Hva kan Eurojust bidra med i saker om miljøkriminalitet?

Dette var det overordnede spørs-målet på møtet med tittelen «Towards an Enhanced Coordination of Environmental Crime Prosecutions across the EU: the Role of Eurojust», som ble arrangert i Haag 27.–28. november i fjor. Så godt som alle 27 medlemslandene deltok på møtet, de fleste med flere representanter.

Eurojustmøtet

Tekst: førstestatsadvokat Tarjei Istad, ØKOKRIM / tarjei.istad@politiet.no  //  Foto: Eurojust

Initiativtager til møtet var Leif Görts fra den svenske Eurojust-desken, og det var også han som ledet møtet. Møtet kom i stand etter at College of Eurojust hadde vedtatt et strategisk prosjekt om bekjempelse av miljøkriminalitet i april 2013. I sin innledning sa Görts at bakgrunnen for prosjektet og møtet var en antakelse om at mye alvorlig miljøkriminalitet er grensekryssende, samtidig som felles etterforsking og iretteføring kommer i stand i altfor liten grad. Videre synes innsats og tilnærming å variere mye mellom medlemsstatene.

Store ulikheter, felles utfordringer

Det siste ble bekreftet under gjennomgangen av spørreundersøkelsen som var gjennomført i forkant av møtet. Straffen for liknende lovbrudd kan variere fra noen tusen euro i bot i ett land til flere hundre tusen i et annet land. Noen stater setter mye inn på å stille fysiske personer til ansvar, andre nytter nesten utelukkende foretaksstraff. Et hett diskusjonstema i EU nå er om miljøkriminalitet skal kunne resultere i ubetinget fengsel eller ikke.

Det er mange som misunner Norge en sentral enhet som ØKOKRIM i innsatsen mot miljø­kriminalitet. Til gjengjeld har mange land en bedre utviklet organisasjon lokalt, særlig ved at det er utpekt statsadvokater med et særlig ansvar for området. I Sverige har man cirka 20 slike miljøstatsadvokater, hvorav tre deltok på dette møtet.

Selv om det er store ulikheter, er utfordringene felles. Miljøkriminalitet sees ikke på som en særlig alvorlig kriminalitetsform, og strafferammene er lave. Etterforsking krever ofte særlig kompetanse, noe politiet i liten grad har bygget opp. I mange saker er det behov for sakkyndighet, og det kan være vanskelig å påvise noen konkret skade på miljøet. Europol pekte på at ulovligheter gjerne skjer i ly av ellers lovlig virksomhet, og at alvorlig miljøkriminalitet ofte er en del av organisert kriminalitet med et klart vinningsmotiv, for eksempel på avfallsområdet. Til tross for alvoret i sakene er bevissikring vanskelig fordi det ofte krever ekspertise, og strafferammene gir små muligheter til bruk av utradisjonelle etterforskingsmetoder.

Joint Investigation Team

I slike saker kan Eurojust spille en viktig rolle. De ansatte der yter rask og velvillig hjelp, slik at man kan komme kjapt i gang med samarbeid med politi og påtalemyndighet i andre land. Det kan være enkle ting som å finne frem til rett politidistrikt og kontaktperson i vedkommende land eller sette opp et møte mellom etterforskere og jurister fra andre medlemsland. I en sak om avfallstransport satte Eurojust opp et videolinkmøte mellom ØKOKRIM og våre kolleger i Nederland, noe som fungerte meget godt og sparte oss for tid og reise.

I egnede saker kan Eurojust legge til rette for et Joint Investigation Team (JIT). En JIT er en koordinert etterforsking i flere land, hvor man kan sikre felles målsettinger om prioritet, fortløpende utveksling av bevis uten rettsanmodning og for eksempel ha felles aksjonsdager. En JIT opprettes for et begrenset tidsrom og med bestemte teamdeltakere fra politi og påtale i involverte land, og det forutsettes at det er iverksatt (skjult eller åpen) etterforsking i landene som deltar. Teamdeltakerne kan være samlokalisert, men vanligst er det at hver arbeider med sin del av saken fra hjemlandet mens man har løpende kontakt på e-post og telefon og heller møtes ved behov. Europol kan også ta del i en JIT. Europol og Eurojusts rolle er normalt koordinering, det er etterforskerne i de involverte landene som står for selve etterforskingen. En særlig fordel ved JIT er at Eurojust kan bidra til dekning av de merkostnadene det medfører at etterforskningen er grensekryssende, se nærmere under «JITs funding» på Eurojusts hjemmesider.

Norge meldte seg inn i påtalenettverk

I saker om grensekryssende miljøkriminalitet håndhever den enkelte stat ofte det samme EU/EØS-regelverket. Samtidig er det ikke så ofte den enkelte påtalejurist får en slik sak på bordet, heller ikke vi som kun jobber med miljø­kriminalitet. Det er følgelig et stort behov for å kunne utveksle erfaringer og mønsterpraksis uformelt og enkelt. Norge meldte seg derfor inn ​i ENPE (European Network of Prosecutors for the Environment) på møtet i Haag. Nettverket ble etablert i 2012 og ledes av Jonathan Robinson, Head of Legal Services and Resources, UK Environment Agency. Vi håper nettverket kan bli det verkstedet det er tenkt å være, og Norge vil bidra i så måte.

Storbritannia + Sverige + Finland + Eurojust = domfellelser

I arbeidsmøtet om handel med truede arter gikk Storbritannia gjennom en sak om eggrøveri med forgreninger til Sverige og Finland. Over 200 egg ble funnet på tiltaltes bopel. Han hadde et hemmelig rom bak en innfelt bokhylle som kunne svinges frem. Aktor i saken, Kate Fleming, redegjorde for bevis som det er verdt å se etter i liknende saker:

  • Tiltalte hadde ført en loggbok fra sine samlerturer.
  • Sammen med eggene lå det fjær fra den aktuelle fuglearten for å bevise art.
  • Tiltalte førte en katalog med datakort om hvert egg.
  • E-poster dokumenterte fortollinger, kjøp, priser osv.
  • Utstyr til å blåse og preparere egg, noe som viser at tiltalte hadde plukket egg selv.

Tiltalen gikk på handel med ulovlig ervervede egg. Straffen ble satt til 220 timer samfunnsstraff etter at tiltalte hadde erkjent straffskyld. Eggene ble tilbudt til museer og til utdanningsformål, og de som ikke ble tatt imot, ble destruert. Fleming understreket viktigheten av destruksjon, for det sender et klart signal om at eggene kun hører hjemme i vill natur og ikke er noe å ta vare på når de tatt ut av naturen.

Saken resulterte i straffesaker i Sverige og Finland også. I en koordinert ransaking fant man om lag 10 000 (!) egg hjemme hos den finske samleren, blant annet et meget verdifullt egg fra en fugl som ble erklært utryddet på 1600-tallet. Aktor i Finland, Jarmo Rintala, kunne fortelle at det er mulig å finne prislister som brukes i den illegale handelen.

Eurojust hjalp til med å etablere og finansiere en JIT i saken, noe alle involverte mente bidro meget positivt til resultatet. Saken er også et eksempel på at andre enn politietterforskere og påtalejurister kan delta i en JIT, da en ornitolog var med som ekspert og artsbestemte egg. Alle eggene måtte vurderes fordi flere var feilmerket hos tiltalte ettersom det er vanlig at eggsamlere lurer hverandre for å oppnå bedre pris.

Bruk Eurojust i miljøsaker

Eurojust har mye å bidra med i saker om miljøkriminalitet. ØKOKRIM setter stor pris på initiativet som er tatt. Vi vil bidra etter beste evne, og håper at lokalt politi i større grad benytter denne lett tilgjengelige muligheten i saker med forgreininger til utlandet. Det vil ofte finnes erfaring med bruk av Eurojust i politidistriktet fra for eksempel narkotikasaker.

Eurojusts fokus på miljøkriminalitet passer godt inn i bildet av et kriminalitetsområde som Europa virkelig har fått øynene opp for de siste årene, etter hvert som alvorlige saker om særlig avfallsdumping er blitt avdekket. EU-kommisjonen skal i gang med kontroll av medlemsstatenes gjennomføring av miljø­kriminalitetsdirektivet (direktiv 2008/99/EC om vern av miljøet ved strafferettslige bestemmelser), og miljøkriminalitet ligger godt an til å bli satsningsområde i Europol i 2015.

 

Les mer

Les mer om møtet og Eurojusts arbeid mot miljøkriminalitet i Eurojust News, Issue No. 10 2013, som er å finne på Eurojusts nettsider.


Sist oppdatert 10/04/2014




PDF av nyeste Miljøkrim: