsarbeidet kan kobles sammen med straffesakskjeden og samarbeidet med tilsynsorganene.

Hvilke tall gir et riktig bilde av antall forbrytelser på miljøkriminalitetsområdet?

Med utgangspunkt i de feil og svakheter som finnes i STRASAK og de lovgivningstekniske og rettspolitiske punkter som er trukket frem ovenfor, vil tallene for miljøkriminalitetsforbrytelser pr. 2. tertial 2013 se ut som i tabellen under.

Tallgrunnlag Forbrytelser i år
Tabell – En forbrytelse å la alvorlig miljøkriminalitet forbli forseelser
Kommenterte STRASAK-tall fra POD, 2. tertial 2013 – MILJØ30 52
Korrigert for feil i STRASAK31 123
Inkludert kriminalitetstyper som burde ha vært utlistet under MILJØ32 433
Inkludert overtredelser som rettspolitisk utgjør forbrytelser og ikke forseelser33 1 516

Tallene gir store utslag og viser at skjult miljøkriminalitet ikke bare er vanskelig å avdekke – kriminalitetsstatistikken i seg selv er med på skjule den faktiske alvorlige miljøkrim­inalitetstilstanden.

Her ligger et stort forbedringspotensial som vil få ringvirkninger for det videre viktige arbeidet med å bekjempe miljøkriminalitet.

Miljøteamet til ØKOKRIM skal, på oppdrag fra Politidirektoratet, sørge for at STRASAK-statistikkgruppene for miljøkriminalitet holdes à jour med lovgivningen, jf. miljørundskrivet av 22. august 2008. Miljøteamet har ikke direkte tilgang til kodeverket og kan derfor bare foreslå endringer. Gjennom kontaktmøter og annen korrespondanse har det jevnlig vært tatt opp ulike forslag til endringer. Vi håper at gjennomgangen i denne artikkelen bidrar til ytterligere forbedringer, slik at det reelle miljøkriminalitetsbildet fremkommer i kriminalstatistikken.

Utviklingstrekk

Opphevelse av skillet mellom forbrytelse og forseelse – hva kommer i stedet?

Den nye straffeloven opererer ikke med et skille mellom forbrytelser og forseelser.

Dette er i seg selv et positivt utviklingstrekk, men endringen har latt vente på seg som følge av den manglende gjennomføringen av loven. Fra politisk hold foreligger nå signaler om at vi kan forvente en gjennomføring i løpet av sommeren 2015.34

Til tross for opphevelsen av skillet mellom forbrytelse og forseelse, bør man være oppmerksom på hvilken betydning dette får for kategoriseringen og prioriteringen av miljøkriminalitet fremover. Vil de tidligere forseelsene bare blir videreført i underkategoriserte grupper eller som «mindre alvorlig kriminalitet»?

Svaret på dette er ikke entydig. Ny straffelov oppstiller for eksempel, i § 16, vilkår om en strafferamme på ett år for at forsøk skal rammes. Ny straffelov hjelper dermed ikke på situasjonen når det gjelder forsøk på ulovlig transport av grensekryssende avfall, jf. avfallsforskriften § 19-7. Tilsvarende vil gjelde for andre miljøkriminalitetslover og -forskrifter som har lavere strafferamme enn ett år.

På andre områder retter ny straffelov opp mangler ved spesiallover som ikke har eksplisitt bestemmelse om medvirkning. Naturmangfoldloven § 75 er et eksempel.

I forhold til arbeidet med kodeverk og kriminalstatistikk er det avgjørende at man tar opphevelsen av skillet mellom forbrytelser og forseelser på alvor. Tallgrunnlaget må være riktig fra det tidspunktet lovendringen faktisk skjer og ikke fortsette i samme sporet som tidligere ut fra andre hensyn, etablert praksis e.l.

Sondringens betydning for påtalespørsmålet og organiseringen av miljøkrimarbeidet

Sondringen mellom forseelse og forbrytelse har hatt særlig betydning for påtalespørsmålet i miljøsaker. Etter opphevelse av skillet vil påtalespørsmålet fortsatt være av stor interesse.

Strafferammen i en straffebestemmelse er i seg selv en dårlig markør for hvor påtalekompetansen bør ligge. Dette ga også Riksadvokaten uttrykk for i sin høringsuttalelse til ny straffelov i 2002.35 Riksadvokaten henviste da til ordningen i Danmark, med anbefaling om en gjennomgang av særlovgivningen og straffeloven. Riksadvokaten tok til orde for at faglige forutsetninger bør avgjøre valget av nivå innenfor påtalemyndigheten hvorpåtalekompetansen bør ligge. Denne vurdering har like mye for seg i dag, særlig på miljøkriminalitetens område hvor opp mot 50 særlover er aktuelle med tilhørende forskrifter og implementering av EU- og internasjonalt regelverk.

Bekjempelse av miljøkriminalitet krever spesialkompetanse. Kombinasjonen av komplekse saker og underkategorisering som forseelse er sannsynlige årsaker til at politiet og påtalemyndigheten samlet sett ikke har fått den organisering og robusthet i tilnærmingen til miljø­kriminalitetsområdet som man kan ønske seg.

Forbedringspunkter som vil endre miljøkriminalitetsstatistikken

Feil i statistikkgrunnlaget: STRASAK må rettes opp

De påviste feilene i statistikken må rettes opp med «tilbakevirkende kraft» fra det tidspunktet de har ført til galt statistisk grunnlag. Det er avgjørende å få med seg de endringer som har skjedd for å sikre statistikkens langsiktighet, ellers har den liten verdi. Det samme gjelder fremover, når skillet mellom forbrytelser og forseelser oppheves.

IKT-verktøyet som ligger til grunn for kriminalstatistikken må bli bedre

Politiets og påtalemyndighetens tilgang til effektive IKT-verktøy er et tema for seg selv, men gjør seg ikke mindre gjeldende i bekjempelsen av miljøkriminalitet. Det bør tas en grundig gjennomgang av eksisterende kategorisering av miljøkriminalitet slik at denne blir oppdatert og presis i forhold til gjeldende regelverk og ansvar for både det indre og ytre miljø. IKT-systemene må være oppdaterte og gjøre det enkelt å kategorisere anmeldelser og saker på riktig måte.

Systematisk gjennomgang av spesiallovene på miljøkriminalitetsområdet er nødvendig

Flere av spesiallovene er utilstrekkelige eller utdaterte i forhold til det miljøområdet de skal beskytte. Det hadde vært av det gode å søke å gjøre en systematisk tilnærming til hvilke spesiallover som skal beskytte det indre og ytre miljø, med sikte på harmonisering og ivaretakelse av målsetninger og problemstillinger som går igjen. Flere av spesiallovene har for lave strafferammer som begrenser politiets handlingsrom og medfører at viktige saker blir nedprioritert.

Verktøy for å bekjempe organisert kriminalitet og ivareta internasjonale hensyn

På enkelte miljøkriminalitetsområder ser man at utviklingen går i retning av organiserte overtredelser med internasjonale forgreninger. Spesiallovene må da få strafferammer og åpne for verktøy som gjør politiet i stand til å bekjempe utviklingen. Miljøkriminalitet er et godt eksempel på en kriminalitetstype som har blitt mer kompleks, grensekryssende og organisert.

Miljøkriminalitet må fortsatt settes høyt på agendaen

Fordi miljøkriminalitet går utover fellesskapet og ofte ikke har en tydelig «for­nærmet», må bekjempelsen av denne krimina­litetstypen fortsatt settes høyt på agendaen. Relevante verktøy må utvikles. Det er positivt å se at bekjempelse av miljøkriminalitet fortsatt gis klar og god prioritering i Riksadvokatens prioriteringsrundskriv for 2014 og ligger innenfor «Hovedmål 1 – redusert krimina­litet» i disponeringsskrivet for politi-og lens­mannsetaten i 2014.

 

 

Noter

  1. http://riksadvokaten.no/filestore/Dokumenter/2014/Rundskrivnr12014.pdf
  2. https://www.politi.no/vedlegg/rapport/Vedlegg_1900.pdf
  3. http://lovdata.no/pro/#document/RPOD/avgjorelse/rpod-2008-8?searchResultContext=1070
  4. http://www.okokrim.no/oekokrims-trusselvurdering-2013-2014-saarbar-velferd
  5. http://www.unicri.it/topics/environmental/ – (United Nations Interregional Crime and Justice Research Institute)
  6. http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-15-2008-2009-/18.html?id=548763
  7. Rt. 2012 side 65 (Vest Tank), særlig premiss 120-125 og Rt. 2011 side 10 (Oftenes), særlig premiss 17-23
  8. https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_2300.pdf
  9. Rapport JUS065 – antall registrerte anmeldelser med gjerningssted i Norge sammenliknet med samme periode i fjor
  10. Statistikkgruppe 5701, 5702, 5703, 5704 og 5799
  11. http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere_utgaver/2_august_2008/artikler/norsk_natur_farvel
  12. Statistikkgruppe 5801, 5802, 5804, 5805, 5806 og 5899
  13. Statistikkgruppe 8519
  14. Ref. note 1 og 2
  15. Op. cit. note 3, punkt 2
  16. Op. cit. note 5, punkt 2.2 og 2.5
  17. http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-rapporter/Handlingsplan-mot-marhund/
  18. Op. cit. note 1, s. 20
  19. ØKOKRIM brev til Riksadvokaten 18. november 2010 og Riksadvokatens brev til Justisdepartementet 22. desember 2010
  20. Forskrift-2002-11-15-1276
  21. Se også http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2014/Mars-2014/Handel-med-truede-arter-oker/
  22. http://www.un.org/africarenewal/magazine/december-2013/elephants-are-latest-conflict-resource
  23. 8709 Ulovlig viltinnførsel
  24. Prosjekt miljøkriminalitet 2003, punkt 9.10.5
  25. http://www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Produkter-og-tjenester/Farlige-produkter1/
  26. ØKOKRIMS brev til Klima- og forurensningsdirektoratet 8. februar 2011
  27. Rådsforordning (EF) nr. 1013/2006 får i utgangspunktet anvendelse kun ved ulovlig import, eksport, transitt og overføringer mellom stater, se artikkel 33 og definisjonene i artikkel 2
  28. Op. cit. note 3
  29. Se mer om NOU 2013:10 – Naturens goder i artikkelen på side 21.
  30. Op. cit. note 5 – punkt 2.8
  31. Forbrytelser under kode 5701, 5702, 5704 (Plan og bygningsloven), 5801, 5802, 5804, 5805, 5806, 5899 (Naturmangfoldloven) og 8519 (Skogbruksloven) fra JUS065 per 2. tertial 2013 er lagt til de kommenterte STRASAK-tallene
  32. Forbrytelser under kode 5799 (Diversepost under plan og bygningsloven), 7899 (Svalbardmiljøloven), 5901 (Dyrevelferdsloven) og 8567 (Matloven) er lagt til
  33. Forseelser som burde vært kategorisert som forbrytelser er lagt til, herunder fra lover som burde ha vært utlistet under MILJØ 07 – kode 5201, 5202, 5203, 5204, 5205, 5208, 5209, 5210, 5299 (Viltloven), 5301, 5302, 5303, 5304, 5305, 5399 (Arbeidsmiljøloven), 5451, 5452, 5454, 5459, 5499 (Laksefiskeloven), 6201, 6202, 6204, 6205, 6206, 6207, 6208, 6209, 6210, 6211, 6212, 6213, 6214, 6299 (Forurensningsloven), 6601, 6602, 6604, 6605, 6609 (Kulturminneloven) 8517 (Produktkontrolloven), 8544 (Allmenngjøringsloven) og 8583 (Innførsle-/utførsleloven)
  34. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10122244
  35. Jf. NOU 2002: 4, kapittel 7.10, s. 190–191

Sist oppdatert 10/04/2014




PDF av nyeste Miljøkrim: